Ringnotflåten kan øke inntjeningen

En generell kvalitetsforbedring som gir 10 prosent bedre pris, ville gitt cirka 380 millioner i økt fangstverdi for makrell og norsk vårgytende sild i 2011. Det viser en ny rapport fra Nofima-forskere som har analysert den norske ringnotflåten.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bent Magne Dreyer
Bent Magne Dreyer

Forskningssjef
Tlf.: +47 992 76 715
bent.dreyer@nofima.no

Rapporten er en del av CRISP-prosjektet, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon innen bærekraftig fangst, fangstkvalitet og fangstøkonomi. Målet med CRISP er å bidra til økt verdiskaping i den norske sjømatnæringen og redusere miljøbelastningen.

– Potensialet for økt inntjening ligger først og fremst i å bedre kvaliteten (fettinnhold og størrelse) på landinger. Ny teknologi som setter fartøyet i stand til å fiske ønsket kvalitet og bidrar til å løfte prisene på de dårligst betalte leveransene opp til gjennomsnittet, vil for makrell og norsk vårgytende sild utgjøre en samlet årlig gevinst på om lag 50 millioner kroner, sier forskningssjef Bent Dreyer i Nofima.

Energibruk

Ringnotflåten er i dag den flåtegruppen som har lavest energiforbruk i forhold til fangstvolum.

Totale drivstoffkostnader for hele ringnotflåten var cirka 380 millioner kroner i 2010. Den største komponenten i forbruket er gangavstanden mellom fiskefelt og leveringssted, men også forbruket til fiskeleting er høyt.

Dersom CRISP kan bidra med teknologiske løsninger som reduserer fiskeletingen og gir 10 prosent reduksjon av drivstofforbruket, vil dette utgjøre 38 millioner i årlige besparelse for hele flåten.

Eiere

Størrelsen på ringnotflåten har ligget stabilt på 80 fartøy siden 2008. Det er en indikasjon på at oppkjøp av andre fartøykvoter for overføring til eget fartøy i liten grad har skjedd siden 2008.

Hordaland er størst på ringnot med 41 prosent av rettighetene, etterfulgt av Møre og Romsdal med 26 prosent og Nordland med 19 prosent.

– Eierskapet av ringnotkonsesjoner er svært fragmentert, hvor en eiergruppering (gjerne en familie) ofte bare eier ett fartøy. De 17 største eiergrupperingene kontrollerte bare 51 prosent av rettighetene i 2011. Dette er langt lavere konsentrasjon enn vi for eksempel finner i torsketrål, sier Dreyer.

Gjennomsnittsalder

I 2011 var gjennomsnittsalderen i flåten 18 år, mot 27 år i 1997. Store deler av flåten er med andre ord fornyet mellom 1995 og 2005.

I 2011 var gjennomsnittsfartøyet 63 meter, hadde 4660 hestekrefter og ble bygget i 1994. Flåtegruppe fremstår derfor i dag som en av landets mest moderne.

Fangstverdi

Fangstverdien fra ringnotfartøy lå på rundt 3 milliarder kroner årlig fra 2006 til 2009. I 2010 og 2011 steg dette til 4 og 5 milliarder kroner. Makrell og norsk vårgytende sild var de to viktigste artene og utgjorde 73 prosent av fangstinntektene i 2011.

Fisket etter pelagiske arter er preget av korte sesonger hvor fartøyene fisker intensivt etterfulgt av perioder med inaktivitet og landligge.

– Antall driftsdøgn er fallende, med 173 i 2011. Det tyder på at fartøyene har stor fangstkapasitet og er svært effektive. Lønnsomheten har vært god med en gjennomsnittlig resultatgrad på nesten 30 prosent fra 2005 til 2010.

Rapporten er basert på tallmateriale fra Fiskeridirektoratet, som er bearbeidet av forskere ved Nofima.

 Næringsøkonomi  

Relatert innhold