Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

Skal det være en norsk åkerburger med havre og quinoa?

Kronikk

Hva skal vi spise i fremtiden, og hvordan bør vi utvikle matproduksjonen vår slik at vi sørger for nok, sunn, trygg og bærekraftig mat til verdens voksende befolkning?

Kontaktperson
Portrettbilde av Astrid Nilsson
Astrid Nilsson

Seniorforsker
Tlf.: +47 901 27 672
astrid.nilsson@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Anne Kjersti Uhlen
Anne Kjersti Uhlen

Forsker, bistill.
Tlf.: +47 64 97 02 82
anne.kjersti.uhlen@nofima.no

Et viktig tiltak vil være å basere kostholdet på en høy andel råstoff fra planter; i tråd med det grønne skiftet og ønsket om grønn verdiskaping.

Vi bør spise mer av proteinrike planter. Det er bra for helsen og kloden – og kan bli god butikk for matprodusentene.

Spiser mer vegetarmat

Vi ser en økende bevissthet hos forbrukergrupper i Europa og i Norge som ønsker et mer vegetarisk kosthold.

I Norge er det rundt tre prosent vegetarianere, og rundt 20 prosent sier de er interessert i vegetarisk mat, ifølge Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Noen blir veganere, andre vegetarianere, mens en økende gruppe blir fleksitarianere, det vil si de reduserer kjøttinntaket uten å kutte det helt ut. Stadig flere nordmenn ønsker å begrense kjøttinntaket.

Henger etter

Tilgjengeligheten av gode norske kjøttfrie alternativer er imidlertid nesten fraværende. Til tross for at produkter basert på proteinholdige planter er et av de viktigste utviklingstrekkene i det globale kostholdet, henger norske matprodusenter etter. Skal de lykkes med å etablere seg i dette markedet, må arbeidet starte nå.

Store matvarekjeder møter forbrukernes ønske om mer vegetarmat ved å importere proteinholdige planteprodukter utviklet og produsert av utenlandske aktører.

Ved hjelp av ny teknologi lages produkter med utseende, konsistens og smak som minner om kylling- eller svinekjøtt. Her har man lykkes i å omskape proteinholdige planter til vegetarprodukter med god ernæringsverdi som smaker godt og gir god metthetsfølelse.

Erter og åkerbønner

I matbutikkene ser vi mange hyllemeter med hermetiserte kikerter, linser og mange ulike typer av bønner. Disse er som regel importert, men det norske landbruket kan produsere alternative proteinvekster som erter og åkerbønner. De dyrkes i Norge i dag og blir brukt til fôr, med unntak av en viss produksjon av frosne grønne erter.

Det er muligheter for verdiskaping, både hos bonden og hos norsk næringsmiddelindustri, ved å satse på dyrking av slike belgvekster til mat. Disse vekstene vil gi økt mangfold i områder som i dag har ensidig kornproduksjon, og det gir positive synergier både for bonden og for miljøet.

Havre og teknologi

Havre er en annen vekst som har et uutnyttet potensiale, og som er godt tilpasset det norske klimaet.

Proteiner fra havre egner seg svært godt til mat, og med moderne teknologi kan det produseres høyproteiningredienser fra havre som kan tilsettes i mange ulike matprodukter.

Havre, erter og åkerbønner er altså noen eksempler på egnede plantevekster som norsk landbruk og matindustri kan utnytte bedre. Quinoa og bokhvete, som i mange sammenhenger kommer høyt opp på listen over næringsinnhold, kan også dyrkes i Norge dersom det satses på dette. Nå gjelder det å utnytte mulighetene.

Muligheter for innovasjon

Næringsmiddelbedrifter i Europa tar i bruk ny teknologi for å kunne produsere både nye produkter og ingredienser basert på planteprotein. Teknologien gjør det mulig å anrike proteiner fra mel av ulike typer korn og frø gjennom energieffektive metoder for tørrfraksjonering, altså maling og luftsortering kombinert med sikting. Målet er å produsere høyproteiningredienser fra planter.

Det finnes også teknologi som kan teksturere protein. Dette betyr at man gir planteproteinene en annen struktur og konsistens, slik at maten blir bedre å spise.

En slik prosess kan for eksempel gi en plantebasert burger en konsistens som ligner på en burger med kjøtt.

Det er også teknologi som kan gi produkter basert på planteprotein bedre sensoriske egenskaper – altså endre hvordan maten oppleves, for eksempel hvordan den lukter, smaker eller ser ut. Dette er to eksempler på kunnskapsbaserte teknologier det kan bli viktig for norsk næringsmiddelindustri å ta i bruk og videreutvikle.

Viktig med god smak

Slik verdiskaping kan også gjøres i Norge. Vi har gode forutsetninger for å produsere aktuelle proteinrike planter med høy kvalitet for denne voksende forbrukergruppen.

Men: For å få til en endring i det norske kostholdet er vi avhengige av at produktene faller i smak hos forbrukerne. De færreste vil legge om kostholdet bare fordi det er sunt eller bra for planeten. Maten må fortsatt smake godt, være variert og ha en god konsistens.

Norske matprodusenter må derfor utvikle ingredienser og produkter som retter seg inn mot det norske markedet. Vi trenger nye matvarer som treffer en nerve og et markedssegment blant de norske forbrukerne.

Hvem vet – kanskje er det snart en deilig «norgesburger» eller «åkerburger» basert på norsk havreprotein og quinoa som står på menyen når du spiser middag eller går på restaurant?

Dette er utdrag fra en kronikk som først sto  på trykk i  Aftenposten Viten, 6. desember 2016.

 Mat og helse    Råvare og prosess  

Les mer om:

Relatert innhold