Miljøvennlig emballasje laget av kitosan fra rekeskall.
Miljøvennlig emballasje laget av kitosan fra rekeskall. Foto: Steinar Engelsen

Fra hudkrem til miljøforpakning

Forskere ved Nofima bidrar i et stort EU-prosjekt der «aktiv» emballasje bygget på råstoff fra rekeskall forbedrer og bevarer matprodukter. Etter bruk lar emballasjen seg kompostere. Miljøstridig plast har fått en konkurrent i nedbrytbar emballasje bygd av kitin og kitosan fra rekeskall.

Kontaktperson
Portrettbilde av Morten Sivertsvik
Morten Sivertsvik

Forskningssjef
Tlf.: +47 905 97 998
morten.sivertsvik@nofima.no

I økonomisk målestokk er Nofimas del av prosjektet ca en million kroner og skal gå over to år. Sammen med koordinator, italienske Mavi, er det fire mellomstore bedrifter i EU og tre forskningssentre som står for hoveddelen av prosjektet.

– Vår jobb er å sikre mattryggheten i prosjektet samt kvantifiserte effekten på bakterier. Kitosan puttet inn som en integrert del av emballasjen kan ha en antibakteriell effekt på matvarene. EU har et strengt regelverk på dette området, og vår rolle blir å se til at den aktive emballasjen påvirker matproduktene positivt og ikke negativt. De kitosanbaserte fibrene som brukes i emballasjen er basert på nanoteknologi. Da blir det snakk om svært små partikler som på ingen måte må brytes ned slik at de kommer inn i matproduktene, sier forskningssjef Morten Sivertsvik ved avdeling for Prosessteknologi i Nofima i Stavanger.

Siden 1992 har han jobbet med emballeringsteknologi i Nofima, Europas største matforskningsinstitutt.

2/3 av verdens emballasje

På hjemmesiden til EU-prosjektet n-Chitopack beskrives perspektivene for den rekeskall-baserte emballasjen.

Matvaresektoren står for ca 2/3 av verdens emballasje. 50 % av denne emballasjen er laget av plast som ikke er nedbrytbart og som forårsaker økologisk ubalanse og estetisk forringelse av naturen.

Samtidig som plast er et petrokjemisk produkt er plasten basert på en kostbar og ikke fornybar naturressurs med relativt lav miljøfaktor og høyt Co2-utslipp.

Ressursforvaltning

Forskningssjef Morten Sivertsvik med miljøvennlig emballasje laget av kitosan fra rekeskall. Nofima er med i et EU-prosjekt der det forskes på en sikker og aktiv emballasje som ikke bare tar vare på, men som forbedrer matvarene.

Forskningssjef Morten Sivertsvik og Nofima er med i et EU-prosjekt der det forskes på en sikker og aktiv emballasje som ikke bare tar vare på, men som forbedrer matvarene. Foto: Steinar Engelsen

Bioplast er et lovende alternativ er oppstår av potensielt råstoff som for eksempel kitosan fra fiskeindustrien, mest brukt i kosmetiske kremer på grunn av iboende bakteriehemmende egenskaper.

Kitosan-avfall overgår 25 milliarder tonn/år og er forurensende både på hav og land. Derfor er gjenbruk og oppskalering et viktig steg i retning av effektiv ressursforvaltning, heter det på hjemmesida.

Det påpekes at det er behov for nyskaping innen små og mellomstor emballasjeindustri i Europa. Dette er en industri som er under press, både for å redusere kostnader og for å tilpasse seg miljømessige krav.

Nano-fiber

Ny forskning fra et forskningsinstitutt i Praha ledet til en verdenspatent (MAVI) på nano-fiber basert på kitin som åpner nye muligheter for kitin som ingrediens i en bio-basert polymer til erstatning for plast.

Produktene er alt fra hard bioplast, vel så robust som annen plast, til tynn film som kan komme i direkte berøring med matprodukter. Chitopack-prosjektets siktemål er å bygge videre på de positive egenskapene fra kitin-nanofiber i utviklingen av ny matemballasje. Emballasjen er bakterienedbrytende, 100 prosent biologisk nedbrytbar og tilfredsstiller EU-kravene til små og mellomstore bedrifter. Prosjektet vil bidra til å øke konkurransekraften i markedet og til å løse miljømessige utfordringer.

Hudkrem fra rekeavfall

Det er ikke første gang Nofima har forsket på kitosan fra rekeskall. Det begynte på 1980-tallet. På begynnelsen av 1990-tallet hadde forskerne Ragnar L. Olsen og Even Stenberg ved daværende Fiskeriforskning et møte med en Japansk delegasjon.

-Til dette møtet hadde Ragnar med seg en klump kitosan fra rekeskall. Japanerne var så begeistret for kvaliteten på dette råstoffet at de bestilte en hel container. Men så mye kunne vi ikke levere. Vi hadde bare nok til å fylle et reagensrør, forteller Even Stenberg.

– Men de forsto at interessen for råstoffet utvunnet fra fiskeindustriavfall var av interesse. Blant annet førte det til en industriell produksjon med antimikrobiell og fuktighetsholdig hudkrem som produkt.

– Det var den tyske kosmetikkgiganten Henkel som startet produksjonen og kommersialiseringen av hudkremen. Det har skjedd noen eierskifter, men fabrikken nord på Tromsøya produserer fortsatt, og råstoffet er det samme og pris per kilo produkt er rundt regnet 1000 kroner. For oss som har vært involvert i dette, er det spennende å se at kitosan som råstoff fra rekeavfall får nye og viktige anvendelsesområder, sier Even Stenberg.

 Prosessteknologi    Trygg og holdbar mat  

Les mer om:

Relatert innhold