- Det er verdt å merke seg at så godt som alle ikke-optimale matvarer kan selges dersom forbrukerne føler at de får et stort nok prisavslag, sier forsker Valérie Lengard Almli.

Dette eplet er for stygt!

Ville du kjøpt et klemskadet eple? Ikke? Hva med å spise det hvis det ligger på fruktfatet hjemme? Hva med å kjøpe en klemskadet juicekartong? En kjekspakke med noen knuste kjeks? Eller en agurk bøyd i en halvsirkel? Eller melk og yoghurt som går ut på dato i dag?

Kontaktperson
Portrettbilde av Valérie Lengard Almli
Valérie Lengard Almli

Seniorforsker
Tlf.: +47 911 66 405
valerie.lengard@nofima.no

Forskere fra flere europeiske forskningsinstitutt har sett på hva som skal til for å få forbrukere til å velge de ikke-optimale matvarene. Et viktig grep for å redusere matsvinn.

­- Det er verdt å merke seg at så godt som alle ikke-optimale matvarer kan selges dersom forbrukerne føler at de får et stort nok prisavslag, sier forsker Valérie Lengard Almli. Hun er Nofimas representant i EU-prosjektet COSUS. Prosjektet koordineres av Marije Oostindjer ved NMBU.

Over 4000 forbrukere fra fem nord-europeiske land

Forskerne har via nettbaserte undersøkelser kartlagt hva som skal til for å velge for eksempel et klemskadet eple eller melk med best før dato i går (hjemme) eller i dag (på butikken). De spurte 4214 forbrukerne fra Danmark, Nederland, Norge, Sverige og Tyskland hva de ville valgt i butikken og hva de ville valgt hjemme hos seg selv.

Forskerne kartla i tillegg en rekke andre fakta om forbrukerne. Demografiske forhold som alder, kjønn, sivilstatus, familiestørrelse, utdanning, yrke og inntekt. Samt personlighetstrekk, som hvorvidt de er egoistiske eller altruistiske og mer verdiorienterte forhold, som miljøbevisst og om forbrukerne var aktive i en miljøorganisasjon, hvilket forhold de har til matsvinn, om de lager og handler mat selv.

Hvorvidt forbrukerne velger ikke-optimale matvarer avhenger av hva slags «skade» det er snakk om. Agurker med bøy, skader på emballasje eller yoghurt med dagens som best før dato er varer ganske mange kan tenke seg å kjøpe, mens klemskadede epler gjerne blir liggende igjen i fruktdisken. Pakker med knuste kjeks frister heller ikke noe særlig.

Forbrukerne er mindre kresne hjemme

Hjemme hos seg selv er det greit for over 40 prosent av forbrukerne å velge melk eller yoghurt som akkurat har passert best-føre-datoen. Det klemskadede eplet frister ikke hjemme heller, bare drøyt 20 prosent av forbrukerne velger dette.

Det er flere nederlendere og nordmenn, og flere unge som velger de ikke-optimale matvarene. Naturlig nok var det også flere av respondentene som mener at matsvinn er et alvorlig problem som valgte de ikke-optimale matvarene. Det samme gjaldt for forbrukerne som ofte handler og lager mat.

Klemskadede epler trenger størst prisavslag

Det er ikke så viktig med rabatt på bøyde agurker eller bulkede juicekartonger. Mens kjekspakker med noen knuste kjeks og melk eller yoghurt med best-føre dato samme dag, krever en viss rabatt. Det klemskadede eplet er imidlertid den varen som trenger den høyeste rabatten for å utløse salg, og det er eplet som først blir kastet i hjemmene.

Dansker og nederlendere er mest opptatt av å få rabatt på ikke-optimale matvarer. Kvinner og personer mellom 60-70 år likeså.

– Våre funn viser at det er et salgspotensiale for ikke-optimale matvarer spesielt til matlagingsinteresserte og miljøbevisste forbrukere. Dette kan ha positiv påvirkning mot matsvinn hos produsenter og i butikkene rundt omkring i Europa, avslutter Valérie Lengard Almli.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Les mer om: