Etter noen måneder i fjøset beiter killingene en stund på beitene rundt gården og når sommeren kommer skikkelig i gang flytter de til seters.

Stor interesse for kjekjøtt

I Norge brukes geiter stort sett til melkeproduksjon mens kunnskapen om og etterspørselen etter kjekjøtt fortsatt er lav. Mange geitebønder er derfor nødt til å avlive bukkekillinger rett etter kjeing.

Kontaktperson
Portrettbilde av Tom Christen Johannessen
Kontaktperson
Portrettbilde av Lene Øverby
Lene Øverby

Ingeniør
Tlf.: +47 976 34 246
lene.overby@nofima.no

Dette er trist og tragisk både med tanke på dyrevern og fra et matsikkerhetsperspektiv. Anne Ragnhild Thomlevold Rønning og Lars Rønning gjør sitt for å endre på praksisen. De tar imot bukkekillinger fra melkegeitebønder.

– Hvert år i januar og februar fyller vi fjøset med små bukkekillinger. Etter noen måneder i fjøset beiter killingene en stund på beitene rundt gården og når sommeren kommer skikkelig i gang flytter de til seters. Som alle andre geiter er killingene effektive kulturlandskapspleiere. De gjør stor forskjell i vårt dalføre der setring blir stadig mindre vanlig, forteller Anne Ragnhild.

Suksess med kjekjøtt

Anne Ragnhild og Lars har etablert matbedriften Heidrun AS på gården der Lars vokste opp. De produserer spekemat og ulike typer steiker ferdig til bruk av kje og lam. Helt siden starten for tre år siden, har de fått god hjelp av Nofimas pølsemakermester Tom Johannessen.

I 2008, da de flyttet til gården hadde begge andre jobber, og disse beholdt de i flere år. Anne Ragnhild er utdannet på UMB, næringsmiddelfag og Lars er økonom med doktorgrad i entreprenørskap. Samtidig bar de på et ønske om å gjøre noe mer ut av gården, og begge har alltid hatt lyst til å etablere egen bedrift. Med Anne Ragnhilds bakgrunn fra blant annet Mattilsynet og Gilde var det naturlig å starte med kjøttproduksjon.

– At valget falt på kjekjøtt skyldes at søsteren til Lars er geitebonde med 180 melkegeiter, og vi startet med å ta imot bukkekillingene fra henne. Vi lagde spekemat av kjekjøtt, og både vi selv og våre venner og kjente mente det smakte utrolig godt, forteller Anne Ragnhild.

De trengte imidlertid en større test på om det var marked for produktene. En prøveproduksjon med fenalår ble laget, og påsken 2012 reserverte de plass tre dager utenfor Domus på Tynset.

– Alt ble utsolgt i løpet av fire timer, og vi bestemte oss for å gå for dette, sier Anne Ragnhild.

Nettverk er viktig

Etter salgssuksessen på Tynset startet de for fullt planleggingen av bedriften. Lars med sin bakgrunn gjorde de økonomiske kalkylene, med dem i hånd så de at de kunne skape en trygg og solid bedrift. De tok kontakt med Innovasjon Norge som har gitt støtte til ulike faser av etableringen. Deretter startet de å tegne produksjonslokalet, og de deltok i nisjenettverk gjennom Nofima og kompetansenettverket for lokalmatprodusenter.

Gjennom nisjenettverket har de vært på studietur til Barcelona og fått innføring i produksjonen av Serranoskinke, de har blitt kjent med og besøkt andre produsenter i Norge.

– Nettverket var utrolig nyttig. Vi ble kjent med matprodusenter med lang erfaring, og de delte villig sin egen kunnskap. Apropos kunnskap er hjelpen fra Tom på Nofima uvurderlig. Han er fasiten vår. Hvis vi lurer på noe så ringer vi Tom, forteller Anne Ragnhild.

Produktutvikling på Nofimas pølsemakeri

Tom er altså Tom Johannessen, Nofimas pølsemakermester. Han har hjulpet til med produktutviklingen. – Når vi bestemte oss for å utvikle en middagspølse var jeg én dag på pølsemakeriet hos Nofima på Ås. Her holdt vi på til vi kom frem til akkurat den pølsa vi ønsket oss. Vi fikk hjelp både med oppskriften og prosessen, og med alt dette i bagasjen var det langt enklere å sette i gang produksjonen her hjemme. Dette er blitt til Tynsetpølsa som selger veldig bra, sier Anne Ragnhild.

Nofimas Tom Johannessen inspirer tørkeloftet, og kommer med nyttige tips.

Nofimas Tom Johannessen inspirer tørkeloftet, og kommer med nyttige tips.

I sommer kom Heidrun med en ny grillpølse, Savalgrill, også den er en salgssuksess. Anne Ragnhild og Lars ønsket seg en grillpølse med mye kjekjøtt og med hvitløk, og basert på ønskene tok Tom frem en resept.

– Det er fantastisk med oppskriftene fra Tom. Vi kan komme med innspill til hvilke ingredienser vi ønsker å ha med, og ut fra det tar han frem resepter som fungerer med en gang, sier Anne Ragnhild.

Produktutvikling og markedsarbeid er prioritert

I dag jobber både Anne Ragnhild og Lars fulltid i Heidrun. I omtrent et år har begge vært fulltidsansatt i Heidrun, og det er nødvendig for å utvikle bedriften. Det seneste året har produktutvikling og markedsarbeid blitt prioritert.

Produksjonslokalene er bygd med tanke på mangedoble produksjonen, og det er dette steget Anne Ragnhild og Lars nå tar.

Produksjonslokalene er bygd med tanke på mangedoble produksjonen. Det er dette steget Anne Ragnhild og Lars nå tar.

Nå i høst vil de øke produksjonen kraftig. Antallet delikatessebutikker på kundelisten har blitt langt flere. I fjor endte omsetningen på rundt 500.000,-. I løpet av et par år er målet en omsetning på 2,5 millioner. Da kan de ta ut lønn på nivå med det de tjente når begge hadde eksterne jobber. I dag produserer de produkter fra omtrent 140 killinger, men for å komme opp i de volumene de har satt seg som mål å produsere, trenger de kjøtt fra rundt 600 småfe. Heldigvis er det flere geitebønder som har begynt å fôre opp bukkekillingene fremfor å avlive dem rett etter kjeing. I tillegg har de inngått avtale med lokale bønder for innkjøp av lammeslakt.

Å kjenne markedet er viktig for Anne Ragnhild og Lars. Balansegangen mellom salg og produksjon er en krevende, men også en spennende utfordring. Så langt har dette gått greit, men nå som de har økt antallet kunder og mangedobler produksjonen, legger de stor vekt på å holde denne balansen.

På spørsmål om de anbefaler andre å starte opp som lokalmatprodusenter, svarer de et betinget ja.
– Det er viktig å være glad i å jobbe, ellers går det aldri. Periodevis har det vært veldig arbeidskrevende. Likevel er det fantastisk å være med fra start til mål, å ha oversikt over og ansvar for alt. Våre bakgrunner har også hjulpet oss mye. Økonomibakgrunnen til Lars, og min næringsmiddelbakgrunn har vært avgjørende for at vi kunne starte bedriften. Kunnskap om for eksempel produksjonshygiene gjør at jeg vet hva som trengs og hvorfor, samtidig som jeg har lært mye om hva som er viktig fra slakting til ferdig vare i et produksjonsanlegg som Gilde, avslutter Anne Ragnhild.

 Råvare og prosess  

Les mer om:

Relatert innhold