Oppdrettsfisken må få de næringsstoffene den trenger for å vokse og for å ha god helse (foto: Terje Aamodt).

Kinderegg innen fôrteknologi

Forskere i Nofima har utviklet et prosesshjelpemiddel som både fungerer som bindemiddel, har høy ernæringsverdi og gjør det lettere å fremstille fiskefôr med høy fysisk kvalitet.

Kontaktperson
Portrettbilde av Tor Andreas Samuelsen
Tor Andreas Samuelsen

Seniorforsker
Tlf.: +47 950 35 304
tor.a.samuelsen@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Åge Oterhals
Åge Oterhals

Seniorforsker
Tlf.: +47 957 04 669
aage.oterhals@nofima.no

Dette kan bidra til å redusere tapet av fôr i oppdrettsnæringen og gjøre fôrproduksjonen mer energivennlig. Prosesshjelpemiddelet er en proteinbasert løsning som kan fremstilles fra marint råstoff eller planteprotein.

Det brukes rundt 1,5 millioner tonn fôr årlig til å fôre den norske oppdrettslaksen. Alt dette fôret blåses gjennom lange rør frem til fiskemerdene, og det er derfor svært viktig at fôret lages slik at det tåler denne mekaniske belastningen. Hvis ikke knuses fôret til små partikler og støv som fisken ikke kan spise, og støvet kan i tillegg tette utfôringssystemet. Forskning har vist at tap i slike utfôringssystemer ligger i området 0,3 – 1,5 prosent. Dette tilsvarer en årlig merutgift på rundt 40 til 200 millioner kroner. For å redusere tapet må fôret være av en ensartet og høy fysisk kvalitet.

Tor Andreas Samuelsen (t.h) og veileder Åge Oterhals ved Nofimas Fôrteknologisenter i Bergen diskuterer forsøk på ekstruder. Nofima ønsker å være et «state-of-the-art» senter for forskning og utvikling innen prosessering av bioressurser, fôrteknologi, undervisning og innovasjon, og har søkt Norges forskningsråd om dette sammen med FoU-partnere. Søknaden AQUAFEED (National Aquafeed Technology Centre) er gitt høy prioritet og er listet på Forskningsrådets veikart for forskningsinfrastruktur i 2014 (foto: Frank Gregersen/Nofima).

Tor Andreas Samuelsen (t.h) og veileder Åge Oterhals ved Nofimas Fôrteknologisenter i Bergen diskuterer forsøk på ekstruder (foto: Frank Gregersen/Nofima).

Doktorgradsstipendiat Tor Andreas Samuelsen ved Nofimas Fôrteknologisenter i Bergen har studert hvordan dette tapet kan reduseres ved å gjøre grep under fôrprosesseringen. Hovedmål i prosjektet har vært å plukke fra hverandre komponentene i fiskemel, identifisere hvilke av disse som påvirker ekstruderen og hva de betyr for den fysiske kvaliteten på det ferdige fiskefôret.

Ekstrudering er en rask elte- og kokeprosess og kan sammenlignes med hvordan man baker brød på kjøkkenet hjemme. Ekstrudering er den mest brukte teknologien for produksjon av fôr til laks.

Proteinene er avgjørende for kvaliteten

Den fysiske kvaliteten til fiskefôret kan styres og forbedres ved tilsetting av stivelse og andre bindemidler, men proteinene i fôret vil også bidra til hvor godt pelleten holder seg sammen. I kommersielt fiskefôr kommer proteiner i økende grad fra planteriket, og andelen proteiner fra marine råvarer går ned. Dette har ført til nye utfordringer og vist at vi trenger mer kunnskap om de tekniske egenskapene til fôrråvarene.

I doktorgradsarbeidet fant Samuelsen positive egenskaper til vannløselige lavmolekylære proteiner i fiskemelet (små peptider og aminosyrer). Slike proteiner presses ut sammen med vann under fremstilling av fiskemel. Væsken som skilles ut kalles limvann, og har positiv ernæringsverdi.

‒ Nå har vi påvist hvordan slike proteiner fungerer under fremstilling av fiskefôr og hvilken type proteiner som gir ønsket effekt. Det gjør at vi kan utnytte dem bedre, både for å lette prosesseringen fra råvarer til pellet, og som bindemiddel og næringskomponent, sier Samuelsen.

Slik virker komponentene

Et fiskefôr blir til ved å blande ingrediensene i pulverform, ekstrudere fôrblandingen med tilførsel av vann og varme, og tørke pelleten før den tilsettes olje og pakkes. Det må blandes i mer vann for å lage fôr med høyt innhold av vegetabilske proteiner sammenlignet med fiskemel. Dette gjør også at mer vann må fjernes under tørking av pelleten og det øker energiforbruket med ca. 30 prosent sammenlignet med et tradisjonelt fiskemelsbasert fôr. Prosesshjelpemiddelet som Nofima har utviklet har flere av de samme egenskapene som vann. Disse lavmolekylære vannløselige komponentene kan derfor erstatte noe av det vannet som tilsettes i prosessen og dermed også redusere energiforbruket.

Kunnskapen vil også kunne bidra til redusert behov for reprosessering av fôr og færre reklamasjoner grunnet for dårlig fysisk kvalitet på fôret.

Trenger mer kunnskap om fiskemelets egenskaper

Flere forsøk hos Nofima har dokumentert at fiskemel er en av de mest variable ingrediensene som brukes i fôrproduksjonen. Og doktorgradsarbeidet til Samuelsen har dokumentert egenskaper hos fiskemel som gjør det unikt og forskjellig fra planteproteiner, noe næringen også har erkjent. Denne kunnskapen kan brukes til å forbedre egenskapene til planteproteiner.

Forskningsprosjektet har vært gjennomført som et doktorgradsstudium i samarbeid med Kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vært Åge Oterhals (Nofima) og biveileder Svein Are Mjøs (Kjemisk institutt). Prosjektet har vært støttet av fiskemelindustrien i Norge og Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF).

 

 

Resultatene er publisert i følgende vitenskapelige artikler:

Samuelsen, T.A., Mjøs, S.A. & Oterhals, Å. (2013) Impact of variability in fishmeal physicochemical properties on the extrusion process, starch gelatinization and pellet durability and hardness. Animal Feed Science and Technology, 179, 77-84.

Samuelsen, T.A., Mjøs, S.A. & Oterhals, Å. (2014) Influence of type of raw material on fishmeal physicochemical properties, the extrusion process, starch gelatinization and physical quality of fish feed. Aquaculture Nutrition, 20, 410-420.

Samuelsen, T.A. & Oterhals, Å. (2015) Water-soluble protein level in fishmeal affects extrusion behaviour, phase transitions and physical quality of feed. Aquaculture Nutrition, DOI: 10.1111/anu.12235.

Oterhals, Å. & Samuelsen, T.A. (2015) Plasticization effect of solubles in fishmeal. Food Research International, 69, 313-321.

 Ernæring og fôrteknologi  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Forskningsanlegg
Våre medarbeidere på Fôrteknologisenteret er grundige og kunnskapsrike. Foto: Bjørn Erik Larsen
 
Fôrteknologisenteret

I vårt anlegg kan vi tilby de beste løsningene for å utvikle og teste nye ingredienser og fôr. Vi har høy kunnskap om teknologi og råvarer, og solid forskningskompetanse. …