- Forslaget bidrar til å skape teknologinøytrale rammevilkår, sier Nofima-forsker Otto Andreassen (t.h) som har vært med i arbeidsgruppen som foreslår en egen type tillatelser for landbaserte matfiskanlegg. Foto: Audun Iversen /Nofima

Gratis konsesjoner for laks på land

Et arbeidsutvalg foreslår en egen type tillatelse for landbaserte matfiskanlegg, uten at det kreves vederlag og uten antallsbegrensninger.

– Dette forslaget legger til rette for at mest mulig innovasjon foregår i Norge og at norsk næring får de beste vilkårene for å bli konkurransedyktige uavhengig av hva som viser seg å være beste produksjonsteknologi. Forslaget bidrar til å skape teknologinøytrale rammevilkår, sier forsker Otto Andreassen.

Nofima-forskeren har vært med i arbeidsgruppen som på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har utredet behovet for en egen tillatelsestype for landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret.

Kostnad ved kjøp av landarealer

Regjeringa vil legge til rette for en forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring, og arbeidsgruppas arbeid er en del av spørsmålet om hvordan landbaserte anlegg skal behandles i et vekstperspektiv. Utvikling av resirkuleringsteknologi (RAS) innen akvakultur har også aktualisert debatten om etablering av landbaserte matfiskanlegg. Man ser for seg at en produksjon i anlegg på land kan håndtere utfordringene knyttet til lakselus smitte, rømmingsrisiko og lokalt utslipp på andre og bedre måter enn dagens merdoppdrett. For landarealer gjelder privat eiendomsrett, og utvalget peker på at dagens forvaltningsregime med at oppdretter betaler vederlag til staten for sine konsesjoner, blir en urimelig ekstrakostnad for et landbasert anlegg.

De samfunnsmessige ringvirkningene er betydelige, og indirekte er havbruksnæringen i ferd med å få en tildels avgjørende betydning for samfunnsutviklingen.

Økte innovasjonsmuligheter

– For å kunne nå ambisjonene om fremtidig vekst og utvikling av en konkurransedyktig næring er det nødvendig med  et teknologinøytralt forvaltningsregime som legger til rette for en sterk innovasjon. Det innebærer at det også må gis anledning til teste ut alternative driftsformer, som for eksempel produksjon på land. Deretter blir det opp til næringa sjøl å finne ut hva som er den beste og mest effektive teknologien i framtida, sier Andreassen.

Sterk innovasjon er en forutsetning for vedvarende lønnsomhet og konkurransekraft i norsk oppdrettsnæring. Dersom det skulle vise seg at landbaserte produksjon er konkurransedyktig, vil dette utvikles i mulige konkurrentland uavhengig av utviklingen i Norge.  For Norges konkurranseposisjon vil det derfor være viktig å være riktig posisjonert i forhold til produksjon, kompetanse og  mulige leveranser av kompetanse, teknologi og tjenester.

Kombinasjonsmodell med mellomfase på land

Andreassen viser til at landbasert produksjon i dag globalt har et helt minimalt omfang. Erfaringene tilsier at det teknologisk og biologisk kan være realiserbart, men vesentlige FOU oppgaver gjenstår og lønnsomheten er høyst usikker.

– En mulig utvikling i Norge kan være en kombinasjonsmodell, med påvekst på land i tilknytning til eksisterende settefiskanlegg og videre sluttproduksjon fram til slaktestørrelse i sjø.  Dette kan gi rom for noen produksjonsfordeler, samtidig som det kan gi en gradvis utvikling av kunnskap, teknologi og erfaring, samtidig som man kan utnytte Norges fortrinn med gode lokaliteter i sjø.  Vi vil ikke på samme måte som mulige konkurrentland være avhengig et fullstendig sprang over til en fullsyklus matfiskproduksjon på land. Det kan være positivt både i forhold til investeringer og risikobetraktninger, samtidig som det gir mulighet til å styrke vår kunnskaps- og teknologposisjon relatert til landbasert matfiskproduksjon.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) har tidligere uttalt i en kommentar til arbeidsgruppas tilrådning, at hun ser at det er noen prinsipielle forskjeller mellom å legge beslag på allmenhetens sjøarealer kontra privat grunn på land. Hun konstaterer også at rapporten gir klare råd, og at dette er et sentralt spørsmål som blir behandlet i havbruksmeldingen som kommer senere i vår.

Verdensledende leverandørindustri

Arbeidsgruppa peker på at norsk laksenæring i dag har en verdensledende leverandørindustri som har utviklet seg sammen næringa.  En eventuell utvikling av landbasert produksjon  kan også bidra til at flere typer bedrifter får oppdrag, og kan være med på å sikre norsk konkurranseevne både i konvensjonell og landbasert oppdrett. Her peker gruppa på viktige ringvirkninger, og en mulighet for nye eksportprodukter fra leverandørnæringen.

Det blir det opp til næringa sjøl å finne ut hva som er den beste og mest effektive teknologien i framtida.

Store ringvirkninger

I en nylig presentert ringvirkningsanalyse fra Nofima, blir det dokumentert at havbruksnæringa i 2013 bidro med eksportverdier på 42 milliarder og kjøp av varer og tjenester i Norge for 34.3 milliarder. 9621 årsverk var tilknyttet primærleddet, mens innkjøp fra leverandørindustrien innebar 14.678 årsverk i avledet virksomhet i Norge samme år.

– De direkte ringvirkningene av matfiskproduksjon er mer kjent, men vi ser at de samfunnsmessige ringvirkningene er betydelige, og indirekte er havbruksnæringen i ferd med å få en tildels avgjørende  betydning for samfunnsutviklingen langt utover vertskommunene for matfiskproduksjon, sier Otto Andreassen som har utarbeidet ringvirkningsanalysen sammen kollega Roy Robertsen.

Relatert innhold