Foto av fiskebåt
I et nytt prosjekt har forskere vurdert mulighetene for å lage en norsk bærekraft-sertifisering av sjømat. Foto: Frank Gregersen/Nofima

Vurderer norsk bærekraftsertifisering

Økt fokus på bærekraftig sjømat har skapt et marked for tredjeparts bærekraftsertifisering. Likevel mener flere at vi heller burde gjort dette selv. I et nytt prosjekt har forskere vurdert mulighetene for å lage en norsk bærekraft-sertifisering.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjørg Helen Nøstvold
Kontaktperson
Portrettbilde av Ingrid Kvalvik
Ingrid Kvalvik

Forsker
Tlf.: +47 990 46 517
ingrid.kvalvik@nofima.no

MSC (Marine Stewardship Council) er uten sammenligning den største og best kjente sertifiseringsordningen for sjømat. De har laget et miljømerke som produsentene kan bruke på produktene sine når de er sertifisert. Merkene «garanterer» for at sjømaten er høstet på en bærekraftig måte og at fisken kommer fra bærekraftige bestander.

Noen land og regioner, som Island og Alaska, har i tillegg en alternativ strategi for å dokumentere sin bærekraft og utviklet egne nasjonale sertifiseringsprogram.

Island har etablert «Iceland Responsible Fisheries» og Alaska har etablert «Seafood from Alaska». Begge fungerer både for å framheve opprinnelsesland og som bærekraftsertifisering.

Godtas i markedet

-Vår studie viser at alternative tredjepartsertifiseringer godtas i markedet. Vi tror etableringen av et nasjonalt bærekraftprogram kan gi nye muligheter. Det kan imidlertid også gi noen utfordringer å velge bort MSC, sier forsker Bjørg Nøstvold i Nofima.

Hun har sammen med forsker Ingrid Kvalvik vurdert mulighetene for å lage en norsk bærekraftsertifisering på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Forskerne har intervjuet produsenter, supermarkedkjeder og andre i Sverige og Storbritannia, samt miljøorganisasjoner og de som jobber med å sertifisere fiskerier. De har også gjennomført en butikkstudie over lang tid for å avdekke om sertifiseringer påvirker prisene i britiske supermarkeder.

-Studiene viser at bærekraftsertifisering er et godt etablert kjøpskriterium i Sverige og Storbritannia, selv om de fleste også kjøper ikke-sertifisert fisk. Den viser blant annet at det per i dag er urealistisk å klare seg uten sertifisering i mange viktige markeder, sier Nøstvold.

Holdningene til bærekraftsertifisering ser ut til å være noe ulik i de to markedene.

Britiske aktører er betydelig mer vant til, og åpne for, alternative nasjonale ordninger som IRF eller Alaskas «Seafood from Alaska». I Sverige er KRAV og MSC vanlig, men størst betydning har WWFs trafikklysliste.

Det er også stor ulikhet i Sverige og Storbritannia på hvordan man merker bærekraftige produkter.

-Det er interessant at man i Sverige stort sett kun finner bærekraftlogoene i frysedisken. Og i Storbritannia var kun 21 av 333 undersøkte produkter merket med MSC-logoen, sier Nøstvold.

Nasjonal kontroll

-Fordelen med MSC er at de er internasjonalt anerkjent og godt etablert i mange av våre viktigste markeder. Med et nytt nasjonalt program må man gjøre alt fra grunnen av. Tid, kostnader og god planlegging blir derfor nøkkelord om man skal vurdere å etablere en nasjonal strategi, sier Nøstvold.

Likevel kan ønsket om nasjonal kontroll være sterkt nok til at fordelene ved en nasjonal strategi er verdt å vurdere.

-En nasjonal strategi vil gi større kontroll over pris, blant annet på grunn av lavere driftskostnader fordi man kan klare seg uten forbrukerlogo. Supermarkedkjedene sier selv at forbrukerne er lite opptatt av logoen og ønsker å stole på kjøpmannen eller supermarkedet. Dette støttes også av forskning. Og selv om vår undersøkelse har avdekket en prispremie i britiske supermarkeder på MSC-merket, har vi ingen indikasjoner på at denne prispremien fordeles videre nedover i verdikjeden, sier Nøstvold.

For nasjoner som Norge, Island og Alaska, hvor bærekraftig fiskeri har vært et fundament i årtier og forvaltningen er eksempel til etterfølgelse av andre nasjoner, kan nasjonale strategier brukes for å vise dette frem på en bedre måte. Også i MSCs vurdering kommer de norske sertifiserte fiskeriene bedre ut enn de fleste andre, uten at dette gir noen ekstra fordeler i programmet.

-En nasjonal strategi gir også muligheter til å inkludere norsk opprinnelse og sosial bærekraft. Flere europeiske bedrifter nevner sosial bærekraft som det nye og i tillegg kan det virke som om Fairtrade har økende suksess. Sikkerhet og gode arbeidsvilkår er noe norsk industri lett kan dokumentere. Om man oppnår høyere pris er usikkert, men man vil klart vinne en del kunder og et forbedret image, sier Nøstvold.

Tar tid

All erfaring viser at det tar tid å etablere et program, både før sertifiseringen starter og for å få aksept hos kundene. Kundene og aktørene i markedet må lære programmet å kjenne og akseptere dette som et fullverdig alternativ.

-Det vil være en stor fordel om norsk næring står samlet, eller i hvert fall en stor nok del av næringen til å gi programmet styrke og troverdighet. I praksis ser vi at dette kan bli vanskelig, sier Nøstvold.

– Både på Island og i Alaska har man i dag både MSC og et nasjonalt program. Dette lar seg selvsagt også gjøre i Norge, men er lite hensiktsmessig og er med på å drive opp prisen på fisk og kostnaden for næringa. Man bør derfor ha som mål å bare bruke det nasjonale programmet, selv om det mest sannsynlig vil være nødvendig å beholde MSC-sertifiseringen i en mellomperiode. Dette kan også være praktisk da noen aktører kan møte kunder som krever MSC, særlig før det nasjonale programmet er fullt ut akseptert, sier Nøstvold.

Nøstvold konkluderer at det er fult mulig å utvikle et norsk bærekraftsertifiseringsprogram – hvis næringa bestemmer seg for det.

Erfaringene fra Island og Alaska viser tydelig at alternative tredjepartsertifiseringer godtas. Her kan man både lære av de erfaringer de har gjort og høste fordelen av det arbeidet de har lagt ned i å få aksept for nasjonale program i markedet. Det vil likevel innebære en del arbeid, og en tilstrekkelig del av næringa bør stå bak om man bestemmer seg for å lage et norsk program for bærekraft.

 Markedsforskning  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Filer og lenker