I slutten av juni arrangerte Foodstudio en dag med bønder i byen på Loenga i Oslo. Dette er et kunstprosjekt sammen med Flatbread Society som arrangerte Soil Procession fra Botanisk Hage på Tøyen til Loenga. På Loenga ble det laget mat, folk hadde med seg bidrag og til sammen ble dette et måltid som ble delt med alle som hadde lyst til å smake. Baker Emmanuel Rang fra Åpent bakeri lagde flatbrød til alle som ønsket å smake. Det ble mange diskusjoner om betydningen av mel og surdeig.

Tenke utenfor boksen

– med den norske bonden

Bønder i byen er ofte assosiert med noen som er litt sidrumpa, treig og litt bak utviklingen. Det er ikke helt slik når Flatbread Society arrangerte Soil Procession i Oslo i sommer.

Kontaktperson
Portrettbilde av Einar Risvik
Einar Risvik

Seniorforsker
Tlf.: +47 913 74 880
einar.risvik@nofima.no

Femti bønder marsjerte med trillebårer med jord fra Tøyen til Loenga for å starte matproduksjon i sentrum av det mest urbane Oslo. Det er trendy så det forslår når det kunstprosjektet som har hatt satellitter i alle verdenshjørner, blant annet i San Francisco, bidrar til å skape en opplevelse av urban farming i Oslo sentrum.

Nofimas Innovasjonsprogram har vært samarbeidspartner for dokumentasjonsfilmene og artiklene som ble laget i forbindelse med Soil Procession. Dette er et eksempel på hva vi mener er en viktig ingrediens, og en øvelse i å tenke utenfor boksen. Hyggelig var det også, og svært god mat.

Landbruket og matproduksjonen har tradisjonelt sett vært betraktet som lite innovative. Kanskje er dette fordi man ikke kan dyrke eller produsere mat uten en viss form for treghet i systemet. Det tar tross alt ett år å ta fram en plante eller et dyr og det er lite læring hvis man skifter hvert eneste år. Likevel er endringene i norsk landbruk store. Den nye norske bonden er nytenkende og arrangementet i Bjørvika er et godt eksempel på dette. Disse bøndene er ofte unge, de vet hva som rører seg internasjonalt og de har ideer som går rett inn i diskusjonene om et postkapitalistisk samfunn. De er blant trendsetterne i det norske samfunnet.

Mange norske unge bønder ligger foran utviklingen og det kan derfor oppleves som ukomfortabelt eller annerledes når bønder kommer trillende med jord fra sin gård for å gi den urbane borger nærkontakt med naturen. Dette er å snu ting på hodet i forhold til hva vi er vant med og skaper en innovasjonskraft i samfunnet fordi man tørr å tenke utenfor boksen. I USA ser vi at denne typen tenkning nå er med på å stille spørsmål ved kapitalismens kjerneverdier på en måte som økonomiske filosofer som den franske økonomen Thomas Piketty vil omfavne. Her bringer bøndene Norge inn i innovasjonstenkning fordi de evner å skape ny mening til kjente handlinger ved å ta dem ut av sin kontekst slik Verganti beskriver i sin bok om Design-Driven-Innovation

Innovasjon som er ment å skulle møte behov som enda ikke er erkjent krever at tenkningen klarer å bringe ny mening til opplevelsen. Når forbrukere først så en iPad var reaksjonene lunkne. Hvem vil ha en pc uten tastatur, og hva er nytt med det? I første omgang var det ikke mulig å forstå rekkevidden av forretningsmodellen som ligger bak. Teknologien er ikke banebrytende i seg selv. Det er måten man skaper interaksjon på som er det geniale. Apple laget et redskap som åpnet for at alle kunne lage applikasjoner som andre ville ha. Maskinen ble ikke bare brukerorientert, den ble helt og holdent brukerstyrt og brukerne ber om lov til å lage nye programmer som eieren av forretningsmodellen kan tjene penger på. Her har man lagt produktutviklingen helt ut til brukerne og innovasjonen består av en ny forretningsmodell, ikke ny teknologi.

Innovasjon er vanskelig, for ideen om å lage noe nytt er ikke innovasjon før den er omsatt i praksis, og skaper inntekter. Når ambisjonen er å skape innovasjoner som skaper ny mening for brukerne blir lista lagt svært høyt. Det krever større mot, vi må tørre å være i situasjoner utenfor komfortsonen.

Innimellom må man våge å eksponere seg mot noen som tenker annerledes enn seg selv. Og det er her vi kommer tilbake til bøndene i byen. Seterdrift og kornproduksjon på Loenga i Oslo sentrum kan oppleves som latterlig hvis man ikke skjønner sammenhengen. Baking på steinheller rett ved barkoderekka og ventilene til Operatunellen utfordrer verdier, men det er ikke innovasjon i seg selv. Innovasjon må være verdiskapende og dette kunstprosjektet ligger et stykke foran verdiskapingen som sådan.

Betydningen av Soil Procession og Flatbread Society ligger foran innovasjonsprosessen, det gir grunnlag for å tenke utenfor boksen og bringer oss akkurat nok ut av likevekt til at vi kan få ideer til å tenke nytt.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Prosjekter