Forsker Siril Alm studerer barns forhold til sjømat.
Forsker Siril Alm har studert barns preferanser og holdninger til mat, og barna har vært delaktige i informasjonsinnhentingen. Foto: Audun Iversen/Nofima

Stress påvirker barns kosthold

Barns fritidsaktiviteter skaper tidspress og stress for foreldre og barn. - Planlegg middagen, så er du sikrere på at barna får i seg det de trenger. Lar du barna være med å lage sunn mat, er det større sjanse for at de vil spise den, sier forsker Siril Alm.

Kontaktperson
Portrettbilde av Siril Alm
Siril Alm

Forsker
Tlf.: +47 993 80 399
siril.alm@nofima.no

Slik håndterer du tidsklemma
  • Foreldre må lære å lage sunne raske retter som barna liker
  • Foreldre må bli flinkere til å planlegge måltider, eksempelvis med en ukesmeny.
  • Snacks bør være sunne alternativer, som frukt eller fiskekaker.
  • Tradisjonell middag kan også spises som kveldsmåltid.
  • Barns måltider bør inneholde mer fisk og grønnsaker
  • Eldre søsken og besteforeldre kan lage middag for å avlaste foreldrenes tidsklemme.
  • Barn bør spise sunt uavhengig av fysisk aktivitet
  • Vurder om man bør prioritere kosthold fremfor fysiske aktiviteter

Hva mener barn er god middagsmat? Og hvordan påvirkes deres preferanser av stress og travle hverdager? Forsker Siril Alm tar doktorgrad på barns matvaner, og kommer med noen gode råd for å håndtere tidsklemma.

Forskningsgruppen Alm har vært del i skulle se på hvordan preferansene til barn er for sjømat og grønnsaker. I debatten om overvekt hos barn mener Alm at barnas egen stemme har blitt holdt utenfor.

– Ungene trenger også å bli lyttet til, og å få fortelle sine syn på mat og kosthold, forteller Siril Alm.

Hoveddelen av avhandlingen baseres materialet på en kvalitativ studie av 12 barn i alderen 7-8 år på to ulike SFO-er i Tromsø, samt deres foreldre.

Barna fikk utdelt ett digitalkamera hver, med beskjed om å ta bilde av middagene i én hel uke.  Deretter intervjuet Alm barna med utgangspunkt i bildene som var tatt.

Tidsklemma

Alm konkluderer med at barns fritidsaktiviteter medfører tidspress og stress for foreldre og barn.

– Det kanskje mest spennende funnet er hvordan foreldre i en travel hverdag velger å rettferdiggjøre barnas usunne kosthold med fysiske fritidsaktiviteter, sier Alm.

Det hun beskriver er en type ”Compensatory Health Beliefs” – der man unnskylder en usunn adferd med en annen sunn adferd, for eksempel spise et ekstra kakestykke for at man skal «trene det vekk» senere.

– En rekke studier har vist at slike tenkemåter ofte ødelegger for menneskers langsiktige mål, for eksempel spise sunt og gå ned i vekt. Det er interessant å se hvordan dette er en av måtene familier aksepterer dårlig kosthold som en konsekvens av tidspress og stress, sier Alm.

Eksempelvis beskriver Alm hvordan barn hentes rett fra skolen, før det bærer nesten direkte til første fritidsaktivitet. Da er det mange som ikke får tid til å dra hjem for en ordentlig middag, og det kjøpes en bolle på butikken eller en sjokolade etter trening.

– Unnskyldningen lyder at det store aktivitetsnivået gjør at kaloriene forbrennes under trening. Dette er den typen valg som kan lede til et usunt kosthold, der man ikke får i seg nok av den næringen man trenger, og for mye av sukker- og fettrik hurtigmat, sier Alm.

Funnene viser at familiene kan deles inn i to grupper etter hvordan de takler tidsklemma. Den ene er de med foreldre som føler seg trygg på sine egne kokkeferdigheter og planlegger middagene i forkant av travle dager. Disse familiene hadde stort sett et bra kosthold. Den andre gruppen var de familiene som følte at det var vanskelig og tidskrevende å lage sunne retter og at det var vanskelig å planlegge måltidene. Den siste gruppen hadde større tendens til å lage lite ernæringsriktige retter som barna likte for å unngå konflikt, droppe middag til fordel for usunn snacks, eller benytter ”Compensatory Health Beliefs”.

– Funnene viser også hvor viktig det er at barna inkluderes i matlagingen, siden barn ofte blir mer villig til å smake på maten når det har vært med å lage den. Ikke minst er det viktig at foreldre selv opplever mestring i matlagingen og planlegger måltidene.

- Planlegg middagen, så er du sikrere på at barna får i seg det de trenger. Lar du barna være med å lage maten, er det større sjanse for at de vil spise den, sier forsker Siril Alm.

Planlegg middagen, så er du sikrere på at barna får i seg det de trenger. Lar du barna være med og velge maten, er det større sjanse for at de vil spise den, sier forsker Siril Alm. Foto: Christina Svanstrøm

Barnevennlig metode

Ved å benytte fotointervju som metode i de kvalitative intervjuene med de 12 barna fra SFO hadde Alm flere positive erfaringer.

Selv om metodikken tidligere har vært mer vanlig anvendt innen etnografi og sosiologiske studier, mener Alm den har vist seg å være svært egnet innen studiet av mat og matvaner hos barn for å gi dem muligheten til å selv styre fortellingen.

– For det første fikk de en opplevelsen av ”empowerment” – at barna selv hadde kontroll over forskningsprosessen ved å vise frem bildene som de hadde tatt. Min rolle som forsker ble ikke så dominant, og de fikk mulighet til å uttrykke seg med egne ord når de beskrev bildene de hadde tatt.

Bildene hjalp også få frem detaljer om måltidene de hadde fotografert.

– Ved å se på bildet de hadde tatt en uke i forkant, kunne vi diskutere om de likte maten de hadde fotografert, og finne forklaringer til hvorfor de likte og ikke likte maten. Det kom blant annet frem at disse 7 og 8 åringene foretrakk grønnsakene rå eller bare lett kokt. Var de for mye kokt ga det en bløt konsistens som barna ikke likte, sier Alm.

Etter å ha intervjuet barna, gjennomførte Alm påfølgende intervjuer med foreldrene. Her med utgangspunkt i å se litt nærmere på familiekommunikasjon og matpraksis. – Det viste seg at foreldrene kunne underbygge og nyansere mye av hva barna allerede hadde fortalt.

 ”Taco-style”-middag

Funnene viser at hverdagsmenyen bestemmes mer av foreldre, mens barna får større medbestemmelsesrett over maten i helgene. Her presiserer også foreldre at det er mer fokus på kos og hygge i helgene, samt at man lager maten mer sammen.

– Det var tydelig at både restriksjon og belønning blir brukt for å få barna til å spise. Men begge disse kan ha negativ effekt: Restriksjoner gjør at barna spiser mer enn de trenger når de først får lov, og belønningsmetoder med lovnad om dessert kan føre til at barna ”lærer” at middagen i seg selv ikke er god nok.

Den mest positive fellesopplevelsen rundt maten kommer når barna er delaktige i matlagingen, og selv får en opplevelse av å bestemme over hva som skal på tallerkenen.

– Mange spiser taco i helgene, og måten taco serveres på bidrar også til at barna spiser med større vellyst. Slik kan de selv velge hva i de ulike skålene som skal på deres tallerken, og likevel er alternativene sunne, sier Alm.

Hun forteller om foreldre som hadde brukt ”Taco-metoden” også på andre matretter, og hatt positive opplevelser av å servere sunne matretter i skåler slik at barna selv kunne velge hva de ville ha på tallerkenen.

27. juni disputerer Siril Alm for sin doktorgrad ved UiT i Tromsø.  Målet for forskningen har vært å avdekke sosiale faktorer som påvirker barns læring av preferanser og valg av middagsmat. Prøveforelesning og disputas er åpen for alle, og starter kl. 09.15 og 11.30 i auditorium 3 på Teorifagbygget, Universitetet i Tromsø.

 

FAKTA:
  • Stipendiatet har vært del av et større treårig tverrfaglig prosjekt innen konsumentmarkedsføring og sensorikk
  • Siril Alm på Nofima har med sin Ph.D. samarbeidet med avdelingen for sensorikk, forbruker og innovasjon ved universitetet i Ås
  • Bakgrunnen for prosjektet har vært den økende tendensen til at stadig flere barn blir overvektige, som resultat av et kosthold med alt for mye mettet fett og sukker

 Markedsforskning  

Relatert innhold