Tunfisk til Rolls-Royce-pris

Verdens største tunfisk - makrellstørja - er havets Rolls-Royce, men har havnasjonen Norge oppfattet dette? Vi fangster 40 tonn av denne tunfisken og leverer den i bulk til nær hermetikkpris. Hadde vi i stedet etter alle kunstens regler slaktet en og en, kunne vi levert den til Rolls-Royce-pris og ikke til prisen for skrapmetall.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjørn-Steinar Sæther
Leserinnlegg:

Dette leserinnlegget stod på trykk i Fiskeribladet.no 28. februar 2017.

Verdens fiske skal være bærekraftig, og havnasjonen Norge skal være stolt av hvordan vi i samarbeid med våre naboland har forvaltet ressursene. Samtidig med riktig forvaltning må vi også videreutvikle fiskeriene slik at vi leverer enda bedre kvalitet som kan sikre fiskeriene god økonomisk bærekraft.

Fortjener respekt

Tore Hillersøy (skipper på kystnotfartøyet M/S Hillersøy) og mannskap fortjener vår respekt og beundring for å ha forsvart og opprettholdt våre historiske rettigheter til det storslåtte fiskeriet. De samme menneskene fortjener nå vår hjelp og støtte til å bringe nasjonen dit den hører til i internasjonale fiskerier, nemlig i kapteinstolen.

Organisasjonen ICAT har gjennom mange år greid å bygge opp tunfiskbestanden som gyter i Middelhavet, og som spiser seg stor og verdifull hos oss, til gamle høyder. Dette gjør at vi nå kan høste av den igjen. For alle fornybare ressurser gjelder regelen om at vi kan høste et visst volum hvert år hvis bestanden er stabil. Det er selvsagt knyttet kostnader til å fange og lagre fangstene levende og med optimal kvalitet.

Nofima har fulgt levendelagring av tunfisk i mer enn 20 år, og samarbeidet med aktører både i Middelhavet og Australia. Særlig i Australia var overgangen fra hermetikkindustrien til fangstbasert akvakultur stor. De var med rette stolte av at førstehåndsverdien som på kort tid økte fra kr 10 til kr 1000 kroner per kilo. Vi kan ikke forvente tilsvarende i Norge, men det er lov å håpe siden vår tunfisk har verdens beste forutsetninger.

Forsket på levendefangst

Nofima har forsket på levendefangst i mange år og vi har opparbeidet oss stor kunnskap som er overført til næringen. Med den kreativiteten og innovasjonsevnen som finnes, spesielt etter nedgangen i oljeprisene, er det rom for nytenking som kan hjelpe kaptein Hillersøy og andre.  Forskningsmiljøene i Australia lærte oss om sortering, fôring, slakting og produktutvikling. Hva kan vi hjelpe fiskerne med for å komme i posisjon? Svaret er logistikk.

La oss dele strategien i to: Tunfisken har gjennom sin historiske tilstedeværelse og årlige næringsvandring langs norskekysten vist at den trolig har de nødvendige biologiske forutsetninger til å bli en av våre nye oppdrettsarter. Da er det fornuftig å starte læringskurven gjennom levendelagring. Den kommer nok ikke til å gyte i våre farvann, men befruktede egg får vi fra Malta eller Sicilia. Og er det noe vi er verdensmestre til, så er det å produsere marin yngel.

Nofima med vårt nasjonale kompetansesenter for fangstbasert akvakultur og levende sjømat, jobber sammen med Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF), med å optimalisere kvaliteten på flere arter gjennom levende lagring slik det nå foreslås for tunfisk.

Ved også å tilpasse og implementere disse teknikkene på hyse (kolje), en søster av torsken som ikke tåler fangstbehandling like godt, regner vi med å øke førstehåndsverdien betydelig. Felles for disse strategiene er at det satses på ferske produkter gjennom hele året.

Havbruk og petro

Trinn to er å bruke de to andre pilarer i norsk kystnæring; nemlig havbruk- og petroindustrien. For å komme i skjul bak holmene på Bulandet med fangsten av tunfisk, må fisken taues i en 90-metring, en merdstørrelse som nå fases ut av havbruksnæringen. Vi kunne for eksempel tenke oss i dagens situasjon med lave døgnrater for supplyskip, at merden fraktes til feltet på et slikt skip. Det hadde vært svært interessant å få testet ut dette, og Nofima er sammen med Havforskningsinstituttet klar til å påta oss ansvaret for et forskningsprosjekt rundt dette.

Lykkes vi blir havnasjonen Norge en viktig aktør for sushi- og sashimimarkedet med mer enn laks – nemlig også med makrellstørje som råstoff. Topp kvalitet til Rolls-Royce-pris. Det er en havnasjon verdig!

 Fangstbasert akvakultur    Sjømatindustri  

Relatert innhold