Dropper sukkerbiten i kaffen

– Allsidig kost er viktig, vi har blitt flinkere til å tenke helse med årene, for vi vil holde oss friske lengst mulig. Vi har til og med kuttet ut sukkerbiten til kaffen, og den lyse sjokoladen byttes ofte ut med den mørke, (kvinne 69 år)

Kontaktperson
Portrettbilde av Ida Synnøve Bårvåg Grini

Matforskningsinstituttet Nofima har sammen med SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) gjennomført en studie om mat og måltider for aktive eldre. Prosjektets mål var å kartlegge matvaner hos aktive eldre, her definert som alderspensjonister som handler maten sin selv, og hente informasjon for bedre å tilrettelegge for et sprekt pensjonistliv hvor man holder seg frisk så lenge som mulig.

Helseeffekten

Mange aktive eldre er opptatt av helse og de velger mat som er sunn og smaker godt. Men matvanene påvirkes også av psykologiske, fysiologiske og økonomiske faktorer. Uavhengig av kjønn ser det ut som de aller fleste i undersøkelsen har en viss kunnskap om at riktig inntak av de ulike næringsstoffene vil ha en forebyggende effekt på livsstilsykdommer. Maten brukes aktivt for å beholde en fortsatt god helse, og den er viktig som en forebyggende faktor sammen med fysisk aktivitet.

– Jeg spiser så magert, jeg kan nesten ikke spise magrere, (mann 74 år)

Noe av det mest interessante henter vi ut fra tall om hvilke ernæringsmessige aspekter de eldre er opptatt av. I aldersgruppen over 60 år, finner vi f. eks. en generell høyere score enn resten av befolkningen på spørsmål om hva de vil begrense inntaket av sukker, salt, fett, søtningsstoffer, storfekjøtt med mer. Dette er en sterk indikasjon på at de over 60 år er mer opptatt av hva som er sunn og riktig mat for å holde seg i god form enn alle under 60 år.

Påstanden styrkes ved spørsmål om hva man legger mest vekt på ved innkjøp av mat. Her svarer de over 60 år at de er opptatt av saltinnhold, kolesterolinnhold, lite fett i maten og norskprodusert mat. De er betydelig mer opptatt av dette enn de under 60 år.

Norske råvarer

Mange er opptatt av at råvarene skal være norske. Eldre er mest opptatt av norsk opprinnelse når det gjelder frukt, grønnsaker og bær, deretter følger kjøtt, meieriprodukter, fisk og brød. De er minst opptatt av norsk når det gjelder kornblandinger og ferdigmat.

Mer enn halvparten av de spurte i gruppen over 60 år, bryr seg om at maten er norsk og kvinner er mer opptatt av det enn menn. Dette er betydelig flere enn i andre aldersgrupper. De fleste foretrekker den tradisjonelle norske maten og det er vesentlig færre i denne aldersgruppen som er interessert i mat som taco, pizza og kinesisk og lignende.

– Vi spiser røkt kjøttpølse 1 gang i uka, det er fast, og poteter har vi nesten hver dag, (kvinne 69)

For kornblandinger og ferdigmat er ikke norskheten like viktig. Storfekjøtt er betydelig mer populært enn hvitt kjøtt «fordi det smaker bedre». De eldre spiser mer fisk og spiser mindre kyllingprodukter enn øvrige befolkningsgrupper. Eldre har et lavere inntak av ferdigmat enn resten av befolkningen. 21 % prosent svarer de aldri spiser ferdigmat og 52 % sier de spiser det sjeldnere enn 1 gang i måneden. Tallene for resten er henholdsvis 13 % og 35 %.

– Jeg tror på et fornuftig og alminnelig norsk kosthold, (kvinne 67 år)

En god start på dagen

Langt flere i den eldste aldersgruppen (89 %) enn i befolkningen i sin helhet (68 %) spiser frokost hver dag. Frokost er et viktig måltid hvor man får energi til å starte dagen og et måltid pensjonistene bruker tid på. De som er dybdeintervjuet, oppgir at de spiser frokost hver dag og varierer mellom brødmat med pålegg og kornblandinger eller havregrøt.

– Da har jeg te og bruker mye sursild og eplemos og egg og sånn ved siden av. Så har jeg yoghurt som jeg spiser litt til frokost, og så har jeg enten juice eller kulturmelk ved siden av, (kvinne 80 år)

Brødmat er en viktig ingrediens i frokosten. Mange baker også sitt eget brød, slik vet de at brødet de spiser er sunt. En betydelig andel av de over 60 år (24 %) oppgir at de spiser hjemmebakt brød til frokost. Dette er betydelig mer enn resten av befolkningen. I helgene er det annerledes, da byttes gjerne grovt eller hjemmebakt brød ut med rundstykker eller lysere brød.

– Ja, det er så sjelden jeg kjøper brød, for jeg baker det jo med mye grovt i og forskjellige kornslag, (kvinne 80 år)

Lever lengere med bedre helse

Studier har vist at eldre har bedre helse nå enn tidligere, og de har flere aktive år etter at de har gått ut av arbeidslivet. I forhold til hovedfunnene i denne studien vil det være spesielt viktig å ha fokus på møtearenaer. Disse stedene er viktige sosiale møteplasser for nettverksbygging, utvidelse av bekjentskapskretsen og mindre isolasjon. Dette vil igjen kunne påvirke matinntaket og matlysten ved at en spiser lunsj sammen (den sosiale lunsjen) og den fysiske aktiviteten.

– Tiltak som har fokus på matlaging bør videreutvikles med hensyn på matlysten til både kvinner og menn. Smak og kontekst er viktig for at de skal opprettholde appetitten og dermed en god helse. Matvarebutikkene har også gode muligheter for å øke salget ved å legge til rette for den eldre som selv gjør sine egne innkjøp, sier Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver i Nofima og forfatter av rapporten.

Nofima har gjennomført undersøkelser blant pensjonister på busstur, på treningssenter og på ulike eldresenter på Østlandet. Blant alle som er snakket med på disse stedene er det gjort dybdeintervju om matvaner med 15 personer. Tallmateriale er hentet ut fra SIFOs store undersøkelse «spisefaktaundersøkelsen 2012» og en survey gjennomført av Norstat for Nofima.

Prosjektet er finansiert av FFL (fondet for forskning på landbruksprodukter) og Forskningsrådet

 Mat og helse  

Relatert innhold