Foto av fiskebein
Nofima har jobbet lenge med å utvikle bioteknologiske løsninger som kan gjøre næringsstoffer i fiskebein mer tilgjengelig for laks. Foto: Bjørn Erik Larsen

Fra gråstein til gull som fosforkilde

Fosfor er et livsviktig mineral som må tilsettes i fôr til laks for at laksen skal vokse normalt og utvikle et sunt skjelett. Men de globale reservene av fosfor er begrenset, og fosforavhengige næringer har behov for å øke utnyttelsen av fosfor fra dagens kilder. I fiskeavskjær ligger en uforløst gullgruve av fosfor for oppdrettsnæringen.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sissel Albrektsen
Sissel Albrektsen

Seniorforsker
Tlf.: +47 922 89 743
sissel.albrektsen@nofima.no

Fiskeavskjær inneholder mye fosfor, men en stor andel av mineralet er bundet i tungt løselige mineralkomplekser i fiskebeina. Laksen har begrenset evne til å fordøye fosfor fra fiskebein, og mesteparten av dette fosforet i fiskefôr slippes derfor ufordøyd ut i miljøet.

Innovasjon med bioteknologi

Nofima har jobbet lenge med å utvikle bioteknologiske løsninger som kan gjøre næringsstoffer i fiskebein mer tilgjengelig for laks.

Foto av forsker Sissel Albrektsen foran fiskebein

Fiskebein er fullt av verdifullt fosfor som oppdrettsnæringen kan utnytte bedre, mener seniorforsker Sissel Albrektsen i Nofima. Foto: Bjørn Erik Larsen.

I et prosjekt på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), lyktes seniorforsker Sissel Albrektsen og kolleger i Nofima med å frigjøre en høy andel fosfor fra sildeavskjær.

‒ Det er en krevende prosess å frigjøre fosfor fra sildeavskjær, som er mindre beinrik enn andre råstoff vi har erfaring med. Men vi fikk det til etter nøye tilpassing av en metode vi bruker på andre marine råvarer til å bearbeide og syrebehandle fiskeavskjær. Resultatene våre viser at sildeavskjær kan bli en vesentlig fosforkilde dersom teknologien tas i bruk, sier Albrektsen.

Hele 90 prosent av fosfor fra sildebeina kan frigjøres med denne metoden. Dette er på linje med tidligere erfaring med andre fiskeslag, og i tillegg utnytter lakseyngel og smolt denne fosforkilden svært godt.

Utmerket kilde for laksesmolt

‒Vi har dokumentert at fosforutnyttelsen er svært god både hos lakseyngel under startfôring og hos laksesmolt etter sjøutsett, sier Albrektsen. Resultatene våre kan imidlertid tyde på at lakseyngel er litt mer sensitiv enn laksesmolt overfor hvilket nøytraliseringsmiddel som tilsettes som buffer i produksjonen. Dette trenger vi å jobbe mer med, særlig med tanke på å lykkes ved eventuell kommersiell produksjon.

Fosfor i fiskebeinhydrolysat er like tilgjengelig for opptak i laksetarmen som andre lett løselige kommersielle fosforsalt som brukes i laksefôr. Dette viser resultatene for både vekst, fosforfordøyelighet og hvor mye fosfor fra fôret som lagres i hel fisk. Forsøkene våre har også vist at skjelettet utvikler seg normalt når det er nok fosfor i fôret, noe som er viktig for å unngå deformiteter i lakseproduksjonen.

Bedre for miljøet og lommeboka

Fosfor er en begrenset ressurs, og Albrektsen mener vi er nødt til å finne frem til mer effektive måter å utnytte de ressursene vi har:

‒ I prosjektet har vi dokumentert at oppgradering av beinråstoff, som til dels har vært vurdert som problemavfall i fiskemelproduksjonen, har et stort potensial og en enorm nytteverdi som fôringrediens. Vi har indikasjoner på at fiskebeinhydrolysat kan ha positive tilleggsegenskaper, blant annet ved at det kan øke fordøyeligheten av flere næringsstoffer og gi noe bedre vekst. Dette er noe vi ønsker å gå videre med for fullt ut forstå potensialet for de nye ingrediensene.

Kommersiell bruk

Metoden er ennå ikke helt moden for å tas i bruk i industrien, men Nofima er involvert i Forny prosjekt der formålet er kommersialisering av den nye teknologien.

‒ Det vi vet er at produksjonsprosessen for syrehydrolyse krever relativt små og enkle omlegginger i en bedrift, og det er relativt små krav til kompetanseheving for å håndtere nye prosesser og produktlinjer. Investeringsbehovet er moderat, særlig dersom man legger nye produksjonslinjer til et eksisterende fiskemottak eller fiskemelindustri. Det er primært behov for investeringer ved oppstart, avslutter Albrektsen.

Om fosfor
  • EU har identifisert redusert tilgang på fosfor som en av de største utfordringene for Europa i det 21. århundret.
  • Produksjonen av fosfor kontrolleres i dag av Kina, USA og Marokko, som har de største forekomstene.
  • Selv om det finnes store reserver av fosfater i jordsmonn og under havoverflaten, så er de økonomisk drivverdige forekomstene av begrenset varighet – noe som krever tiltak for å få bukt med dagens overforbruk og sløsing.
  • Det er et enormt behov for fosfor globalt, etterspørselen er høy, særlig til gjødselproduksjon (90 %), og forbruket stiger hvert år.
  • Estimater viser at volumet av marine biprodukter fra pelagisk sektor, oppdrettsfisk og fiskeri i Norge utgjør ca. 929.000 tonn (2012), hvorav fosfor fra pelagisk fisk alene tilsvarer 60-70 % av den fosformengde som tilsettes dagens laksefôr.

Kilder:

 Ernæring og fôrteknologi  

Les mer om:

Relatert innhold