Ny oppdrettsrevolusjon?

Det skal mye til for å true hegemoniet til det notbaserte produksjonskonseptet i lakseoppdrett, viser en ny rapport fra Nofima. På lang sikt kan et effektivisert landbasert oppdrett nærme seg. Forskerne ser også at landbasert oppdrett i lavkostland kan være en trussel på noe sikt.

Kontaktperson
Portrettbilde av Audun Iversen
Audun Iversen

Forsker
Tlf.: +47 900 40 615
audun.iversen@nofima.no

Forskerne har på oppdrag fra Fiskeri- og kyst-departementet vurdert hvorvidt nye driftskonsepter innen oppdrett kan true Norges posisjon som oppdrettsnasjon.

Anleggstypene som er vurdert er landbaserte resirkuleringsanlegg både i Norge og i lavkostland, merd offshore og lukkede anlegg både på eksponerte og beskyttede lokaliteter.

– Vi ser at det bygges landbaserte eller lukkede anlegg i sjø, gjerne med resirkuleringsteknologi, i Danmark, Nord-Amerika, i Skottland og i Kina. Landbaserte eller lukkede anlegg vil ha mye større investeringskostnader, men noe av ulempen forventes tjent inn med lavere driftskostnader. Men det er et langt stykke å gå før lukkede konstruksjoner vil være like økonomiske som dagens notbaserte løsninger, sier forsker Audun Iversen.

Kostnader

Dagens notbaserte oppdrett gir en gjennomsnittlig produksjonskostnad på 24 kroner per kilo produsert laks. Kostnadene for de andre konseptene er mye mer usikre, forskerne har derfor laget en analysemodell hvor de tar hensyn til mest mulig av usikkerheten.

– Det vi ser i figuren over et at det er mye høyere kostnader i de lukkede eller delvis lukkede konseptene, de ligger i alle fall 5-10 kroner over dagens notbaserte konsept, sier Iversen.

Store politiske endringer, som for eksempel strengere miljøkrav, kan forandre dette bildet. Forskerne ser også for seg at teknologiske paradigmeskifter, som gir vesentlige endringer i kostnadsbildet, kan påvirke sannsynligheten for ulike teknologiers suksess.

Kombinasjonsmodeller

Forskerne tror kombinasjonsmodeller, hvor mer av laksens vekst (for eksempel til 1 kg) foregår i lukkede anlegg i sjø eller på land, er noe vi vil se eksempler på.

Dette har fordeler både for fiskens miljø og miljøet rundt anlegget, samtidig som man begrenser investeringene betydelig i forhold til å ha hele tilvekstfasen i lukkede anlegg på land eller i sjø.

– Norges naturgitte fortrinn blir kanskje mindre viktig med nye produksjonskonsepter, men andre fortrinn er også meget viktige for Norges konkurranseposisjon, og vanskelige å kopiere. Norsk oppdrettsnæring nyter godt av nærhet til det viktige europeiske ferskfiskmarkedet, sterke kunnskapsmiljøer og en ledende leverandørindustri, god infrastruktur og god forvaltning. Den brede kompetansen rundt oppdrett er et stort konkurransefortrinn. Og det er vanskelig å kopiere, om enn ikke like vanskelig som naturen, sier Iversen.

Rapporten er skrevet av forskerne Audun Iversen, Otto Andreassen, Øystein Hermansen, Thomas A. Larsen og Bendik Fyhn Terjesen.

 Næringsokonomi    Produksjonsbiologi  

Relatert innhold