Kunnskap gir matglede hos barn

Sjetteklassinger som har fått god matundervisning er mer positive til sunne matvarer.

Kontaktperson
Portrettbilde av Kristine S Myhrer
Kristine S Myhrer

Prosjektleder/sensoriker
Tlf.: +47 982 56 016
kristine.myhrer@nofima.no

Kristine Myhrer, sensoriker ved matforskningsinstituttet Nofima, har studert barns holdninger til mat etter at de har gjennomført et undervisningsprogram på Geitmyra matkultursenter for barn. Temaet for undervisningen ved Geitmyra er matglede og målet er å oppnå positive holdninger hos barna til sunne råvarer og nye smaker, og å oppleve glede ved å delta i matlagningen.

– Resultatene av mine undersøkelser viser at elevene hadde mer positive holdninger til mat, i etterkant av undervisningen, sier Kristine Myhrer om sin masteroppgave. Hun viser blant annet til at veldig få av barna hadde spist grønnkål før Geitmyrabesøket, og at de heller ikke var spesielt begeistret for denne grønnsaken. Etter besøket derimot, syntes langt flere at grønnkål var godt.

– Det er viktig at det blir et større fokus på barns holdninger til mat og helse. Matlaging og matglede har blitt for lite prioritert i grunnskolen, og konklusjonen er at den type undervisning som Geitmyra tilbyr, gir elevene mer positive holdninger og opplevelser til mat, sier Kristine Myhrer.

Gjøre selv!

Sjettetrinnet ved en barneskole i Oslo deltok i undervisningsprogrammet på Geitmyra over en hel skoleuke. Elevene lærte om matens opprinnelse, bearbeiding av råvarer og om tilberedelse av velsmakende og sunn mat. Elevene besvarte et spørreskjema for å kartlegge holdninger til smak, sunnhet og velvære, aksept av forskjellige råvarer, og grad av matneofobi (om de tør å smake på nye matvarer).

– Det finnes mange myter når det gjelder mat og barn. De fleste er oppfunnet av og forvaltes av voksne. Barn liker mange ting, mange flere enn de ofte får mulighet til å smake på, sier daglig leder ved Geitmyra, Lene Gjelsvik.  Barna har forskjellig smak akkurat som alle andre og de er absolutt opptatt av om maten smaker godt.

– Vi ser at det er noen ting som gjør at de synes at maten smaker godt. Den aller viktigste er at de selv har vært med å lage den. Barn som får tilgang til et mangfold av smaker liker som regel flere ting enn barn som har et ensidig kosthold, sier Gjelsvik.

Positive resultater

Klassen som deltok på Geitmyra fikk en positiv utvikling i holdningene sine til smak og sunnhet som følge av undervisningen. Disse elevene utviklet også høyere aksept for de matvarene de tilberedte selv. Barna fikk muligheten til å smake på blant annet grønnkål, rødbeter, persillerot og ulik sjømat.  Det var en økning fra 62 % til 90 % av elevene som smakte på blåskjell etter besøket på Geitmyra.

– Jeg angrer på at jeg ikke smakte blåskjell! Sier en ung deltager som tydelig har fått et nytt forhold til mat etter tiden på Geitmyra.

Resultatene fra masteroppgaven til Kristine Myhrer vil matkultursenteret benytte til å informere om betydningen av undervisning om mat og råvarer. Dette vil de gjøre via pressemeldinger og i søknader om midler til videre drift av senteret.

– Vi synes også det er hyggelig å se at det vi trodde var riktig pedagogikk ser ut til å stemme og at vi derfor kan fortsette denne formen, sier Lene Gjelsvik.

 Mat og helse    Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Relatert innhold