Turid Synnøve Aas and colleagues have analysed sludge from three commercial hatcheries through an entire production year, resulting in precise knowledge about the content of the sludge. Foto: Terje Aamodt © Nofima.
Turid Synnøve Aas and colleagues have analysed sludge from three commercial hatcheries through an entire production year, resulting in precise knowledge about the content of the sludge. Foto: Terje Aamodt © Nofima.

Hva inneholder slam?

Slam er en utfordring i oppdrettsnæringen, og det blir stadig mer av det. Men kan vi snu det til en ressurs? Eller i det minste håndtere det optimalt i fremtiden? Da må vi vite hva det inneholder.

Kontaktperson
Portrettbilde av Turid Synnøve Aas
Turid Synnøve Aas

Forsker
Tlf.: +47 71 40 01 37
synnove.aas@nofima.no

Slam fra lukkede anlegg har sitt opphav fra fôret. Målet er at mest mulig av fôret skal bli til fisk.

Forskere i Nofima har karakterisert slam fra tre kommersielle settefiskanlegg gjennom ett produksjonsår. Dette gir presis kunnskap om hva slammet inneholder, og er nylig presentert i to rapporter om slam.

Denne kunnskapen kan myndigheter, leverandørindustri og oppdrettere bruke som basis for bedre forvaltning og bruk.

Energi, nitrogen og mineraler

Analysene fra de tre anleggene viser at slammet har et høyt innhold av energi, nitrogen og mineraler, blant annet fosfor. Kjennskap til sammensetningen er viktig for bruk av slammet både til plantegjødsel og til produksjon av biogass.

Innholdet av organiske miljøgifter er lavt og utgjør ikke noen miljørisiko for bruk i gjødsel. Derimot er innholdet av sink og kadmium en utfordring.

Slammet inneholder en relativt stor andel langkjedede fettsyrer. For biogassproduksjon er dette en utfordring, men det kan løses ved sambehandling med husdyrgjødsel eller annet avfall.

Forskerne har også laget en modell for beregning av mengde spillfôr i slammet basert på energiinnholdet. Denne modellen er spesielt nyttig når man skal omsette slammet til biogass eller plantegjødsel.

Hvordan minimere slamproduksjonen?

Slam fra lakseoppdrett har sin opprinnelse fra fôret, og målet er at mest mulig av det fôret som brukes skal bli til laks. Foto: Terje Aamodt © Nofima.

Slam fra lakseoppdrett har sin opprinnelse fra fôret, og målet er at mest mulig av det fôret som brukes skal bli til laks. Foto: Terje Aamodt © Nofima.

Med mer oppdrett på land er det ønskelig å redusere slammengden til et minimum. Forskningen peker på to hovedområder for å få til dette.

Det første er å unngå fôrspill. Men dette må gjøres uten å redusere fiskens vekst og helse.

Det andre er å fange opp fôrspill og gjødsel tidligst mulig i rørsystemet uten at partiklene går i oppløsning, og før de tar opp ekstra vann. Dette vil gjøre oppsamling av slammet mer effektiv, og redusere vannmengden i slammet.

Med økende slamproduksjon er det en solid innsats som må gjøres for å finne løsninger for bruk, men også å minimere produksjonen. Først og fremst ved å få enda mer av næringsstoffene fra fôr inn i fisken.

Samarbeidspartnere i prosjektet har vært Møreforskning, NIBIO og en rekke industripartnere. Prosjektet er finansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFF).

 

Bakgrunn:

I Norsk fiskeoppdrett nr 2, 2017, side 52-56, sto det fagartikkel med utdyping av temaet: Slam fra lakseoppdrett – fôret som ikke ble til laks.

Les også rapporten Karakterisering av slam fra tre kommersielle settefiskanlegg gjennom ett produksjonsår av Trine Ytrestøyl, Turid Synnøve Aas, Kristin Skei Nerdal og Gerd Marit Berge, 2016.

 Ernæring og fôrteknologi  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Forskningsanlegg
  • Filer og lenker
Forskningsstasjonen ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon. Foto: Kjell Merok / Nofima
 
Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Sunndalsøra

På dette landbaserte forskningsanlegget med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann, kan vi gjøre biologiske og teknologiske forsøk innen hele verdikjeden i havbruk.