Svenske skolebarn får økologisk mat

Med mindre kjøtt per porsjon og mindre svinn på maten, skal målet om 100 % økologisk mat til skoleelevene i Södertälje kommune i Sverige realiseres.

På Nofimas økologiske fagdag 2013 fikk deltagerne en realitetsorientering om ståa i Norge før Sara Jervfors, matsjef i Södertälje kommune slapp til med sin økologiske suksesshistorie.

Bjørn Huso fra SLF (Statens landbruksforvaltning) startet dagen med å fortelle litt om markedstrender og hva som er storhusholdningenes økologiske utfordringer. Man ser en større etterspørsel etter kortreist mat, lokal mat, mindre foredlet mat og ferskere mat. Huso forteller også at matmarkedet blir mer verdibasert og forbrukeren etterspør mat som er bærekraftig. Miljø, klima og dyrevelferd spiller inn på kjøp. For storhusholdningene er noen av utfordringene at volumene av økomat er små og leveringene ustabile, kantiner og institusjoner har ofte stramme budsjetter og økomat oppleves som kostbart. Huso peker også på at i storkjøkken og steder hvor mange mennesker er involvert i ulike ledd, er forankring og manglende motivasjon en utfordring.

Nye koster i departementene

Er det nødvendigvis så ille at Sylvi Listhaug er blitt landbruksminister? spør Regine Andersen fra Oikos i åpningskåseriet sitt på økologisk fagdag 2013.

– Ja!Norsk landbruk og spesielt økologisk produksjon går en usikker framtid i møte med denne regjeringen, sier politisk redaktør i Nationen Pernille Huseby.

Både Huseby og Andersen var invitert for å snakke om økologisk mat og dagens politiske realiteter under åpningen av fagdagen. Andersens håp og drøm er at politisk ledelse ikke spiller noen stor rolle når det gjelder økomatens utfoldelse i norske hjem og storhusholdninger. Oikos mener at veien for å nå målet stortinget har satt seg, nemlig 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020, er mulig å nå, ved å vise begeistring som smitter over på regjeringen. Slik skal politikerne bli overbevist om at økologi er veien å gå.

Huseby nøyer seg med å konstatere hva henholdsvis landbrukspolitisk talsmann i Høyre og FrP uttalte til avisa rett før valget. Svein Flåtten fra Høyre sier til avisa at; – Når en vet at økologisk produksjon ikke har den samme arealeffektivitet som konvensjonell produksjon, er det legitimt å se på innretningen av tilskudds-strukturen i forholdet mellom de ulike typer produksjon.

Torgeir Trædal fra FrP sa rett før valget til Nationen at «Det er for mye økologisk produksjon i dag. Økologisk mat blir ikke solgt. Det viser at det ikke er marked for slik mat».  Trældal mente det ikke er ønskelig å bruke økonomiske insentiv til å stimulere økologisk produksjon.

Huseby mener dette kan si mye om de økologiske rammevilkårene som er under oppseiling.

Men borgerlige Sverige da?

I den svenske kommunen Södertälje, som ligger sør for Stockholm har det vært en stor satsing på økologi i kommunens matservering de siste årene. I Sverige er det som kjent varm lunsj på offentlige skoler og barnehager og per i dag er 46 % av maten økologisk.

– I 2006 startet Södertälje kommune arbeidet med en en «kostpolicy», som ble ferdig i 2010. Dokumentet gjelder for barnehagene, grunnskolen og videregående skole. Denne policyen er et styrende dokument som er ment som en kvalitetssikring for de 22 000 lunsjene som kommunen serverer hver dag.

– Politikerne i Södertälje ønsket å servere sunn og giftfri mat til barna. Derfor ble kostpolicyen laget hvor ett av målene er at all mat skal være økologisk, sier matsjef i kommunen Sara Jervfors.

Det betyr at målet er 100 % økologisk mat i kommunens 22 000 daglige lunsjer. Kommunens matbudsjetter er ikke økt selv om økologisk mat koster mer enn konvensjonell, og matsjefen bruker flere metoder for å holde kostnader nede.

Mindre kjøtt mer grønnsaker

– Vi har to hovedmetoder for å senke kostnader til matinnkjøp; mindre kjøtt totalt i maten og mer grønnsaker og fullkorn. Vi har gode målinger på hvor mye kjøtt som trengs for å servere et næringsrikt måltid til barna, og vi så at vi uproblematisk kunne kutte ned til 50 gram kjøtt per måltid, sier matsjefen.

Dessuten serveres det minst ett vegetarisk måltid i uken. Slik får barna i seg mer grønnsaker, som er bra for dem og kommunen kan kjøpe økologisk kvalitetskjøtt i noe mindre skala når de serverer kjøtt.

– Den andre metoden vi bruker for å finansiere overgangen til økologisk mat på er å redusere matsvinnet. Vi lærer barna fra de er ganske små om hvor mye av kjøtt, grønnsaker og annen mat de skal legge på tallerkenen for å få i seg riktige mengder av alle næringsstoffer. Vi har også kuttet ut de store matsøppelbøttene og gått over til mindre glassboller til matavfallet. Dette gjør det pinlig å kaste mat da alle ser hvor mye du kaster og dette fungerer. Barna kaster mye mindre mat, sier Sara Jervfors.

Södertälje kommune har som mål at alle kommunale måltider skal være økologiske men de har ikke satt noen tidsfrist.

– 100 % økologisk mat er et ideelt mål. Vi jobber hver dag med å forbedre maten vi serverer våre barn for vi vil at de skal spise sunn og trygg mat, vi vil kjøpe mat lokalt og bidra til et bærekraftig samfunn men vi kan ikke tidfeste når vi klarer 100 % økologisk mat da det nesten er umulig per i dag, men det er et mål, avslutter Jervfors.

Økologifagdagen er en del av Økologiprogrammet som administreres av matforskningsinstituttet Nofima på vegne av SLF (Statens Landbruksforvaltning).

 Mat og helse  

Relatert innhold