Kvaliteten på torsk levert av kystflåten, er blitt bedre de siste årene, viser de ferskeste målingene fra Nofimas fangstskaderegistrering. Bildet viser Nofima-forskerne Sjurdur Joensen (venstre), Torbjørn Tobiassen og Leif Akse (pensjonert) som sjekker kvaliteten på fisken ved Båtsfjordbruket i 2014. Foto: Inge Wahl/Nofima

Bedret kvalitet på torsk levert av kystflåten

Leserinnlegg:

Kvaliteten på torsk levert av kystflåten, er blitt bedre de siste årene. Det viser de ferskeste målingene fra Nofimas fangstskaderegistrering, skriver Sjurdur Joensen, seniorforsker, Torbjørn Tobiassen, forsker og Bent Dreyer, forskningssjef i Nofima.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sjurdur Joensen
Sjurdur Joensen

Seniorforsker
Tlf.: +47 900 62 237
sjurdur.joensen@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Torbjørn I Tobiassen
Kontaktperson
Portrettbilde av Bent Magne Dreyer
Bent Magne Dreyer

Forskningssjef
Tlf.: +47 992 76 715
bent.dreyer@nofima.no

Leserinnlegg:

Dette innlegget stod på trykk i Fiskeribladet fredag 24. februar 2017.

Nofima har i flere år gjennomført fangstskaderegistreringer – hvor kvaliteten på torsk registreres ved levering. Tendensen er at kvaliteten er blitt bedre de senere årene.

65 prosent har god kvalitet

Våre ferskeste målinger fra 2016 er ennå ikke rapportert, men er lagt til grunn for beregningene, som viser at omkring 65 prosent av torsken kan betegnes å ha god kvalitet, 10 prosent har redusert kvalitet, og 25 prosent har dårlig kvalitet.

Altså er det mulig å forbedre kvaliteten ytterligere, men den er nok ikke så dårlig som en har fått inntrykk av gjennom den offentlige debatten de siste ukene. Mange, både på hav og land, legger sin ære i å levere høykvalitetsprodukter.

Målingene til Nofima viser altså at kvaliteten på torsk er blitt bedre de siste årene. Både snurrevadfisk, juksafisk og linefisk er kommet bedre ut i de ferskeste målingene.

Dårlig kvalitet definerer vi som alvorlige feil i loinsområdet – «indrefileten» – på fisken. Den mest typiske feilen er mye blod i muskelen grunnet manglende bløgging eller at fisken er død før bløgging. Det medfører at fiskemuskelen er rød – i stedet for hvit, som en innbydende fiskefilet skal være.

Tre forhold

Fangsting av fisk må nødvendigvis kunne gi noen feil på fisken. Blodfeil er den store utfordringen og tre forhold påvirker:

  • Redskap. Både redskapstype og bruken av denne vil påvirke kvaliteten på torsken.
  • Fangststørrelse. Det er vist sammenheng mellom store fangster og dårlig kvalitet.
  • Bløgging. Den vanligste feilen er dårlig blodtømming. Dette kan skyldes dårlig eller sen bløgging. Men det kan også komme av at fangsten er for stor eller at fisken dør i redskap, eller om bord før bløgging.

Det er åpenbart også slik at naturlige variasjoner vil påvirke kvaliteten. Værforhold og strøm vil alltid gi en variasjon i kvaliteten. Og når torsken har overskudd på næring – går i sild – er det vanskeligere å opprettholde god kvalitet.

Ytterligere forbedring

Kvalitetsarbeidet er viktig. Våre funn tyder på at det har blitt bedre i seinere år. Hva kan da gjøres for å heve kvaliteten på torsken ytterligere? Våre forslag er følgende:

  • Sette maksimale fangststørrelser/leveranser per døgn for hvert fartøy. Fartøy godkjennes for en øvre mengde fisk som kan tas per hal/døgn.
  • Fortsette kvalitetsarbeidet med forbedring av linje om bord. Styr flyt av fisken, slik at fisken kan bedøves, bløgges og kjøles fortløpende.
  • Videreføre arbeidet med skånsom redskapsbruk, fangstbegrensinger i redskapen og skånsom ombordtaking.
  • Maskinell bedømming og kvalitetssortering ved leveranse. Maskinell måling av kvaliteten vil avhjelpe de vanskelige diskusjonene på brygga om hva som er god og dårlig kvalitet.
  • Pris etter kvalitet.

Til slutt: Ikke all reduksjon i kvalitet skyldes næringens aktører.  Været har vært dårlig i januar og torsken har beitet tungt på silda. Dette er forhold som påvirker kvaliteten negativt.

 Næringsøkonomi    Sjømatindustri  

Relatert innhold