- Havbruksnæringa er en usedvanlig arealeffektiv proteinproduksjon, som Norge også har svært gode naturgitte forutsetninger for, sier forskerne Roy Robertsen og Otto Andreassen i Nofima. Foto: Audun Iversen/Nofima

– Næring med evighetsperspektiv

På et areal tilsvarende ei hustomt på ett mål produserer havbruksnæringa 59 tonn mat per år. Totalt 21 kvadratkilometer sjøareal i Norge benyttes for å produsere 1.243.000 tonn laks og ørret årlig.

Kontaktperson
Portrettbilde av Roy Robertsen
Roy Robertsen

Seniorforsker
Tlf.: +47 77 62 91 70
roy.robertsen@nofima.no

– Havbruksnæringa er en usedvanlig arealeffektiv proteinproduksjon, som Norge også har svært gode naturgitte forutsetninger for, sier forsker Roy Robertsen i Nofima. Sammen kollega Otto Andreassen presenterer han i dag en ringvirkningsanalyse på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond.

Svimlende eksportinntekter

Eksportinntektene fra havbruksnæringa i 2014 kom på 43,9 milliarder kroner. Tallene som ble presentert av Norges Sjømatråd i går er de høyeste eksportinntektene fra havbruk noensinne, og representerte en økning på 11 prosent fra året før.

– I 2013 kjøpte havbruksnæringa varer og tjenester i Norge for 34.3 milliarder. 9621 årsverk var tilknyttet primærleddet, mens innkjøp fra leverandørindustrien innebar 14.678 årsverk i avledet virksomhet i Norge samme år. De samfunnsmessige ringvirkningene er store, og tallene synliggjør havbruksnæringas betydning for eksportinntekter, verdiskapingen og sysselsetting i kyst-Norge, sier Robertsen.

3.5 millioner per årsverk

Med bakgrunn i tall fra næringa og offentlig statistikk slår rapporten fast at hvert årsverk i matfiskproduksjon bidro med en gjennomsnittlig verdiskaping på 3.5 millioner kroner i 2013.

De samfunnsmessige ringvirkningene er store, og tallene synliggjør havbruksnæringas betydning for eksportinntekter, verdiskapingen og sysselsetting i kyst-Norge.

Det er heller ikke bare kommunene som har oppdrettsanlegg som henter gevinster i form av sysselsetting og verdiskaping. Kommuner uten matfiskproduksjon opplever også ringvirkningene.

– Det være seg i form av fôrfabrikker, brønnbåter, transportselskap, kassefabrikker eller bunkersanlegg. Så godt som alt av innkjøp av primærleddet gjøres innenlands. Undersøkelsen viser i liten grad ringvirkninger fra næringa i undervisning, forskning og offentlig forvaltning, sier Robertsen.

Rapporten slår fast at havbruksnæringa utvilsomt er en vesentlig bidragsyter til å skape private arbeidsplasser i kyst-Norge, og forskerne peker på at næringa for flere områder har avgjørende betydning opprettholdelse og videreutvikling av mange større og mindre kystsamfunn.

Bære velferd i framtida

– Tallene og analysen viser at vi er en betydelig næring som kan bære velferden i Norge inn i framtida. Spesielt i ei tid hvor oljeprisene faller blir det viktig med rammevilkår som gir næringa muligheter til å utvikle seg, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Han gleder seg over denne nye dokumentasjonen som han mener må få betydning for den videre debatten om matproduksjon i Norge.

Hvert årsverk i matfiskproduksjon bidro med en gjennomsnittlig verdiskaping på 3.5 millioner kroner i 2013.

– Havbruk er effektiv matproduksjon, og gjør Norge til en stormakt på mat. Vi må rigge oss for ei framtid hvor den viktige sjømaten blir anerkjent i et bærekraftperspektiv. Vi har hatt en tendens til å hoppe bukk over den sosiale og økonomisk delen i vår bærekraftforståelse, sier Ystmark.

Positive effekter synliggjort

Noe av bakgrunnen for undersøkelsen er nettopp næringsaktørers tilbakemeldinger på begrepet bærekraft, som mange mener er for ensidig opptatt av negative miljøeffekter.

Et gjennomsnittlig stort oppdrettsanlegg bidrar alene med 42 årsverk, konstaterer forskerne (f.h) Otto Andreassen og Roy Robertsen. Her sammen avdelingsleder Atle Skutvik ved Nofimas sjøanlegg i Skulgambukt utenfor Tromsø. Foto: Audun Iversen/Nofima

Et gjennomsnittlig stort oppdrettsanlegg bidrar alene med 42 årsverk, konstaterer forskerne (f.h) Otto Andreassen og Roy Robertsen. Her sammen avdelingsleder Atle Skutvik ved Havbruksstasjonen i Tromsø sitt sjøanlegg i Skulgambukt. Foto: Audun Iversen/Nofima

– I tråd med internasjonale føringer, avtaler og nasjonale mål skal bærekraftig utvikling måles både på miljø, økonomi og sosial bærekraft. Ubalanse mellom disse pilarene skaper et dårlig fundament for nettopp bærekraftig utvikling. De positive effektene sosialt og økonomisk har ikke vært like godt synliggjort, som de miljømessige konsekvensene, sier Robertsen.

Næring med evighetsperspektiv

Han underkjenner på ingen måte viktigheten av å ta utfordringer som lus, sykdom og forurensning på alvor.

– Men vårt oppdrag handler om å komplettere bærekraftbegrepet. Vi har dokumentert viktige effekter av, og hva denne formen for matproduksjon, bidrar med. Norge har her ei næring som med en forutsigbar og riktig forvaltning kan ha et evighetsperspektiv, sier Robertsen.

FAKTA OG TALL FRA RINGVIRKNINGSRAPPORTEN
  • 21 kvadratkilometer av Norges totalt 90.000 kvadratkilometer overflateareal brukes til oppdrett.
  • Norge produserte 1.243 000 tonn laks og ørret på 573 lokaliteter i bruk. Dette gir en gjennomsnittsproduksjon på 58949 tonn laks og ørret per kvadratkilometer brukt sjøareal.
  • 9621 årsverk jobber i havbruksnæringa. Innkjøp i avledet virksomhet skaper 14.678 årsverk.
  • En gjennomsnittlig stor havbrukslokalitet i drift bidrar alene til 42 årsverk i Norge.
  • Hvert årsverk i matfiskproduksjon bidrar med en verdiskaping på 3,5 millioner kroner.
  • Oppdrettsselskapene har en samlet skattekostnad på 3,207 milliarder kroner.
  • Samlet verdiskaping i matfiskproduksjon var 14,7 milliarder kroner.
  • Norge eksporterte laks for 43,9 milliarder kroner i 2014, som er den høyeste lakseeksporten noensinne, og utgjør 70 prosent av samlet sjømateksport.

(Kilde: Nofima-rapporten «Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen». Tallene er 2013-tall der ikke annet er oppgitt)

 Næringsøkonomi  

Relatert innhold