Økologisk laks fås kjøpt på supermarked i Frankrike, men folk vet ikke hva det betyr at laksen er økologisk.
Økologisk laks fås kjøpt på supermarked i Frankrike, men folk vet ikke hva det betyr at laksen er økologisk. Foto: Morten Heide © Nofima

Er økologisk det samme som naturlig?

En forbrukerundersøkelse i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Italia viser at folk flest ikke aner hva som menes med «økologisk fisk».

Kontaktperson
Portrettbilde av Themistoklis Altintzoglou

Hva vet forbrukerne egentlig om økologisk fisk?

Som et ledd i EU-prosjektet OrAqua er det jobbet frem en undersøkelse av forbrukernes oppfatninger og forståelser av økologisk akvakultur. 500 respondenter fra hver av de største markedene for økologisk sjømat i Europa – Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Italia – har via et nettbasert spørreskjema gitt sine svar.

Arbeidet med forbrukerundersøkelsen ble ledet av Nofima, der Themis Altintzoglou og Pirjo Honkanen har vært sentrale.

– Økologisk akvakultur er ikke noe nytt, men er relativt nylig blitt gjenstand for spesifikk regulering på EU-nivå. Når vi avdekker forbrukernes tanker om økologisk fisk, ser vi at det ikke er i tråd med regelverket, sier Pirjo Honkanen.

_DSC1404

Nofima-forskerne Pirjo Honkanen og Themis Altintzoglou gir innspill til EU-regulering om økologisk oppdrett. Foto: Christina Svanstrøm

Pirjo Honkanen har i flere år forsket på forbrukernes holdninger til genmodifisert, økologisk og bærekraftig mat, og spesielt sjømat. For tiden er fokuset på bestemmende faktorer innen forbruk av bærekraftig, miljøvennlig og etisk mat.

Themis Altintzoglou har forsket på valg av mat, hvordan man kan lage produkter som tar hensyn til hva folk er interessert i å kjøpe – og hvordan man dermed kommuniserer produktet til konsumentene.

Naturlig, økologisk, eller begge deler?

For hva er økologisk, egentlig? For mange er «naturlighet» det viktigste for definisjonen av det økologiske. Men i praktisk produksjon er det en helt annen historie.

-Definisjonen av økologisk oppdrett er på mange måter avledet fra lignende produksjon i landbruksnæringa. Det handler om å ha full kontroll på produksjonen, ingen medikamenter eller plantevernmidler, og strenge reguleringer av produksjonsforhold og vannkvalitet, sier Honkanen.

Det handler om prosessen – men den økologiske fisken vil fortsatt være innesperret, og ikke kunne svømme fritt omkring, slik som «naturlig» vill fisk kan.

– Oppfatningene er rett og slett ikke i tråd med regelverket, slår hun fast.

Mange forbrukere tror villfisk er økologisk fordi den oppfattes å ha naturlige levevilkår, noe forbrukerne mener er en av de viktigste faktorene i definisjonen av økologisk fisk.

Hva er Euroleaf?

EU-Organic-Logo

Hva dette merket betyr er ukjent for de fleste forbrukere.

Forbrukerne i undersøkelsen oppgir at de spiser økologisk korn én til to ganger i måneden, økologiske grønnsaker to til fire ganger, og økologisk fisk én til tre ganger i måneden. Forbruket av økologisk sjømat er hyppigst i Italia, og har lavest hyppighet i Tyskland. Det kommer også frem at Storbritannia og Tyskland har flest forbrukere som aldri spiser økologisk sjømat.

Et av de viktigste funnene i undersøkelsen er at forbrukerne rett og slett er veldig usikre på hva økologisk fisk er.

– Det er veldig få som kjenner til det økologiske merket «Euroleaf». Dette skulle gjøre det lettere å finne økologiske produkter for forbrukerne, men få har fått med seg informasjon om hva symbolet betyr, sier Honkanen.

Liten økologisk andel

Alt i alt utgjør økologisk fisk bare en veldig liten andel av det totale fiskeforbruket. Begrenset tilgjengelighet er sannsynligvis en årsak, men det kan være andre årsaker også.

I Norge er det i dag få som produserer økologisk laks. Produksjonskostnadene er høyere, og selv om man også mottar en bedre pris for produktet, gjør de ulike og komplekse reguleringene at få per i dag har satset i denne retningen.

Den økologiske akvakulturen utgjør en veldig liten andel av totalt fiskeoppdrett. Og det finnes også veldig lite statistikk på produksjonen, sier forskerne i Nofima. Bare 20.000 tonn av Europas totale lakseproduksjon på 1,4 millioner tonn er økologisk. Dette utgjør 1,4 %.

Innspill til EU

Nettverksprosjektet er treårig, og utløper ved inngangen til 2017. Prosjektet svarer på EUs ønske om innspill til reguleringen av økologisk oppdrett. Omfattende litteraturstudier og data fra spørreundersøkelsen danner grunnlaget for en rapport om produksjonssystemer, fôr, miljø og velferd. Resultatene fra hele prosjektet diskuteres en gang i året med interessenter, for å sjekke at forskningen er relevant.

– Neste høst blir siste møte, og da skal vi sammenfatte anbefalingene til det europeiske regelverket for regulering av økologisk oppdrett, sier Honkanen.

– Det overordnede målet med prosjektet har vært å kartlegge vitenskapelig litteratur omkring økologisk akvakultur, slik at man kan gi gode innspill til EU. Forbrukeroppfatningen er ganske ulik regelverket, og det er nødvendig å gjøre noe med hvordan man kommuniserer med forbrukerne, sier Altintzoglou.

Blant annet at logoen Euroleaf – som et europeisk minstekrav til godkjent økologisk produsert mat – blir tydeligere kommunisert til forbrukerne. Euroleaf er obligatorisk å bruke i produktene som skal markedsføres som økologisk i EU.  I tillegg finnes det allerede mange nasjonale, private økologiske merker på markedet. I EU er det 19 private standarder, hvorav seks er i Tyskland.

– Kjennskap til de nasjonale, private økologiske merkene er atskillig høyere i alle land, noe som tilsier at EU-logoen bør brukes sammen med de nasjonale logoene hvis man ønsker å fange forbrukernes interesse, i hvert fall i en overgangsfase, sier forskerne i Nofima.

For produsentene er situasjonen i dag slik at en gjerne må ha flere sertifiseringer for laksen, og at man må forholde seg til ulike krav i ulike land. I tillegg til at de ulike sertifiseringene bringer ulike krav, er det et tydelig kostnadselement å ta med i beregningene.

 

Fakta: Forbrukernes holdning til økologisk fisk
  • De som allerede har visse holdninger til konvensjonell akvakultur, har en tendens til å ha de samme holdningene også til økologisk akvakultur.
  • Alle land i undersøkelsen mente at naturlige levevilkår og fravær av giftige kjemikalier var de to viktigste faktorene som definerer «økologisk».
  • God vannkvalitet, fravær av medisiner og hormoner skåret også høyt hos alle.
  • Tyskland skilte seg fra de andre landene ved å ha gjennomsnittlig høyere fokus på fiskevelferd. Der var forbrukerne mer opptatt av en human slakteprosess enn forbrukerne i Storbritannia, Italia og Frankrike.
  • Forbrukerne har lite kunnskap om produksjon av fisk generelt, noe som gjør dem mer mottakelige for negativ medieomtale av fôr, fisketetthet og miljøpåvirkning.
  • Økologiske oppdrettere skårer like høyt som uavhengige sertifiseringsselskap når det gjelder forbrukernes tillit. Selv om tilliten ikke er så høy i utgangspunktet, skiller dette økologisk akvakultur fra erfaringer i annen matproduksjon, der produsentene grunnet ulike negative hendelser har lavere tillit hos forbrukerne.
  • Forbrukernes mangel på kunnskap om akvakultur generelt og økologisk akvakultur spesielt gjør at man bør satse på objektiv og saklig kommunikasjon til forbrukerne, der man vektlegger nytteverdien for forbruker og miljø.
  • For å utvikle markedet videre trengs også og utvikle og teste et bredere utvalg av produkter i butikkene.

 Markedsforskning  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Prosjekter
  • Filer og lenker