Kloegga gjør seg klar til å hente levende torsk som har stått 30 døgn i ventemerd.
Kloegga gjør seg klar til å hente levende torsk som har stått 30 døgn i ventemerd. Foto: Bjørn Tore Forberg/Nofima

Revolusjonerer 1000-årig tradisjon

- Jeg gleder meg virkelig til å se kvaliteten på tørrfisk basert på levendelagret torsk. Dette er framtida. Den fisken skal vi få på menyen til italienske Ristorante Frosio i Bergamo, sier Halvor Hansen i Halvors tradisjonsfisk AS.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjørn-Steinar Sæther

Han er med i et forskningsprosjekt på levendetorsk sammen med matforskningsinstituttet Nofima og bedriften Nic Haug på Ballstad i Lofoten.

Både Helge Haug i bedriften Nic Haug og Halvor Hansen gleder seg over at hvit og levende torskekvalitet henges på hjell til tørrfisk. Det to har allerede utvannet kvalitetstørrfisk på menyen hos Frosio Ristorante som har ei stjerne i den fornemme Michelin-guiden. Nå blir det enda bedre med levende. Det har aldri skjedd før.

En tredje aktør er fiskebåtreder André Reinholdtsen fra Myre i Vesterålen. Reinholdtsen har samarbeidet med Nofima om levendefisk i ti år.

Nå leverer han topp kvalitet via Ballstad og Tromsø til Italia.

Moderne 1000-åring

– Både Halvor Hansen og Nic Haug er ekstremt opptatt av at alt de produserer skal ha ypperste kvalitet. Det er absolutt spennende at vi i samarbeid moderniserer et 1000 år gammelt produkt gjennom å satse på torsk som fanges og holdes levende helt fram til produksjonsøyeblikket, sier seniorforsker Kjell Midling ved Nofima.

Han er også leder for nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur.

Forskningen på levendelagret torsk skjer i nært samarbeid med Fiskeri- og havbruksfondets forskningsfond (FHF).

– Den moderne versjonen av norsk levendefangst av torsk kom da Knut og Jens Arild i Alta Sjøfarm i 1987 startet med levendetorsk fanget med snurrevad, fôret med hel sild og direkte transportert til ferskfiskmarkedet med trailer, sier Midling.

Siden har Nofima og Havforskningsinstituttet drevet forskning tett opp mot fangstbasert akvakultur.

Dobbel 50%-bonus

– I dag har vi et solid snurrevadmiljø fra Lofoten/Vesterålen til Båtsfjord i Finnmark som praktiserer levendelagring fra det mest hektiske vårtorskefisket for salg til industrien i tider med lite råstoff, sier Midling.

Han viser til et eksempel der et rederi lagrer 100 tonn levende fra april til juni. Om minsteprisen er 15 kroner per kilo sløyd/hodekappet ville det gitt en million kroner levert i april.

I praksis har det vist seg at man i juli vil kunne oppnå samme pris for rund som for sløyd/hodekappet, altså 1,5 millioner kroner. I tillegg kommer bonus for levendelagring av torsk på 50% økning i kvoten. Slik kan det bli dobbel 50%-bonus.

Statsrådens mål

– De siste årene har det vært flyttet 700 – 1500 tonn torsk fra en hektisk vårsesong til høsten. Det innebærer at vi får dempet noe av presset under det travle fiskeriet knyttet til gyteinnsiget og vårtorskefisket, samtidig som man kan levere kvalitetsfisk til industrien i en periode med lite råstoff. Men det er fortsatt et stykke igjen til det målet fiskeri- og havbruksminister Lisbeth Berg-Hansen har satt, 30.000 tonn satt i merd og levendelagret fra vår til høst, sier Midling.

Midling peker på planer for økt levendefangst både i snurrevadflåten i trålerflåten og i kystflåten.

I samarbeid med Havforskningsinstitutt har det vært gjort forsøk med levendefangst med linefartøyer, og det er gjort svært vellykkede forsøk med havteiner i kystflåtens torskefiske. Samlet kan dette bringe næringa nærmere fiskeri- og kystministerens ambisiøse kvalitetsmål.

Fryder seg over hvit tørrfisk

Daglig leder Helge Haug i fiskeindustribedriften Nic. Haug på Ballstad medgir at han fryder seg når han ser den hvite kvaliteten i torskerotskjæren som han i april fikk på hjell fra levendefiskbåtene «Ballstadøy» og «Kloegga».

– Vi har tidligere levert levendefanget torsk til ferskfiskmarkedet og har fått svært gode tilbakemeldinger. Vi har tradisjonelt hatt en tredeling i produksjonen mellom saltfisk, tørrfisk og ferskfisk. På grunn av markedsutviklingen er saltfisk redusert mens fersk har økt. I over ti år har vi hatt et godt samarbeid med Halvors Tradisjonsfisk med leveranser av rotskjær og tørrfisk-filet. Her er det bare kvalitet som gjelder. Det som nå er helt nytt og spennende er tørrfisk produsert av levendefanget og lagret torsk, sier Helge Haug.

Vil ha bonus til flere

Nic Haug har lenge hatt planer for levendetorsk. Men Helge Haug mener risikoen så langt har vært for høy.

Han satser på kjøp fra andre levendefiskaktører. Det planlegges egen merd for å ha en buffer av levende torsk. Akkurat nå gjelder det å få lagret levendetorsk fra den travle torskeinnspurten før påske, til klimaet setter siste frist for henging til tørrfisk i april/mai.

– Bonuskvoter gis i dag til de som fisker og lagrer i egen merd. Jeg mener det også bør gis bonus til de som leverer levende direkte, for eksempel 10 prosent økt kvote. Det er viktig å få flest mulig med, og dermed bidra til å løfte kvaliteten på norsk hvitfisk til markedene, sier Haug.

Gal vei med kvaliteten

Dette er et synspunkt samarbeidspartner Halvor Hansen i Halvors Tradisjonsfisk deler. Steg for steg har hans bedrift kommet opp i en omsetning på over seks millioner kroner per år.

Nå har han tatt skrittet fra å levere høy kvalitet til hjemmemarkedet, til å bløyte ut kvalitetstørrfisk og eksportere den til Italia hvor responsen er svært god.

– I år har vi opplevd rekordmye torsk som skulle på land på kort tid. Dette falt sammen med krise i markedene og åte i torsken. I krisetider skulle vi være ekstremt nøye med kvaliteten, men i år har det vært motsatt. Vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Halvor Hansen.

Snurrevad og teiner

Kystbåtreder André Reinholdtsen har levert seks tonn av torsken som nå skal testes ut i de markedene Halvor Hansen sikter mot, blant annet Italia.

I øyeblikket deltar han i vårtorskefisket i Finnmark med sin kombinerte snurrevad- og brønnbåt «Kloegga» (23 meter). Han begrenser sine snurrevadhal til 6-8 tonn for å gi torsken skånsom behandling på veien opp fra bunnen til tankene om bord og deretter lagring i lånt merd i Tufjord.

– I samarbeid med Havforskningsinstituttet gjorde vi i vår svært vellykkede forsøk med havteiner. I teinene får torsken svært skånsom behandling. Den hales ikke så raskt opp og får restituert seg under hele prosessen. Vi oppnådde en snittfangst på 70 kilo per teine. Fangsten kan muligens økes til 100 kilo. Sammenlignet med linefangstene brukte vi omtrent halvparten av agnmengden på samme kvantum. Vi slipper også unna egneutgiftene, sier Reinholdtsen. Han mener båter ned til 30-35 fot vil kunne fiske levendetorsk med havteiner som alternativ til line eller garn. – Bruk av teiner vil kunne bidra vesentlig til kvantumet levendelagret kvalitetstorsk, sier han.

Satser hybrid

Sjøl har han et samarbeid med Sintef om bygging av en 50-foting med hybrid-drift for fiske med teiner og autoline i nære farvann.

– Det handler i hovedsak om levendefangst, men autoline må vi ha for å ta bifangstarter og kunne drive lønnsomt når det ikke er forhold for teiner. Jeg har stor tro på at levendefangst og lagring skal styrke norsk fiskerinæring. Men det avhenger av at det jobbes med produktet i markedene. For å kunne forsvare merkostnadene ved levendelagring må prisen til fisker være fem kroner pluss for levendefisk, sier André Reinholdtsen.

 Fangstbasert akvakultur  

Les mer om:

Relatert innhold