15 February 2016, Rome, Italy - FAO International Symposium on “The Role of Agricultural Biotechnologies in Sustainable Food Systems and Nutrition”, Opening Session. FAO headquarters (Green room).

Tre måter å tilpasse verdens fiskeoppdrett til klimaendringer

Ifølge FAO har klimaendringer allerede begynt å påvirke akvakultur. Om oppdrettere verden over kan tilpasse seg, kan endringene by på muligheter. På en FAO-konferanse nylig presenterte Nofima-forsker Panya Sae-Lim tre nøkkelstrategier hvor avlsprogram kan brukes til å tilpasse oppdrettsfisk til klimaendringer.

Kontaktperson
Portrettbilde av Panya Sae-Lim
Panya Sae-Lim

Forsker
Tlf.: +66 95 529 5099
panya.sae-lim@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Ingrid Olesen
Ingrid Olesen

Forskningssjef
Tlf.: +47 976 94 098
ingrid.olesen@nofima.no

Men hva er et avlsprogram egentlig? I et avlsprogram er poenget å systematisk forbedre enkelte viktige egenskaper hos oppdrettsarten. Ved å velge ut de individene med best gener for egenskapene, til å være foreldre til neste generasjon oppdrettsfisk, forbedres disse viktige egenskapene for hver generasjon.

Eksempler på aktuelle egenskaper kan være bedre vekst, sykdomsmotstand eller filetkvalitet. Det kan også være evnen til å tåle høy eller lav vanntemperatur. I et veldrevet avlsprogram hindres også innavl.

Tema for FAO-konferansen som ble arrangert 15.-17. februar, var hvordan verden ved hjelp av bioteknologi kan øke matsikkerheten og redusere fattigdom hos en voksende befolkning i en tid med klimaendringer. Strategiene Sae-Lim presenterte der, er en del resultatene av et langsiktig samarbeid mellom Nofima i Norge, Wageningen University i Nederland og Natural Resources Institute Finland (LUKE).

De tre strategiene

Dr. Panya Sae-Lim i Nofima presenterte visjonsdokumentet ” Selective breeding in aquaculture for future environments under climate change” for FAO i Roma i februar. Foto: FAO.

Dr. Panya Sae-Lim i Nofima presenterte visjonsdokumentet ” Selective breeding in aquaculture for future environments under climate change” for FAO i Roma. Foto: FAO.

De tre nøkkelstrategiene forskerne har identifisert, er:

  1. Robusthet vil bli en nøkkelegenskap i oppdrett. Med det menes at fisk er mindre sårbare for nye sykdommer og parasitter, mens de samtidig trives i et bredt spekter av oppdrettsmiljø som for eksempel ulike vanntemperaturer.
  2. Egenskapene som maksimerer produksjonsutbytte og samtidig minimerer miljøbelastninger, vil bli mer effektivt forbedret gjennom videre utvikling av seleksjonsprogram. Flere av egenskapene som er relatert til ressursutnytting og robusthet, kan for eksempel forbedres gjennom nye verktøy som utnytter den raskt voksende genominformasjonen.
  3. Oppdrettere må i større grad ta i bruk genetisk forbedrede stammer som ikke er innavlet.

Med god organisering og distribusjon av avlsmateriale til oppdrettere, kan disse strategiene gjøre både småskala og storskala fiskeoppdrett i utviklingsland mer produktivt og lønnsomt. Det forutsetter selvsagt etablering og drift av seleksjonsprogram for oppdrettsartene. Ingrid Olesen er forskningssjef i avl og genetikk i Nofima, og hun intervjuet ulike beslutningstakere i oppdrettsnæringa i Sørøst-Asia i en pilotstudie fra 2012:

‒ Dessverre er det altfor få oppdrettere globalt som har tilgang til genetisk forbedret yngel for oppdrett. Jeg mener at veldrevne avlsprogram er en forutsetning for å kunne drive bærekraftig fiskeoppdrett, sier Olesen.

Det er fremdeles en liten del (10%) av verdens akvakultur som er basert på genetisk forbedrede arter selv om det er vist at bruk av genetisk forbedret materiale vil gi bedre ressursutnyttelse, produktkvalitet og dyrevelferd.

Fiskeoppdrett kan redusere fattigdom

‒ En stor del av produksjonen foregår i utviklingsland, og det er samtidig potensiale for å øke produksjonen og selvforsyningen av fisk i flere land i Afrika. Derfor er det gledelig at Utenriksdepartementet har iverksatt programmet Fisk for utvikling, fortsetter Olesen.

Fisk for utvikling har som mål å bekjempe fattigdom gjennom matsikkerhet, bærekraftig forvaltning og lønnsom næringsvirksomhet. Her har Nofima og partnere tatt initiativ med for eksempel The Norway Ghana Tilapia Initiative (NORGHATI).

Et godt eksempel på et vellykket avlsprogram som har levert genetisk forbedret tilapiayngel til et stort antall små oppdrettere, finner vi i Vietnam. Nofima-forskere har vært sentrale i dette avlsarbeidet. Se film av Norad:

Arbeidet til Panya Sae-Lim er finansiert av Norges Forskningsråd.

Om klimaendringer og fiskeoppdrett
  • Klimaendringer som kan få effekt for fiskeoppdrett, er global oppvarming, høyere havnivå, endringer i havets produktivitet, knapphet på ferskvann og mer ekstreme værfenomener.
  • I tropiske områder foregår en stor del av produksjon av fisk i små familiedrevne oppdrettsanlegg.
  • Andel fisk, skalldyr og skjell på markedet som stammer fra oppdrett globalt økte fra ca 4 % i 1970 til 42 % i 2012. Resten kommer fra fiskeri.
  • 10 % av verdens akvakultur er basert på organismer fra familiebaserte seleksjonsprogram
  • Et av FNs 17 bærekraftsmål er å sikre bærekraftig forbruk og produksjon: «Bærekraftig produksjon innebærer å minske ressursbruk, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når en lager en vare. På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer, og øke livskvaliten til mennesker på jorda.”

Kilder:

  • “Climate change and aquaculture: potential impacts, adaptation and mitigation”, de Silva et al 2009.
  • “Can the Global Adoption of Genetically Improved Farmed Fish Increase Beyond 10%, and How?”,
  • Olesen et al 2015.
  • FNs bærekraftsmål: http://www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal/Ansvarlig-forbruk-og-produksjon
  • “The importance of selective breeding in aquaculture to meet future demands for animal protein: A review”, Gjedrem et al 2012.

 Avl og genetikk  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Filer og lenker