Foto: Anne-May Johansen/Nofima

Vil nå økomålet med stolthet og humor

Hvilke muligheter har økologisk landbruk i framtida? Mange og lovende, skulle det vise seg under den årlige Økologifagdagen hos matforskningsinstituttet Nofima.

Kontaktperson
Portrettbilde av Isabell Urdahl Lien
Isabell Urdahl Lien

Sekretariatsleder EMB
Tlf.: +47 454 99 430
isabell.lien@nofima.no

Likevel er et av de sentrale spørsmålene hvordan man skal klare å nå nasjonalt mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020 – og hvem som må ha eierskap til målene?

Kokk, matskribent, restaurantinnehaver, kommunikator og økologisk mat-entusiast Henrik J. Henriksen oppsummerte en lang og interessant dag ved å reflektere over hvordan nye tilhengere av økologisk mat kan vinnes:

– Vi må bruke humor og sjarm. Det er slik vi kan vinne tilhengere. Moralister er det få som liker. I dag er økologisk mat absurd nok et luksusprodukt. Så å vise til personlig helsegevinst, kan bli oppfattet som egoistisk og for en privilegert krets. Vi må argumentere mer langsiktighet og ansvar for fellesskapet og våre barnebarns framtid, mente Henriksen.

Kunnskapsformidling

Målet for den årlige Økologifagdagen i Nofima-regi er kunnskapsformidling, erfaringsutveksling og motivasjon.

I jordåret 2015 var tema «Fra jord til bord» – Fremtidens muligheter. Økologifagdagen på Nofima er blitt en nyttig møteplass for dem som er opptatt av temaet.

Økologisk bonde og frilansjournalist innenfor mat og landbruk, Ann-Helen Meyer von Bremen satte dagsorden ved å redegjøre for utviklingen i den økologiske matproduksjonen i Sverige. Selv om Sverige – i likhet med Norge – har vedtatt mål om omfanget av økologisk mat, går det sakte. Og tilsynelatende i feil retning.

– I dag er det 4.200 melkebønder igjen i Sverige. Flere av dem er i ferd med å gå konkurs. Vi har å gjøre med en gryende melkekrise. Og mentaliteten er fortsatt færre og større bruk, oppsummerte hun, og slo fast at det som skjer i landbruket, på ingen måte angår bare bøndene.

– Det angår alle. Det er maten vår det er snakk om. Hva slags mat er det vi vil ha i framtiden? Det er lett å se den konsumentmakten vi har når vi skal ta våre valg i butikken, men vi har også andre arenaer å vise vår makt på. Vi har innbyggermakten. Vi bestemmer hvem som skal få bestemme, sa Ann-Helen Meyer von Bremen.

Økologisk bonde og frilansjournalist innenfor mat og landbruk, Ann-Helen Meyer von Bremen redegjorde for utviklingen av økologisk matproduksjon i Sverige. Hun oppfordrer folk til å bruke både sin konsumentmakt og sin innbyggermakt til å påvirke hva slags mat man ønsker i framtiden. Foto: Anne-May Johansen/Nofima

Økologisk bonde og frilansjournalist innenfor mat og landbruk, Ann-Helen Meyer von Bremen redegjorde for utviklingen av økologisk matproduksjon i Sverige. Hun oppfordrer folk til å bruke både sin konsumentmakt og sin innbyggermakt til å påvirke hva slags mat man ønsker i framtiden. Foto: Anne-May Johansen/Nofima

– Politisk handling

Fra norsk landbruk kunne Birte Usland, som er fylkesleder i Norsk Bondelag i Vest-Agder og utøvende bonde, fortelle at de er klare til å gjøre sitt for å nå målet om 15 prosent økologisk matproduksjon og matforbruk innen 2020. Men da må myndighetene vise politiske handling – ikke bare vedtak. For selv om forbruket av økologiske varer øker, går arealet og antall dyr ned.

– Hvorfor det går ned? Den enkle svaret er at jeg som bonde ikke har råd. Jeg kan ikke produsere økologisk melk når Tine ikke vil kjøpe den, slo bonden fast.

Norges Bondelag har imidlertid i vedtaks form understreket behovet for å øke produksjonen av norske, økologiske produkter minst i takt med etterspørselen. Merkostnadene i varekjeden, mener bondelaget så langt som mulig skal dekkes gjennom en høyere pris på produktene.

– Vi er godt i gang med jobben for å være en pådriver til dette, sa Birte Usland.

Oikos

Regine Andersen er daglig leder i Oikos – Økologisk Norge. Det er en interesseorganisasjon for både produsenter og forbrukere av økologisk mat.

Hun redegjorde entusiastisk for årsaken til at det er så viktig å satse på økologisk matproduksjon: I dag er en tredjedel av verdens matjord skadet som følge av intensivt jordbruk. Et økologisk landbruk er positivt både for miljø, for helse og ernæring og for dyrevelferd.

– Etter langsom vekst noen år, er det nå reduksjon i økologisk produksjon både i antall gårder og areal i Norge. Importen er økende. Samvirkene holder igjen, og andre går forbi. Det betyr at norske bønder i liten grad får del i det økende markedet for økologisk mat, sa Regine Andersen.

Hun hadde klare refleksjoner om hva som skal til for å endre dagens bilde:

  • Mer vekt på informasjon om økologisk mat
  • Utvidelse av varesortiment, tilgjengelighet og synlighet i butikk
  • Tydelig og aktiv markedsføring av økologiske produkter fra de store aktørene/samvirkene
  • Leveringsavtaler til økologisk merpris
  • Forbedring av tilskuddsordninger, særlig for omlegging til økologisk drift
  • Bortfall av kontrollgebyr
  • Motivasjon og rekruttering til økologisk drift.

Alle disse punktene mener Regine Andersen må med i det hun håper blir en ny handlingsplan for utvikling av det økologiske landbruket i Norge.

Handlingsplan

Og handlingsplan skal bli, ifølge Ellen Marie Forsberg i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det må tas nye grep, og interessegruppene skal være med på å utforme dem. Etablering av faglige nettverk for økobønder er grep som står høyt på ønskelisten for produsentene.

Konferansen i Nofima-lokalene i Ås 22. september, hadde også foredragsholdere som ga pekepinn om at en del positivt er på gang i det økologiske Norge.

Ordfører Runar Bålsrud i Hurdal begeistret med sin redegjørelse for reisningen av en økologisk landsby – rett og slett et bærekraftig borettslag – i sin kommune.

Roar Sjåvåg i butikkjeden Meny snakket om hvordan de har løst utfordringene med økologiske produkter i butikk, og Stefan Krogh med sine «Raske Retter» – økologiske sådanne – snakket om hvordan man kunne lykkes med nye konsepter.

Økologifagdagen på Nofima inkluderte også – som seg hør og bør – lunsj bestående bare av økologisk mat. Selskapets eminente kokk og kantineleder Michael Hansen presenterte lammefrikasé med poteter og til dessert vanket det plommekompott med youghurt og bær.

Den årlige Økologifagdagen i Nofima-regi er blitt en nyttig møteplass for dem som er opptatt av temaet økologisk mat. På årets Økologifagdag, svingte Nofimas eminente kokk og kantineleder Michael Hansen opp med lunsj bestående av frikassé av økologisk produserte lam, og grønnsaker. Foto: Anne-May Johansen/Nofima

Den årlige Økologifagdagen i Nofima-regi er blitt en nyttig møteplass for dem som er opptatt av temaet økologisk mat. På årets Økologifagdag, svingte Nofimas eminente kokk og kantineleder Michael Hansen opp med lunsj bestående av frikassé av økologisk produserte lam, og grønnsaker. Foto: Anne-May Johansen/Nofima

Les mer om:

Relatert innhold