Er du en supersmaker?

Øl og kaffe er bittert - og det er det ikke alle som liker. Det trenger ikke å være fordi du er kresen. Kanskje er årsaken rett og slett at du er en supersmaker?

Det er antall smaksløker på tungen som avgjør om du er en supersmaker eller ikke.
– Supersmakerne har nesten fem ganger så mange smaksløker som ikke-smakere, sier Britt Signe Granli, prosjektleder ved matforskningsinstituttet Nofima.

Lavere toleranse for det bitre
Supersmakerne har flere smaksløker enn andre, og hvorvidt du hører inn i denne kategorien kan avgjøres av din evne til å kjenne det bitre stoffet PROP (6-n-propyltiouracil).

Ifølge Granli kan supersmakere ha lavere toleranse for blant annet øl, kaffe, dressing, fett og bitre frukter og grønnsaker som kål, brokkoli, kålrot og grapefrukt.

– Sukrose og sakkarin er også noe supersmakere kjenner sterkere, og de brenner ofte fortere på tungen når de spiser sterk mat som chili, sier Granli.

Din toleranse for bitre matvarer og smaken av fett kan gi en pekepinn på hvorvidt du er en supersmaker eller ikke. Men den eneste måten å bli helt sikker på at man er en supersmaker, er å teste hvor godt man smaker PROP. En slik test kan tas hos Nofima.

Ikke nødvendigvis en fordel
Granli mener det ikke nødvendigvis er en fordel å være supersmaker.
– I urtiden var det helt klart en fordel å kunne kjenne det som var bittert, fordi det ofte betød giftstoffer. På den måten fant man ut hva man ikke kunne spise.

Hun mener det i dag er bedre å være normalsmaker.
– De fleste er normalsmakere, og det er den smaken som får regjere. Når man utvikler ny mat, tester man på flest normalsmakere fordi det er flest av dem. Egentlig burde det ikke hete supersmakere, for det får det til å høres ut som om det er utelukkende positivt, sier Granli.

Ikke-smakerne er ikke smaksløse
Ifølge Granli er 80 prosent av smak lukt. Men vil det si at ikke-smakerne stort sett bruker luktesansen når de spiser?

– De smaker noe. Men når andre har fem ganger flere smaksløker, så smaker de naturligvis mer enn ikke-smakerne, forklarer hun.

Fordi ikke-smakerne trenger mer mat for å få samme opplevelsen som normalsmakerne eller supersmakerne, er det en teori at ikke-smakerne oftere er overvektige enn supersmakerne og normalsmakerne.

– Studiene sier motstridende ting, så det kan vi ikke slå fast. Men vi kan si at ikke-smakerne trenger mer smak for å få samme smaksopplevelse, og det gjelder jo også søtt og fett, sier Granli.

Alder påvirker også smaken
Det er flere ting som avgjør hvor god smakssansen vår er. Vi blir påvirket av farge, konsistens og utseende, og dersom du røyker, eller er forkjølet, svekkes smakssansen. Også hvor kvinner er i syklusen sin, samt graviditet, kan påvirke hvordan de oppfatter smak.

– Alder spiller også inn. Vi er på topp smaksmessig når vi er mellom 20 og 55 år. Etter at vi passerer 55 år, blir evnen vår til å smake stadig dårligere, sier Granli.

Hun forteller at i motsetning til hva man trodde før, kan man smake alle grunnsmakene på hele tunga.
– Siden 80 prosent av smak er lukt, er smaken av alle typer krydder stort sett noe annet enn det du kjenner på tunga, sier Granli.

– Tar du en teskje med kanel og sukker blandet, og holder deg for nesa – vil du tro du spiser rent sukker. Når du slipper opp nesa, da kommer lukten av kanel, sier hun.

Kvinner har best smakssans
Det flere kvinner enn menn som er supersmakere, og det er genetisk. Kvinner har i snitt flere smaksløker enn menn.

– Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje er det fordi kvinner fra gammelt av daglig hadde ansvar for å mate barna, og også sanket inn mat, slik at det derfor var svært viktig at de klarte å skille mellom det som var giftig og det man kunne spise, foreslår Granli.

Smak kan trenes
Granli påpeker at du ikke nødvendigvis er en supersmaker bare fordi du ikke liker smaken av brokkoli eller øl.

– Man kan trene seg opp til å like noe. Først når du har smakt på noe 15-20 ganger, kan du fastslå at du ikke liker det. Dersom vi snakker om helt ekstreme ting, som du allerede har en sterk aversjon mot, krever det antagelig noen flere eksponeringer. Det å skulle spise insekter for oss i Norge kan være et eksempel på noe det vil ta lengre tid å venne seg til, sier hun.

Dette er utdrag fra en artikkel i Klikk, skrevet av Mari Parelius Wammer. Du kan lese hele saken her.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Relatert innhold