Det legges ned store ressurser i rensefisk som supplement og alternativ til kjemikalier i oppdrettsnæringa, og rognkjeksen utfører en viktig og framtidsrettet jobb som lakselusbekjemper.
Det legges ned store ressurser i rensefisk som supplement og alternativ til kjemikalier i oppdrettsnæringa, og rognkjeksen utfører en viktig og framtidsrettet jobb som lakselusbekjemper. Foto: Marit Rein/Nofima

Kan være reservoar for IPN virus

Kontrollerte smitteforsøk viser at rognkjeks kan være et reservoar for Infeksiøs pankreas nekrose (IPN) virus. Ved sameksistens mellom rognkjeks og laks er det dermed et potensial for smitteoverføring.

Kontaktperson
Portrettbilde av Mette Serine W Breiland
Kontaktperson
Portrettbilde av Lill Heidi Johansen

Rognkjeks som biologisk bekjempelsesmetode mot lakselus har vist lovende resultater, og i løpet av de siste årene har kommersiell produksjon av rognkjeks økt betydelig i Norge.

 

Behov for mer kunnskap

– Men behovet for å vite mer om arten er stort. Vi har generelt begrenset med kunnskap både når det gjelder hva som er optimale produksjonsbetingelser for fisken, dens evne til å spise lus, adferd og helse, sier fiskehelseforsker Mette Wesmajervi Breiland i Nofima. Hun er med i et forskerteam som driver systematisk kompetanseoppbygging, spesielt innen kartlegging og bekjempelse av sykdommer. Smittemodeller er viktige verktøy i framtidig fiskehelsearbeid for denne arten. Derfor har vi startet vårt arbeid med å utvikle modeller for aktuelle patogener i et forskningsprosjekt finansiert av MABIT, som har fokus på rognkjeks som rensefisk under nord-norske forhold, forteller Breiland.

Forskerne Mette W. Breiland og Lill-Heidi Johansen søker etter metoder for sykdomsbekjempelse for rognkjeks.

Forskerne Mette W. Breiland og Lill-Heidi Johansen søker etter metoder for sykdomsbekjempelse for rognkjeks. Foto: Marit Rein, Nofima

 

Vi har generelt begrenset med kunnskap både når det gjelder hva som er optimale produksjonsbetingelser for fisken, dens evne til å spise lus, adferd og helse.

Selv om en ikke ennå har god nok oversikt over rognkjeksens mottakelighet for ulike sykdommer, har Vibriose vist seg å være en hyppig tapsårsak. Forskjellige typer Vibrio bakterier er isolert fra sykdomsutbruddene, og i Nord-Norge er Vibrio ordalii påvist ved flere anledninger. Derfor var det naturlig for oss å starte vårt arbeide med denne bakterien, sier Breiland.

Risiko for smittespredning

Virussykdommer har til nå ikke vært påvist hos rognkjeks. Men potensielt kan arten likevel være reservoar for virus, noe som gir risiko for smittespredning til andre arter. En svært aktuell kandidat i denne sammenheng er Infeksiøs pankreas nekrose (IPN) virus som har et bredt vertsspekter og som gir sykdomsproblemer i mange arter, deriblant laks.

– I MABIT prosjektet har vi gjennomført kontrollerte smitteforsøk med Vibrio ordalii og IPN virus, og vi har testet både bad – og kohabitantsmittemodeller. Kohabitantsmitte med Vibrio ordalii gav høy dødelighet, opp mot 80 prosent. IPN virus kohabitant smitte gav ikke IPN utbrudd med dødelighet, men infeksiøse IPN virus ble påvist både i fisk injisert med viruset og i kohabitantfisk i forsøksperioden. Det vil si at viruset overlever over tid i rognkjeks og overføres til annen fisk via vannet, sier Wesmajervi Breiland.

Dette innebærer at rognkjeks kan være reservoar for IPN viruset, og at det ved sameksistens mellom rognkjeks og laks er et potensiale for smitteoverføring.

Store ressurser legges ned

Rognkjeksen, med utseende som en gøyal tegneseriefisk, får mye oppmerksomhet for tiden. Det legges ned store ressurser i rensefisk som supplement og alternativ til kjemikalier i oppdrettsnæringa, og rognkjeksen utfører en viktig og framtidsrettet jobb som lakselusbekjemper. Rognkjeks som rensefisk ble oppdaget ved en tilfeldighet, og de senere årene har flere aktører startet med kommersiell produksjon av rognkjeks som biologisk bekjemper mot lakselus. I motsetning til den mye brukte leppefisken som må bli ett år eller mer før den kan starte på sitt viktige oppdrag som rensefisk, har rognkjeksen den fordelen at den er klar et halvt års tid etter at den ble klekt.

– Men vi trenger kunnskap om hvor stor andel av rognkjeksen som virkelig spiser lus, sier Breiland.

Evnen til å spise lus

Nettopp rognkjeksens evne og lyst til å spise lus, er noe som opptar forskerne akkurat nå.

– Er denne egenskapen hos rognkjeksen arvelig betinget, spør Atle Mortensen, seniorforsker ved Nofima og leder av Nofimas strategiske instituttsatsing (SIS) på rognkjeks. En måte å finne ut dette på er å undersøke om rognkjeks fra ulike familier viser forskjeller i lusespiseaktivitet. Dette skal studeres i et prosjekt som ledes av  Akvaplan Niva, og der Nofima  bidrar med sitt familiemateriale av rognkjeks.

Avdekke arvelige egenskaper

– Å produser familiegrupper er første steget i forsøk på å avdekke hvorvidt viktige egenskaper hos rognkjeks er arvelige og dermed kan gi grunnlag for avl. 2014 var første året for Nofimas SIS på rognkjeks. Rognkjeksprodusenter har levert fiskeegg til Nofima, noe som har ført til produksjon av 52 familiegrupper på forskningsstasjonen på Kraknes utenfor Tromsø. Familiene vil bli brukt til innledende studier på genetikk hos rognkjeks, og dette materialet vil også danne grunnlaget for produksjon av nye generasjoner av rognkjeks i årene som kommer.

Studerer vekst

Normalt er rask vekst den viktigste egenskap for avl av fisk, men for rognkjeks er det ikke gitt at rask vekst bør være målet, forklarer Mortensen.

– Kanskje kan langsom vekst være en fordel fordi rognkjeksens størrelse og vekst skal tilpasses den laksen den går sammen med i merdene. Vokser den veldig raskt kan den for fort bli for stor og dermed miste evnen til å gjøre nytte for seg. Og kanskje viser det seg at liten variasjon i veksthastigheten i en gruppe rognkjeks er den viktigste egenskapen når det gjelder vekst. En annen og vel så viktig egenskap å avle på er selvsagt sykdomsresistens, sier Mortensen. Det første smitteforsøket som kan gi en pekepinn på om dette er mulig, skal gjennomføres med ulike familiegrupper tidlig i 2015.

 

 Fiskehelse  

Relatert innhold