Laks som ikke frister lus

Det er stor arvelig variasjon i motstandskraft mot lus hos laks, og med målrettet avlsarbeid er det mulig å avle opp laks med egenskaper som ikke faller i smak hos lusa.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjarne Gjerde
Bjarne Gjerde

Seniorforsker
Tlf.: +47 930 61 541
bjarne.gjerde@nofima.no

I dag snakker man gjerne om tre metoder for å bekjempe lakselus; avlusning med legemidler, biologisk avlusningog vaksinasjon. Alle disse metodene byr imidlertid på problemer. Avlusning med legemidler er mest utbredt, men problemet er at lusa blir resistent mot midlene. Metode nr. 2 er biologisk avlusning, altså å bruke andre arter fisk for eksempel leppefisk som spiser opp lusa. Utfordringen her er at det er begrenset tilgang på villfanget leppefisk. Kommersiell produksjon av leppefisk er derfor et satsingsområde. Den tredje metoden er en vaksine mot lakselus. Dette arbeidet er fortsatt på utviklingsstadiet.

Avl kan løse lakselusproblemet
– Avl er en fjerde metode, og våre forsøksresultater tyder på at dette kan være veien å gå for å løse luseproblemet. Laksens motstandskraft mot lus kan økes ved å bruke fisk fra familier som er lite utsatt for å bli angrepet av luselarvene som stamfisk for nye generasjoner med oppdrettslaks, sier seniorforsker og prosjektleder Bjarne Gjerde i Nofima.

Han forklarer at noen laksefamilier er mindre utsatt for å få lus, på samme måte som noen mennesker er mindre utsatt for å få myggstikk.

Teoretiske beregninger viser at ved utvalg bare for økt motstandskraft mot lus kan vi forvente en framgang på 24 % per generasjon, og en akkumulert effekt på 75 % over fem generasjoner. I praksis vil framgangen bli mindre enn dette fordi det også må gjøres utvalg også for andre egenskaper.

Trenger langsiktighet
Avl kan være et viktig tiltak for å løse lakselusproblemet, men det vil gå noen laksegenerasjoner før effekten blir merkbar. Det gjelder å se ting i et lengre perspektiv. Avlsselskap som gjør utvalg for å øke motstandskraften mot lus, vil få ekstra kostnader i dag, sammenliknet med avlsselskap som velger andre egenskaper som betaler seg direkte.

– Jeg mener at vi vil vært tjent med at staten enten pålegger alle avlsselskapene å gjøre et utvalg for økt motstandskraft mot lakselus eller at det gis et tilskudd til de avlsselskapene som velger å gjøre dette på eget initiativ, avslutter Gjerde.

Prosjektet Mot avl for auka motstandskraft mot lus hos laks er finansiert av Norges forskingsråd, Fiskeri og havbruksnæringens forskingsfond og SalmoBreed AS.

 Avl og genetikk  

Relatert innhold