Økt markedsinnsats kan gi bedre tider

1990-tallets storskala russiske torskefiske og ombordfrysing var starten på at Kina overtok en hovedrolle i markedet for torskefilet. Norsk eksport av fryste filetprodukter av torsk har rast fra 50.000 tonn til 12.000 tonn, og antall bedrifter med filet som hovedproduksjon fra 35 til 10.

Kontaktperson
Portrettbilde av Magnar Pedersen
Magnar Pedersen

Divisjonsdirektør
Tlf.: +47 992 96 284
magnar.pedersen@nofima.no

– Større grad av markedsorientering kan gi bedre tider for norsk filetindustri, mener forsker Finn-Arne Egeness ved matforskningsinstituttet Nofima.

Han viser til at norske eksportørers svar på dobbeltfryst håndfiletert torskefilet produsert i Kina har vært en økt satsning på ferske filetprodukter av torsk.

– Dette har vært en fornuftig strategi fordi en har fått bedre betalt for ferske enn fryste produkter. Men Nofimas analyser viser at også fryste norske filetprodukter oppnår bedre priser enn kinesiske produkter. Dette forteller at markedet skiller mellom filetprodukter produsert av ferskt og tint råstoff, sier Egeness.

Høy fersk kvalitet

Han viser til samtaler med britiske innkjøpere som antyder at den kanskje viktigste årsaken til at norske filetprodukter oppnår bedre priser enn kinesiske dobbeltfryste produkter, er at norske produsenter har tilgang på ferskt råstoff.

– Denne kvalitetsforskjellen kan styrkes ytterligere ved at norske produsenter velger et enda bedre råstoff i produksjonen av fryste produkter, sier Egeness. I dag går det beste råstoffet primært til fersk anvendelse.

Han har skrevet en rapport som en del av prosjektet «Produksjon i Kina: Faktorer som påvirker markedet for hvitfisk» (finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Norges Råfisklag, Norges Sjømatråd og Nordea.)

Finn norske fortrinn

Hovedkonklusjonen til Egeness er at Kinas viktigste fortrinn er en unik tilgang til billig arbeidskraft og god infrastruktur som gjør at de kan levere fryste torskefileter i det europeiske markedet til en lavere pris og på mer nøyaktige spesifikasjoner enn konkurrentene.

– Siden norske bedrifter ikke kan konkurrere på pris, må de identifisere andre produktegenskaper som gjør at en tilstrekkelig del av markedet velger norskproduserte filetprodukter framfor kinesiske.

Egeness viser til tidligere forskning fra Nofima som viser at filetprodukter merket «krokfanget» oppnår en prispremie på pluss 22 % i britiske supermarkedskjeder, mens nasjonsmerket «Island» har gitt prispremie på fem prosent.

– Ingen av de fryste hvitfiskproduktene vi observerte i britiske supermarked var merket med norsk opprinnelse. Norske bedrifter bør derfor undersøke om Norge som opprinnelse kan gi grunnlag for en høyere pris. Kun supermarkedskjedene Marks & Spencer reklamerte med at de fryste produktene var produsert av ferskt råstoff. Kanskje kan en slik kommunikasjon i flere supermarkedskjeder skape større etterspørsel etter norske produkter produsert av ferskt råstoff. Enkeltfryst råstoff er et av de viktigste kjøpskriteriene på industrielt nivå. Det må vi også utnytte på forbrukernivå sier Egeness.

Sats på nærheten

– Norges lokalisering nært både fangstfeltene og konsummarkedene gir muligheter for bedre oppfølging av kunder og raskere vareleveranser. Det kan være hensiktsmessig i forbindelse med salgskampanjer hvor store supermarkedskjeder kan behøve hurtig tilførsel av nye varer dersom etterspørselen er større enn forventet. Det kan gi en merverdi og skape grunnlag for høyere betalingsvilje. Norske bedrifters lokalisering gir også kortere tid mellom kjøp av råstoff og salg av ferdigprodukter. Det gir mindre kapitalbinding og mindre usikkerhet enn i den kinesiske filetindustrien, hvor det kan gå nesten seks måneder fra kjøp av råstoff til man får betalt for filetproduktene som er produsert.

Fra null til 60.000

Produksjonen av fryste torskefileter i Norge falt dramatisk etter 1997. Da gikk torsken fra å være et nasjonalt råstoff til å bli en internasjonal handelsvare som kunne omsettes globalt.

Moderne fryse- og tineteknologi, samt billige transportløsninger gjorde at torsken kunne omsettes uavhengig av hvor og når den var fanget. Det bidro til at Kina på under 10 år gikk fra null til 60.000 tonn produksjon av fryst filetprodukter av torsk.

Kinesernes handicap er imidlertid de store avstandene, lang responstid og det faktum at dobbeltfryst råstoff reduserer betalingsvilligheten hos mange europeiske innkjøpere.

Det er her Nofima-forsker Finn-Arne Egeness mener at norsk industri kan komme inn med nærhet, ferskhet og enkeltfryst, nasjonsmerking, krokfanget og andre kvalitetskriterier på fiskepakkene i segmenter som vektlegger andre egenskaper enn bare pris.

 Forbruker og marked    Næring og bedrift  

Relatert innhold