Norske myndigheter og industri har en gyllen anledning til å lage totalt bærekraftig industri av levende snøkrabber, sier Nofima-forskere.
Norske myndigheter og industri har en gyllen anledning til å lage totalt bærekraftig industri av levende snøkrabber, sier Nofima-forskere. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen © Nofima

Snøkrabbe kan bli bærekraft-vinner

På bakgrunn av forskning på hele snøkrabbens ferd fra fangst til marked, mener Nofima-forskere tidspunktet nå er ideelt for å skape en totalt bærekraftig snøkrabbeindustri.

Kontaktperson
Portrettbilde av Ragnhild Dragøy Whitaker
Kontaktperson
Portrettbilde av Sten Ivar Siikavuopio
Sten Ivar Siikavuopio

Seniorforsker
Tlf.: +47 976 98 241
sten.siikavuopio@nofima.no

– Alle relevante instanser må nå kjenne sin besøkelsestid. Snøkrabbefisket er i ferd med å skyte fart for fullt, og vi har en unik mulighet til å innrette næringen slik at den blir bærekraftig gjennom hele verdikjeden, sier forskningsleder i Nofima, Ragnhild Dragøy Whitaker.

Stadig flere snøkrabber vandrer inn i norsk sone i Barentshavet. I fjor steg antall fartøy i snøkrabbefisket til 22, og med en fangst i 2015 på nesten 10 000 tonn, var førstehåndsverdien på 230 millioner kroner. Forskerne regner med at det om fem til ti år vil kunne fanges 100 000 tonn snøkrabbe til en verdi av minst tre milliarder kroner. Med en så kraftig økning er potensialet for arbeidsplasser stort. I Canada, som i dag har tilsvarende mengde snøkrabber i sine hav, er flere tusen arbeidsplasser tilknyttet krabbenæringen.

Nofima jobber med å tilrettelegge for at industrien kan følge utviklingen, og undersøker både fangst, fangsthåndtering, lagring av levende krabbe, prosessering og markedet for krabben. Forskerne er entusiastiske på næringens vegne.

– Selv om snøkrabben er en ny art i norske farvann, er det ikke mulig å snu vandringsmønsteret den har. Krabben må forvaltes som en bærekraftig ressurs. Vi kan nå forme næringen fra starten og sørge for et godt fundamentert grunnlag for bærekraftig industri, både miljømessig, økonomisk og sosialt, sier Whitaker.

Hele krabben kan brukes
Bare hannkrabbene fanges, mens hunnkrabbene ikke blir fanget i teinene, fordi den er så liten og slipper ut gjennom maskene i teina.

Nofima-forskerne har funnet mange verdifulle stoffer i krabbens innmat og skall. Foto: Lidunn Mosaker Boge/Nofima

Nofima-forskerne har funnet mange verdifulle stoffer i krabbens innmat og skall. Foto: Lidunn Mosaker Boge/Nofima

For det meste eksporteres frosne klør og bein, mens huset til krabben med innmat kvernes opp og kastes tilbake i havet. Men Whitaker ser helt andre muligheter for dette restråstoffet, som utgjør hele 30 % av vekten.

– Vi har funnet mange verdifulle stoffer i krabbens skall og innmat. Blant annet inneholder den store mengder proteiner, antioksidanter, rike oljer og i skallet er det mye kitin og kitosan. Dette er ettertraktede stoffer som bør tas vare på, sier hun. Samtidig gjenstår det en del forskning for å finne de beste måtene å ta vare på og prosessere råstoffet. Denne forskningen gjør nå Nofima sammen med industrien og virkemiddelapparatet.

Kan gi Svalbard ny «gullgruve»

Planene om nytt fiskemottaksanlegg på Svalbard har mange interessenter. Nofima-forskerne har bidratt med innspill fra starten av, og ser muligheter for stor industri, særlig med tanke på å få levende snøkrabbe ut i markedene.

– Svalbard er det perfekte sted for mottak av snøkrabbe. Det ligger nært fiskefeltene, og har rent vann med lav temperatur, som krabben er avhengig av. Man kan også kombinere med levende lagring av andre arter, som for eksempel torsk og reke sier forsker Sten Siikavuopio.

Snøkrabben holder til i Barentshavet, og på grunn av at den ikke trives i vann over 6 grader, regnes det som lite sannsynlig at den vil etablere seg langs Norskekysten. Får fiskerne kort vei å gå når de skal levere fangsten, vil mindre klimagassutslipp og lavere drivstoffutgifter være en bonus. Men et fiskemottak og fasiliteter for levende lagring av snøkrabbe på vil også gi en kjærkommen mulighet for sysselsetting og bosetting etter fjorårets nedskalering i kullindustrien.

Levende krabbe til Asia

 Snøkrabbene flyttes i kar til transport til Havbruksstasjonen i Tromsø. Foto: Ragnhild Dragøy Whitaker/Nofima

Sommeren 2015 kom første forsyning med levende snøkrabber med båt til Tromsø. Snøkrabbene flyttes i kar før transport videre til Havbruksstasjonen i Tromsø. Foto: Ragnhild Dragøy Whitaker/Nofima

Som eneste forskningsinstitutt har Nofima tillatelse til å forske på levende snøkrabbe. Ved Havbruksstasjonen i Tromsø holdes det flere hundre snøkrabber i tanker, og forskerne kartlegger krabbens miljøkrav, som optimal vanntemperatur, individtetthet og krabbens adferd.

Disse resultatene vil bidra til å sikre en bærekraftig næring.

– De har så langt dokumentert en rekke viktige miljøparameterer som vil få stor betydning for håndtering og levende lagring av snøkrabbe. Forskning så langt viser at snøkrabben stillere strengere krav til både optimal individtetthet og temperatur sammenliknet med kongekrabbe. Det forskes også på utvikling av nytt kunstig agn for snøkrabbe og krabbens adferd knyttet til teiner sier Siikavuopio.

Som eneste forskningsinstitutt har Nofima tillatelse til å forske på levende snøkrabbe. Sommeren 2015 kom første forsyning med levende snøkrabber med båt til Tromsø. Snøkrabbene ble losset over på henger før de ble transportert til Havbruksstasjonen i Tromsø. Foto: Ragnhild Dragøy Whitaker/Nofima

Levende snøkrabber ble losset over på henger før de ble transportert til Havbruksstasjonen i Tromsø. Foto: Ragnhild Dragøy Whitaker/Nofima

Når krabben kommer om bord i fiskefartøyet, blir den lagret levende i tanker. På land blir de enten lagret videre og sendt levende markedet, eller de blir fryst – kokt eller rå. Men etterspørselen for levende snøkrabbe er stor, særlig fra Sør Korea og til dels Japan.

Om kort tid drar Nofimas markedsforskere til Sør Korea for å finne ut mer om hva kundene ønsker.

– Levende krabbe fire ganger høyere priser enn prosessert, fryst krabbe. Dessuten er kvaliteten en helt annen når den kan spises så fersk, enn om den har vært frosset først, sier Siikavuopio.

Nofima har fått forskningsstøtte til å utrede muligheter for å hindre "blueing" i krabbene. "Blueing" kan oppstå om man fryser snøkrabbe rå. Foto: Wilhelm Andreas Solheim/Nofima

Nofima har fått forskningsstøtte til å utrede muligheter for å hindre «blueing» i krabbene. «Blueing» kan oppstå om man fryser snøkrabbe rå. Foto: Wilhelm Andreas Solheim/Nofima

Fryser man snøkrabbe rå, kan man få problemer med at kjøttet får blåfarge når den tines, såkalt «blueing». Nofima har fått forskningsstøtte fra MABIT til å utrede muligheter for å hindre blueing i krabbene.

Det er viktig å finne den rette måten å behandle råstoffet på, for å beholde kvaliteten, og dermed også verdien, på krabben. Snøkrabbens holdbarhet ved ulike temperaturer er også dokumentert.

Mangler fortsatt mye kunnskap

Snøkrabber er mye mer var for høye temperaturer, og mer sårbar under håndtering og levendelagring og stiller strengere til individtetthet enn kongekrabber. Foto: Lidunn Mosaker Boge/Nofima

Snøkrabber er mye mer var for høye temperaturer, og mer sårbar under håndtering og levendelagring og stiller strengere til individtetthet enn kongekrabber. Foto: Lidunn Mosaker Boge/Nofima

På en ukjent art er det mange faktorer som må undersøkes for å sikre at kvaliteten blir høyest mulig, og at prosessene som kjøres blir mest hensiktsmessige. Til forskjell fra hva mange tror, må snøkrabbe håndteres på en helt annen måte enn kongekrabbe.

– Mange tror man kan gjøre med snøkrabben som med kongekrabben. Men vi ser gang på gang at det ikke fungerer. Denne arten er for eksempel mye mer var for høye temperaturer, og mer sårbar under håndtering og levendelagring og stiller strengere til individtetthet, sier seniorforsker Sten Siikavuopio.

Skal man sikre optimal utnyttelse av krabben og en bærekraftig utvikling, ser Nofima-forskerne behov for mer kunnskap på en rekke områder. Hva vil være riktig teknologi og fôringsstrategi for levende krabber på «krabbehotell», og hvordan bør de slaktes? Hva vil store mengder krabbe på markedet bety for prisen, og hva skjer i markedet om sesongvariasjonen forsvinner? Miljøeffektene av den nye industrien vil også være blant mange viktige spørsmål å få svar på.

– Det er spesielt viktig at vi får sett på hele verdikjeden for snøkrabbe i sammenheng, slik at vi får utnyttet mulighetene optimalt. Kundenes ønsker kan påvirke valg av fiskeredskap så vel som foredlingsprosesser – og hva man kan lage avhenger av kvaliteten på råstoffet. Alt henger sammen, sier Sten Siikavuopio.

– Nå som denne store ressursen kommer vandrende rett inn i fanget på oss, har vi en gyllen anledning til å forvalte den på en fornuftig måte fra starten av. Vi håper at myndigheter og næringsaktører i fellesskap ser muligheten og tar den på alvor, avslutter Whitaker.

 Fangstbasert akvakultur    Marin bioteknologi    Produksjonsbiologi    Prosessteknologi    Sjømatindustri  

Les mer om:

Relatert innhold