Rognkjeks – fra lusespiser til middagsmat

Rognkjeks er blitt et viktig våpen i kampen mot lakselus. Dermed kan det bli store mengder av den i norsk oppdrettsnæring. Nå gjelder det å finne nye anvendelsesmuligheter for den lille arbeidsfisken.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjørg Helen Nøstvold

Rogna, som har gitt den karakteristiske turkisblå fisken sitt navn, er for delikatesse å regne. Selve fisken rognkjeks er imidlertid nokså ulik alle andre fisker i norske farvann. Den har derfor aldri fått innpass på norske middagsbord.

Men kan det være andre markeder for rognkjeks?

Det er det matforskningsinstituttet Nofima og lakseprodusenten Lerøy Aurora gjennom prosjektet «Fra lusespiser til middagsmat» skal forsøke å finne ut av. Nå vendes blikket mot Asia. Prosjektet er finansiert med 300.000 kroner fra fylkesrådet i Troms og 250.000 kroner fra Regionale forskningsfond nord.

Fullverdig proteinkilde

Rognkjeksen slippes i dag i fiskemerdene fra den er cirka 20 gram stor. Når rundt halvkiloet er nådd, er dens misjon som lusespiser som regel over. Og da er det i dag ikke noen anvendelse for fisken. Det vanlige er at rognkjeks kvernes opp til dyrefôr.

– Det er for galt at en fullverdig proteinkilde skal gå i kverna til dyrefôr, sier forsker Bjørg Helen Nøstvold i Nofima.

Hun viser til at laksenæringa har jobba knallhardt for å komme luseplagen til livs, og at rognkjeksen har vist seg å lovende som lusebekjemper, at man fort kan komme opp i 100.000 tonn rognkjeks oppdrettet til oppdrettsnæringa per år.

– Kostnadene med oppdrett av rognkjeks er allerede tatt. Klarer vi å finne nye markeder for fisken etter at den har utført sin gjerning i laksemerdene, vil det blir en vinn-situasjon på flere måter: Inntekt til næringa og løsning på et etisk problem, påpeker Nofima-forskeren.

Nå starter arbeidet med å kartlegge hva som finnes av ekspertdata og om det finnes konsum av denne arten på noen markeder.

– Ut fra å studere det som finnes av tilgjengelig sekundærinformasjon, vil vi velge et marked, og reise dit for å gjøre nærmere undersøkelser. Hva finnes av kjøpere, hvordan kan fisken anvendes? Hva slags prisleie opereres det i, og så videre. Vi vet for eksempel at det har vært eksportert små kvanta villfanget rognkjeks fra Island. Vi vet også at bedrifter har jobbet med å skaffe seg et marked i Sør-Korea, men vi vet ikke hvordan det har gått, sier Nøstvold.

Internasjonalt kjøkken

Før nye markeder eventuelt inntas, vil imidlertid Nofima-forskerne lære fisken bedre å kjenne. Rognkjeksen har tykt skinn og mye brusk og bein, så de som fortrekker rene fileter og fiskeloins, vil nok ikke fatte interesse for fisken.

– Men det asiatiske kjøkken bruker råvarer på en annen måte enn vi er vant med. Kan de finne anvendelse for rognkjeks? Tromsø har et rikt internasjonalt kjøkken. Vi har derfor tenkt å be byens internasjonale kokker om hjelp til å finne anvendelse for rognkjeks som menneskemat, sier Bjørg Helen Nøstvold.

 

 Fiskehelse    Markedsforskning  

Les mer om:

Relatert innhold