Sander Grønning og Mathias Fredriksen forbereder skolelunsj. Foto:Marit Rein/Nofima

10 millioner til unikt skolematprosjekt

Gjøre – ikke høre! Det er viktigste bud når aksjonsforskerne skal lære barn og unge at mat er glede, kultur og helse. Startskuddet har gått for et unikt skolematprosjekt i Rissa.

Kontaktperson
Portrettbilde av Einar Risvik
Einar Risvik

Seniorforsker
Tlf.: +47 913 74 880
einar.risvik@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Kristine S Myhrer
Kristine S Myhrer

Prosjektleder/sensoriker
Tlf.: +47 982 56 016
kristine.myhrer@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Valérie Lengard Almli

Barna skal smake og tilberede mat. De skal komponere skolelunsjmåltider som skolene serverer, og foreldre skal smøre matpakker på foreldremøter. Dette er bare noen av de konkrete aktivitetene som skal skje når forskere fra Nofima, SINTEF, NTNU og Rissa kommune setter seg som mål å bedre mattilbudet for barn og unge.  Kommunen er rik på lokalprodusert mat som potet, laks, grønnsaker, bær, blåskjell, vilt og ost – mat barna i Rissa de kommende årene skal bli glade i.

Elevene lager fest av hverdagsmat

Forberedelsene er hektiske på kjøkkenet på Fosen Folkehøyskole. Skoleelevene i er i full gang med å tilberede lunsjmåltidet som skal markere åpningen av det treårige prosjektet i heimkommunen.

-Vi har alle kjent på kroppen hva som skjer når man ikke spiser ordentlig mat. Frokost og lunsj er viktig for skoleprestasjoner og læring, sier Ina Marie Kvithyll mens hun fyller en wraps med laks, grønnkål, tomat, agurk og egg. Sammen med kokkene på folkehøyskolen lager de spinatsuppe, blåskjellsuppe, ruggrøt, havregrøt, wraps med grønnsaker og fisk/kjøtt, salater, grønnkålpesto, linsepostei, hummus, byggrynssalat, grønnsakstaver, müsli og hjemmelaget yoghurt.

Sander Grønning og Mathias Fredriksen samarbeider med forsker Kristine Myhrer på kjøkkenet.

Sander Grønning og Mathias Fredriksen samarbeider med forsker Kristine Myhrer på kjøkkenet.

 

-Mat vi ønsker å få i skolekantina, mat som metter og som skaper samhold både i tilberedingen og når vi spiser, sier Mathias Fredriksen.

Et fargerikt bord tar form og er klar for servering til gjester og samarbeidspartnere i prosjektet RissaMat. Lovordene og hyllesten over et festbord med hverdagsmat, og det faktum at prosjektet er i gang, lar ikke vente på seg.

Vil endre folkets meny

Fargerik hverdagsmat klar for servering.

Fargerik hverdagsmat klar for servering.

 

-Mat er kilden til et sunt og godt liv, og maten må være mettende og nærende. Vi har som ambisjon å endre en hel kommunes fokus og forståelse for mat. Og når adferd skal endres gjør vi lurt i å starte med barn og unge, sier prosjektleder og forsker Einar Risvik i Nofima.

-Vi vet allerede nok om hvor viktig det er å tilrettelegge for sunne og varierte menyer for barn og unge fordi matvanene etableres i ung alder. Og skal vaner etableres eller endres, må vi gjøre, ikke høre. Det er prosjektets pedagogiske prinsipp og leveregel nummer en. Barna skal lage mat på skolen, og deretter få tilegne seg kunnskap som igjen fører til endringer.

Redusere helseutgifter

Nofima-forskeren har i en årrekke arbeidet med mat og barn. Han er faglig veileder i den landsomfattende Smaksskulen, som også lærer barn og unge om mat og smak. Matforskningsinstituttet Nofima har flere pågående prosjekter om temaet, og det foreligger allerede mye dokumentasjon på hvor viktig gode matvalg og vaner er for både trivsel og helse. Forskere har allerede dokumentert hva frokost og skolemat betyr for barns læring. I Rissa ønsker kommunen svar på hvordan kommunen kan arbeide på tvers av sektorene med maten som fellesnevner. Hovedfokuset er barn og unge fra barnehagen til og med videregående skole.

Stolt pilotkommune

Delikat hverdagsmat tilbredet av Ungdomsrådet i Rissa.; Ina Marie Kvithyll, Madelene Henriksen, Hanne Aune, Jenny K.Schei,  Roy Martin Fissum, Mathias Fredriksen, Sander Grønning Maurice Eckel sammen forskerne Einar Risvik Nofima og Håkon Finne,SINTEF. Foto:Marit Rein/Nofima

Delikat hverdagsmat tilbredet av Ungdomsrådet i Rissa.; Ina Marie Kvithyll, Madelene Henriksen, Hanne Aune, Jenny K.Schei, Roy Martin Fissum, Mathias Fredriksen, Sander Grønning Maurice Eckel sammen forskerne Einar Risvik Nofima og Håkon Finne,SINTEF. Foto:Marit Rein/Nofima

 

Kommunen ligger i Sør-Trøndelag og har 6.680 innbyggere.  Rissa er valgt som modellkommunen for den 3-årige satsingen hvor kommunen og KS går inn med egeninnsats verdt 4 millioner kroner i prosjektet. 6 millionene er bevilget av det Regionale Forskningsfondet i Midt-Norge. Forskerne kommer fra Nofima, Sintef og NTNU, som også har som prosjektmål å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne i kommunen. For ved å fremme en bevisst bruk av råvarer og mat for å bedre helsa, vil man også kunne bedre bruken av ressursknappe offentlige tjenester. Og på sikt redusere helsekostnadene.

Eksplosjon i sykdomsutgifter

-Helsekostnadene i samfunnet eksploderer. Vi har rett og slett ikke råd til å betale utgiftene ved at dagens barn og unge blir like syke som oss i framtida. Derfor må vi forebygge. Prosjektet har også en miljødimensjon i seg ved målrettet satsing på kortreist og lokalprodusert mat. Vi tenker også at man på lang sikt vil se en økt trivsel i kommunen, og et større samarbeid mellom nabokommunene med utgangspunkt i temaet mat, sier Risvik.

Involverer hele kommunen

- Matprosjektet involverer hele kommunen og vi tror vi skal kunne skape mer trivsel, bedre helse og derigjennom optimalisere bruken av ressursknappe offentlige tjenester, sier rådmann Vigdis Bolås i Rissa kommune.

– Matprosjektet involverer hele kommunen og vi tror vi skal kunne skape mer trivsel, bedre helse og derigjennom optimalisere bruken av ressursknappe offentlige tjenester, sier rådmann Vigdis Bolås i Rissa kommune.

 

-Vi har store forventninger og endelig er vi kommet i gang. Matprosjektet involverer hele kommunen og vi tror vi skal kunne skape mer trivsel, bedre helse og derigjennom optimalisere bruken av ressursknappe offentlige tjenester. Kanskje kommer det noen nye ideer og satsinger ut av prosjektet også, sier rådmann Vigdis Bolås.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Relatert innhold