Snøkrabben er et hittil uskrevet blad, men forskerne Sten Siikavuopio, Grete Lorentzen, Tor H. Evensen og Bjørnar Myrnes er i full gang med å undersøke krabbens biologi, fysiologi, holdbarhet og muligheter for å utnytte restråstoff.
Snøkrabben er et hittil uskrevet blad, men forskerne Sten Siikavuopio, Grete Lorentzen, Tor H. Evensen og Bjørnar Myrnes er i full gang med å undersøke krabbens biologi, fysiologi, holdbarhet og muligheter for å utnytte restråstoffet fra den. Foto: Marit Rein/Nofima

Lærer snøkrabben å kjenne

Snøkrabben har inntatt Barentshavet, og både norske og russiske fiskefartøy fisker krabben og leverer fangsten i Norge. Nofima er godt i gang med forskning på hvordan denne krabben best kan utnyttes.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sten Ivar Siikavuopio
Sten Ivar Siikavuopio

Seniorforsker
Tlf.: +47 976 98 241
sten.siikavuopio@nofima.no

– Snøkrabben kommer til å bli Barentshavets viktigste ressurs, mener seniorforsker Sten Siikavuopio.

Den har tradisjonelt vært et av de viktigste produktene fra Alaska, men nå er snøkrabben også å finne i norske farvann. Markedet er verdensomspennende, og gir en god pris. Den kuldekjære krabben som første gang ble observert i Barentshavet i 1996, har raskt blitt flere. Rundt 4000 tonn snøkrabbe er tatt i land i Norge i år.

Da kassene med snøkrabbe ankom Nofima, sto ekspertene klar. Forsøkene har gått ut på å undersøke holdbarhet og kvalitet. Videre jobbes det med å utnytte restråstoffet fra snøkrabben for å sikre en bærekraftig utnyttelse av ressursen. Forskerne jobber også med utvikling av ny agn og teineteknologi i samarbeid med kommersielle næringsaktører.

Snøkrabben er et uskrevet blad når det gjelder mange av dyrets biologiske sider. Lite er dokumentert av dens fysiologi, hva den tåler og hvordan den lever. I fremtidige studier på levende krabber skal Nofima også undersøke blant annet hvilken vanntemperatur de trenger og hvor tett kan de stå for å ha det bra.

Snøkrabben trives best i vann på 4 grader C eller kaldere. Nasjonalt senter for fangstbasert akvkakultur vil ta snøkrabben inn for å se hvordan den best kan holdes levende etter fangst.

Snøkrabben trives best i vann på 4 grader C eller kaldere. Nasjonalt senter for fangstbasert akvkakultur vil ta snøkrabben inn for å se hvordan den best kan holdes levende etter fangst. Foto: Marit Rein/Nofima

Levende krabber

For å kunne selge snøkrabben på ferskvaremarkedet, er det avgjørende å kunne holde den i live etter fangst. Nofimas nasjonale senter for fangstbasert akvakultur vil nå innlemme snøkrabben blant artene senteret jobber med.

– Snøkrabben er en viktig art nå, og den vil være det i fremtiden. Derfor er det naturlig for oss å undersøke hvordan vi kan holde også den levende for å oppnå best mulig kvalitet og pris, sier leder for senteret, Kjell Midling.

Skal man holde krabben levende, må den også ha et godt fôr å spise. Nofima har lang erfaring med å finne fristende menyer til ville skalldyr som skal holdes levende for å selges på ferskvaremarkeder langt unna fangststedet.

Marine enzymer

Det er kjøttet i snøkrabbens bein som spises, men det er godt mulig at resten av krabben også kan være verdifull.

– Siden den er en kaldtvannsart, er det svært interessant å lete etter marine enzymer og bioaktive komponenter som er kuldetilpasset. Vi skal undersøke dette, og se hvordan slike enzymer eventuelt kan brukes kommersielt, sier forskningsleder Ragnhild Whitaker.

 En artig krabat! Og hvilke skatter kan skjule seg i skall og annet restråstoff?

En artig krabat! Og hvilke skatter kan skjule seg i skall og annet restråstoff? Foto: Marit Rein/Nofima

I tidligere forskningsprosjekter har Nofimaforskerne funnet bioaktive komponenter i skall fra kongekrabbe og i reker, som i dag er ingrediens i ulike produkter, som medisiner og helsekost.

Med seg inn i studiene av snøkrabben har forskerne lang erfaring fra studier av andre skalldyr.

Inspirasjon fra kongekrabbeforskning

Nofimas forskere bruker sin lange erfaring med kongekrabbe når de nå setter fokus på snøkrabben. Snøkrabben ligner kongekrabben, men holder til på dypere vann enn den, ettersom trivselstemperaturen ligger lavere enn kongekrabbe.

Siden kongekrabben vandret inn i våre farvann har Nofima forsket på arten. De har undersøkt alt fra krabbens biologi til ferdig produkt ute på markedet.

– Da vi startet i 1994, var det få som trodde på at kongekrabben kunne lagres levende. Nå blir hele 70 % av all kongekrabbe som fanges holdt levende etter fangst, og kan selges på markedet til en helt annen pris enn den fryste krabben. Norsk kongekrabbe har et veldig godt rykte takket være kvaliteten den holder når den er på hotell, forteller Siikavuopio.

Forskerne ser nå frem til å skaffe tilsvarende kunnskap som gjelder for snøkrabbe.

 Fangstbasert akvakultur    Marin bioteknologi    Produksjonsbiologi    Sjømatindustri  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter