Prosjektleder Ann-Magnhild Solås og kolleger setter naturens goder langs kysten på dagsorden.
Prosjektleder Ann-Magnhild Solås og kolleger setter naturens goder langs kysten på dagsorden. Foto: Lars Åke Andersen © Nofima

Kysten: Hvilke verdier finnes – og hvordan tar vi vare på dem?

Mange av godene mennesker får fra naturen er ubetalelige. Andre utgjør store pengeverdier. Hvordan måler man alle verdiene når det skal lages planer for forvaltning av kystsonen? Og ut fra hvilke kriterier prioriterer man mellom ulike interesser?

Kontaktperson
Portrettbilde av Ann-Magnhild Solås

Mat og drikke, næringsareal, mineraler og energi. Men også opplevelse, aktivitet og sjelefred. Naturgodene er mange og varierte. Interessene blant aktører kan være ulike og kryssende og maktforholdet mellom de ulike interessene skjevt. I det nylig oppstartede forskningsprosjektet Coreplan, skal forskerne finne ut hvordan myndighetene kan ta hensyn til verdien av naturgodene, og på best måte ivareta de ulike interessene, når de skal forvalte kysten vår. Det sentrale er hvordan man prioriterer mellom ulike interesser der det er motstrid.

Verktøy for planlegging

Norges forskningsråd slår fast at den norske kystsonen både er vårt felles eie, og arena for ulike næringsinteresser. Forskningsrådet inviterte våren 2015 til forskning som kan bidra til mer helhetlig og bærekraftig arealforvaltning av kystsonen, der ulike hensyn ivaretas.

Sammen med NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning, UiT – Norges arktiske universitet ved Norges fiskerihøgskole og Senter for samiske studier og University of Ottawa i Canada, er forskerne i Nofima derfor nå i gang med å lete etter gode verktøy for kystsoneplanlegging. Arbeidet i Coreplan ledes av Nofima-forsker Ann-Magnhild Solås.

– Målet er å bidra til å gjøre kystsoneplanlegging i Norge bedre, sier prosjektlederen.

Det skal forskerne etter planen få til gjennom å undersøke mulige forvaltningsinstrumenter eller styringsverktøy som styrer samfunns- og næringsaktørene i ønsket retning.

– Naturen i seg selv kan ikke forvaltes, men de som lever av og i naturen, kan styres. Ressursforvaltning dreier seg derfor om å styre menneskers atferd, sier Ann-Magnhild Solås.

Økosystemtjenester

Et viktig begrep i prosjektet er «økosystemtjenester». Med det menes altså de godene menneskene får fra naturen – for eksempel matforsyning, drikkevann, opplevelser i naturen og glede av naturen.

– Poenget med dette begrepet er å synliggjøre at naturen – i tillegg til å ha en egenverdi –  bidrar med helt konkrete tjenester som har en verdi for oss. Noen av disse kan man vurdere verdien av, mens andre – som eksempelvis ulike kulturelle goder – vil kunne være vanskelig eller etisk betenkelig å sette en verdi på, sier Solås.

Styringsinstrumenter finnes allerede i form av tillatelser i havbruksnæringen og kvoter i fiskeriene.

– Vi vil nå undersøke om de metodene som finnes for å kartlegge og verdivurdere økosystemtjenester også kan være nyttige verktøy i kystsoneplanlegging og forvaltning av ressursene i kystsonen, sier prosjektlederen.

Som eksempel skal forskerne undersøke kystsoneforvaltning og kystsoneplanlegging i Troms og Hordaland, og i British Columbia i Canada.

– Vi vil finne ut hvordan et system for kartlegging og verdifastsetting av økosystemtjenester vil passe inn i de forvaltningsmodellene som allerede finnes, forklarer Ann-Magnhild Solås.

Maktforholdet

I Norge er ansvaret for planlegging i kystsonen fordelt på tre plannivå:

  • Kommune
  • Fylke
  • Nasjonalt

Hvem er det som bestemmer hva og hvem har siste ord?

Historisk har det dessuten skjedd en utvikling der private har fått eksklusive rettigheter til kystareal, for eksempel oppdrettslokaliteter, gruvedeponier eller rettigheter til fiske. Disse kan omsettes, og prisen sier helt konkret hva verdien av disse økosystemtjenestene er. Sjelefred, naturopplevelse eller naturturisme kan ikke verdisettes på samme måte.

Så hvordan kan disse vektes i plansammenheng?

Maktforholdet i planprosessene er også interessant. I noen tilfeller kan interessemotstandere ha svært ulik tilgang til ressurser.

Gir det skjeve styrkeforholdet utslag i planprosessene?

– Det er mange interessante og kompliserte spørsmål å jobbe med i dette prosjektet, slår forskeren fast.

Klimaendringer

Klimaendringer er også forhold som kan komplisere planlegging og forvaltning i kystsonen.

Effekter av klimaendringer kan være høyere vannstand, erosjon og mer ekstremvær. Dette fører til økt risiko for skade på bosetning, infrastruktur, kulturminner og næringsinstallasjoner i kystsonen. Klimaendringer vil påvirke både økosystemene og habitater – leveområder for ulike arter – langs kysten.

– Klimaendringer vil komplisere planlegging og forvaltning ytterligere og vil derfor naturligvis måtte tas hensyn til i framtidige forvaltningsinstrumenter, sier Ann-Magnhild Solås.

Fem av Nofimas forskere er involvert i det nylig oppstartede forskningsprosjektet som skal være avsluttet i 2018.

– Store verdier, overlappende ansvarsforhold og kryssende interesser gjør at kystsoneplanlegging i dag er en krevende øvelse. Vi har behov for bedre og mer effektiv planlegging, slår forskeren fast.

 

 Næringsokonomi  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Prosjekter