Nofimasensoriker Mads Erling Pedersen blir her intervjuet av konferansier Linda Roalstad, kjent fra «Hele Norge baker». Foto: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Forskergrøten – ekstra sunn og ekstra mettende

Nofimaforskere jobber mye med korn – med sunne kornsortene som egner seg godt for det norske klimaet. I NM i graut deltok Nofima med Forskergrøten, og i den brukes bare råvarer som Nofima har forsket på gjennom flere år, så grøten er ekstra mettende og ekstra sunn.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bente Kirkhus
Bente Kirkhus

Seniorforsker
Tlf.: +47 900 36 851
bente.kirkhus@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Mads Erling Pedersen
Kontaktperson
Portrettbilde av Grethe Iren Andersen Borge
Kontaktperson
Portrettbilde av Berit Karoline Martinsen

Kornblandingen som blir brukt i grøten er nøye valgt ut. I den finnes blant annet fiber fra både havre og hvete. Det er heller ikke tilfeldighetene som styrer valget av topping. Honningsmarinert grønnkål og tindvedbær sørger for rikelig tilskudd av blant annet vitaminer og antioksidanter.

Havremel metter mer enn havreflak

Nofimasensoriker Mads Erling Pedersen representerte Nofima i NM i Graut.

Nofimasensoriker Mads Erling Pedersen representerte Nofima i NM i Graut. Foto: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Nofimaforskerne har undersøkt hvilke komponenter som gjør at vi kjenner oss mette når vi spiser havre, og hvilke komponenter som kan regulere blodsukker og redusere blodtrykk. De har funnet at vi kjenner oss mettere etter å ha spist grøt der fiberen er gjort mer tilgjengelig, noe som gjør grøten mer tyktflytende i tarmen.

Fiber er en viktig grunn til hvorfor kostrådene anbefaler oss å spise grove kornprodukter. Det er for eksempel bevist at beta-glukan, en fiber i havre og bygg, har positive helseeffekter, som å senke kolesterolet. Forskerne har funnet at jo større beta-glukanmolekylene er desto bedre virker de.

Grønnkål = supermat

I laboratoriene hos Nofima er det gjort mye forskning på grønnkål, og grunnen til at forskerne har valgt seg nettopp grønnkålen som forskningsobjekt er fordi den inneholder et veldig bredt spekter og høye mengder av sunne plantestoffer som finnes i mindre omfang i andre grønnsaker. Andre studier har også vist at det er komponenter i grønnsaker som kan stimulere metthet.

Forskerne har blant annet funnet ut at både fersk og varmebehandlet grønnkål hemmer vekst av tarmkreftceller i laboratorieforsøk, hvilket betyr at den kan være gunstig for god tarmhelse.

Tindved = superbær

Tindved inneholder mye vitamin C, opptil tre ganger så mye som i appelsin. Med det er ikke bare vitamin C som gjør tindvedbærene så supersunne. De har også et høyt innhold av antioksidanter, vitamin E, gunstige fettsyrer og ikke minst vitamin A i form av karotenoider som også finnes i gulrot og gir bærene deres oransjegule farge.

Gjennom prosjektet «Innovative bærprodukter med helseprofil av svarthyll og tindved» har Nofima og Njæs Næringsutvikling sett på blant annet prosessering og dyrking. Nå er det plantet ut egne felt med ulike sorter Tindved, og bruksområdene er mange.

Hard konkurranse

De tre dommerne, BKLFs Gunnar Bakke, Statsbudeie Bodil Nordjorde og Anne Karine Statle fra Lofoten Mat, ser frem til å smake på grøtene.

De tre dommerne, BKLFs Gunnar Bakke, Statsbudeie Bodil Nordjorde og Anne Karine Statle fra Lofoten Mat, ser frem til å smake på grøtene. Foto: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Verdens første NM i Graut gikk av stabelen under Dyrskun, som sammen med Bygdekvinnelaget, Nofima og Opplysningskontoret for Melk stod for arrangementet.

Totalt av det 16 deltakere som knivet om seierne i de tre klassene:
– tradisjonell grøt kokt på vann
– tradisjonell grøt kokt på melk
– nyskapende grøt/festgrøt.

Nofimas Forskergrøt deltok naturlig nok i klassen Nyskapende grøt/festgrøt, og til tross for at Forskergrøten fikk mye oppmerksomhet fra så vel publikum som de andre deltakerne, nådde den ikke helt opp i den harde konkurransen. Dommerpanelet, bestående av BKLFs Gunnar Bakke, Statsbudeie Bodil Nordjorde og Anne Karine Statle fra Lofoten Mat, mente grøten til Laila Røsholt Rød fra Lardal og Andebu Bygdekvinnelag var den mest nyskapende. Hun stakk også av med seieren i klassen «tradisjonell grøt kokt på melk». Mens Bjørg Nordbø fra Åmotsdal hadde det beste vassgrauten, og fikk i tillegg den gjeveste prisen Årets Grautgrams.

Tiden er inne for nye mettende grøtinnovasjoner

Nofima stilte også med en vassgraut, og oppskriften var hentet fra Kokebok for alle som deles ut på landets skoler og i blant serveres som skolemat i Rissa kommune.

Både i forskningen og i NM i Graut er nøyaktighet en dyd.

Både i forskningen og i NM i Graut er nøyaktighet en dyd. Foto: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Metthetsstudiene med ulike kornblandinger har blitt gjennomført i prosjektet Oatmet, finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Gjennom prosjektet har forskerne funnet ut hvilke komponenter som gjør oss mette når vi spiser havre. Det var nettopp disse komponentene som var ingrediensene i Forskergrøten. Neste steg er å jobbe videre med å utvikle kommersielle produkter basert på funnene.

Forskningen på Tindved og grønnkål er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri og Norges forskningsråd.

 Mat og helse    Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Les mer om:

Relatert innhold