Denne tigerreken oppdrettes i stor skala i Asia. Om genomikk kan forebygge sykdommen White spot syndrome, vil det bety mye økonomisk og for rekenes helse i oppdrett (foto: Nofima).

Genomikk kan hemme rekesykdom

Reker oppdrettes i store deler av Asia og Latin-Amerika. En av de mest alvorlige sykdommene i oppdrett er «White spot syndrome», og det finnes i dag ingen effektiv måte å bekjempe den på. Nylig fant forskere markører for gener som bestemmer hvor motstandsdyktig den asiatiske tigerreken er mot sykdommen. Nå skal de også lete etter genene i den latinamerikanske hvitreken.

Kontaktperson
Portrettbilde av Nicholas Andrew Robinson
Nicholas Andrew Robinson

Seniorforsker
Tlf.: +61 448 984 002
nicholas.robinson@nofima.no

Hvis markørene tas i praktisk bruk i avl mot sykdommen, kan sykdomsproblemet reduseres betydelig i rekeoppdrett.

Viruset som forårsaker White spot syndrome (WSSV) er i stand til å drepe alle rekene i en dam innen ti dager etter de infiseres. Tidvis setter sykdommen oppdrett ut av spill i hele regioner. Det finnes per i dag ingen behandling som effektivt hindrer utbrudd av sykdommen.

Indiske og norske forskere har sett etter en forebyggende løsning i genene. De har samarbeidet om å finne genmarkører, eller steder i genomet, som koder for hvor immune rekene er mot viruset. Seniorforsker i det norske matforskningsinstituttet Nofima, Nicholas Robinson, mener funnene vil kunne ha stor effekt hos fremtidige generasjoner av reker:

– Når disse markørene for motstandsdyktighet mot sykdommen nå er funnet i tigerreke, blir det mulig å velge reker med høy immunitet som foreldre til neste generasjon gjennom såkalt markørassistert seleksjon i et avansert avlsprogram. Siden generasjonsintervallet til reker er kort, kan vi forvente klar effekt etter få år, sier Robinson.

Første genmarkører i reke

Dette er det første omfattende eksperimentet hvor man har funnet markører for sykdomspåvirkende gener i reker.

Forskningen er gjort av Nofima og indiske CIBA (Central Institute of Brackishwater Aquaculture), og er finansiert av Norges forskningsråd og indiske Department of Biotechnology.

I tillegg til å finne markører for sykdomsmotstand i asiatisk tigerreke, har forskerne funnet markører for gener som bestemmer kjønn. Genmarkørene for kjønn kan hjelpe rekeklekkerier med å produsere kun hunnreker for videre distribusjon til oppdrettere. Hannreker er små og vokser sakte, så disse funnene kan gjøre det mulig for rekeoppdrettere å produsere friskere og mer rasktvoksende reker.

Slik ble sykdomsmarkørene funnet

Den genetiske koden (DNA-sekvensen) i genene til forskjellige reker ble analysert når forskerne lette etter markørene. Variasjon i DNA-sekvensen til nesten 4 000 gener ble sammenlignet i store grupper som var blitt utsatt for sykdommen. Forskerne så etter sammenheng mellom antall timer rekene overlevde etter at de ble infisert med sykdommen, og den genetiske koden i genene deres. På denne måten ble det avdekket ni genmarkører som var knyttet til motstandsdyktighet mot sykdommen. Noen av markørene forekom i eller var lokalisert ved gener som er kjent for å ha en immunitetsfunksjon hos fisk.

Nå vil forskerne forsøke å finne ut om de samme genene påvirker sykdomsmotstand mot White spot disease i latinamerikansk hvitreke, med de samme finansieringskildene i ryggen, og med flere partnere. Latinamerikansk hvitreke oppdrettes også i India og flere land i Asia.

– Vi starter opp et prosjekt i disse dager på latinamerikansk hvitreke med samme mål – å finne genetiske verktøy til å redusere en omfattende sykdom i rekeoppdrett, avslutter Robinson.

 Avl og genetikk  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter