Søker optimal laksediett

Havets ressurser er begrensede, og oppdrettslaksens diett endrer seg i tråd med dette. De marine ingrediensene i fiskefôr går ned, og erstattes av andre fett- og proteinkilder.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bente Ruyter
Bente Ruyter

Seniorforsker
Tlf.: +47 930 97 531
bente.ruyter@nofima.no

Det er store forventninger til vekst innen fiskeoppdrett, men det er allerede knapphet på flere av råstoffene som brukes i fiskefôret. Mest akutt er mangelen på marine fettsyrer. Forskere fra Nofima og NIFES søker svaret på hvor mye fiskeolje laks og ørret trenger for å holde seg sunne og friske. De har sammenstilt hva man vet i dag og identifisert hvilken kunnskap som trengs for å kunne svare på hva som er fiskens minimumsbehov for de langkjedede omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Mer enn 200 vitenskapelige publikasjoner er gjennomgått.

Forskergruppen har bestått av forskere med spesialkompetanse innen ernæring, fiskehelse, fiskevelferd og fiskens metabolisme. De har vurdert fisken ut fra følgende kriterier:

–          Motstandsdyktighet mot virus, bakterier og parasitter
–          Øyesykdommen katarakt (grå stær)
–          Benutvikling og benhelse
–          Hjerte- og karhelse
–          Stressmestring
–          Tarmhelse
–          Fettlagring og inflammasjon

Det er dokumentert at fettsyresammensetning i fôr påvirker infeksjoner og immunforsvar hos laks, men kunnskapen om hva som er optimal fettsyresammensetning er mangelfull.
– Vi trenger mer kunnskap om hvilke fettsyresammensetninger som gir god beskyttelse mot virusinfeksjoner og fiskens evne til å håndtere bakterieinfeksjoner eller lakselus, samt hvordan fettsyresammensetningen påvirker stressmestring. I tillegg er det viktig med mer kunnskap om langtidseffektene av lave EPA og DHA-nivåer i fôret, forteller seniorforsker Bente Ruyter i Nofima.

Ulike behov i ulike livsfaser
Laks og ørret har flere sårbare stadier i løpet av livet, slike som tidlig utvikling av egg og tidlige yngelstadier, smoltifisering og kjønnsmodning, og det er behov for mer kunnskap om ernæringsbehovene i disse fasene.

I ferskvannsfasen har fisken behov for minimum én prosent EPA og DHA. I sjøvannsfasen tyder de fleste studier på at laks tolerer høye innblandingsnivåer av ulike planteoljer eller planteoljemikser (75-100 prosent planteoljemikser). Men majoriteten av forsøkene som er gjennomført er ofte avgrenset til korte perioder i fiskens liv, og dermed er kunnskapen om langtidseffekter mangelfulle. Det trengs mer kunnskap

Det er klare indikasjoner på at ernæring er en viktig faktor for epigenetisk regulering, altså at det oppstår endringer i DNA som uttrykkes i senere livsstadier og overføres til neste generasjon.
– Kunnskap om epigenetiske reguleringer kan bli viktig i arbeidet med for eksempel å selektere ut fiskefamilier som gode nettoprodusenter av EPA og DHA. Et fremtidig mål for oppdrett av laks og ørret bør være at fisken er nettoprodusent av de langkjedede omega-3-fettsyrene, sier Bente Ruyter.

For å få dette til er det nødvendig med studier som ser på ressursutnyttelse gjennom hele produksjonssyklusen, der det tas hensyn til både sesongmessige variasjoner og ulike stadier i livssyklus.

Fisken blir hva den spiser – den også
Når fiskefôret endres, endres også næringsinnholdet i fiskebitene vi spiser. Så når fettsyresammensetningen i fôret endres, påvirker det mengden EPA, DHA, omega-6 og enumettet fett i fiskekjøttet. At oppdrettsfisken skal fortsette å være en god kilde til langkjedede omega-3-fettsyrer er et ubestridt mål, og optimaliserte fôrstrategier kan sørge for at oppdrettslaksen blir en nettoprodusent og dermed en viktig kilde til EPA og DHA.

I denne sammenheng trengs det mer kunnskap om hva som er øverste tolerable mengde av omega-6 i fôr, og hva som er det optimale forholdet mellom omega-3 og omega-6.
– I dag vet vi at når mengden enumettet fett og omega-6-fett i fôret øker, så øker mengden tilsvarende i filet, og slikt fett spiser de fleste av oss mer enn nok av, avslutter Bente Ruyter.

Rapporten er finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og finnes tilgjengelig også fra deres nettsider.

 Ernæring og fôrteknologi  

Relatert innhold