Vil satse mer på verdikjedeinnovasjoner

Den norske teknologiplattformen Food for Life samlet aktører i norsk matbransje til dialogmøte for å diskutere fremtidige felles forsknings- og innovasjonsbehov.

Kontaktperson
Portrettbilde av Cathrine Finne Kure
Cathrine Finne Kure

EU-koordinator/senior prosjektleder
Tlf.: +47 480 09 633
cathrine.finne.kure@nofima.no

Direktør Roald Gulbrandsen i NHO Mat og drikke ønsket velkommen ved å fortelle at tall fra OECD viser at norsk mat- og drikkeindustri er blant de beste i Europa når det gjelder å bruke forskning som virkemiddel for økt konkurransekraft.

– Det er spesielt aktuelt å tenke innovasjoner som strekker seg over flere ledd i verdikjeden, gjerne hele veien fra jord eller fôr til bord. Slike innovasjoner er vanskeligere å kopiere og bidrar til en mer konkurransedyktig verdikjede i alle ledd, sier FoU Sjef Forskning i Tine, Johanne Brendehaug. Hun leder gruppa som jobber med forskningsprioriteringene i Food for life.

Eksempel på et kvalitetsprodukt basert på verdikjedeinnovasjon er den langtidsmodnede spekeskinken Santa Kristina.
– Når det gjelder Santa Kristina har forskning vært avgjørende for å oppnå suksess, sier Direktør FoU og nyskaping Per Berg i Nortura, og forteller skinkens historie.

Historien om Santa Kristina
Det selges over 3000 tonn spekeskinke i Norge hvert år. Nesten 10 prosent er premium spekeskinker, og dette markedet er i kraftig vekst. Ideen om Santa Kristina oppstod ut fra ønske om å nå forbrukerne som kjøper premiumproduktene. Det er spesialgriser, oppvokst på spesialfôr på to gårder i Hedmark som blir sørger for råvarene til Santa Kristina. Etter slakt lagres skinken i 24 måneder og saltes med sjøsalt. Oppigjennom hele produksjonen gjennomføres det kvalitetskontroller og forbrukerne er villig til å betale rundt 800 kr/kg for skinken.

I dag finnes det kapasitet til å produsere 20 tonn Santa Kristina i året, og det selges mellom 18-20 tonn. Det har tatt tid før produktet har gitt direkte fortjeneste for Nortura, men i løpet av det siste året er det blitt et lønnsomt produkt. St Kristina har helt siden start gitt mange positive signaleffekter for Nortura i form av oppmerksomhet og positiv effekt for mange av Norturas premiumprodukter

– Den overordnede målsetningen med innovasjon i Nortura er å øke lønnsomheten og å styrke merkevarene. For innovasjon er, sammen med sterke merkevarer, det beste vernet mot den økende konkurransen fra kjedenes egne merker, påpeker Berg.

Viktigheten av å samarbeide om forskningsprosjekter
– Tallens tale fra OECD, at vi er blant de beste i Europa til å bruke forskning som virkemiddel for økt konkurransekraft, gir oss et forsprang som det blir viktig å utnytte videre. Kanskje er samarbeid på tvers i bransjen det området hvor vi i Norge har et fortrinn. Utfordringene vi nå står ovenfor forutsetter at vi våger å stå i den tradisjonen også videre, sier Roald Gulbrandsen.

Han fortsetter med å si at for å få dette til må næringen definere generiske problemstillinger som alle kan dra nytte av å få løst. I tillegg må bedriftene utvikle egne programmer som kan bygge opp under de kunnskapsplattformene bedriftene trenger for å utvikle sin egen kjernekompetanse. Her blir arbeidet som gjøres i den nasjonale teknologiplattformen relevant også fremover.

Når matbransjen samles rundt noen felles FoU-prioriteringer som er viktig for alle, er sannsynligheten for å få finansieringsstøtte stor. I 2011 samlet aktørene i Food for life seg om to prosjekter, som begge fikk støtte:
1. Salto – Saltreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien
2. Høytrykksprosessering – skånsom prosess for trygg, sund og smakfull mat.

Fire prosjektideer ble videreutviklet av NTP-medlemmene i 2012, og seks prosjekter knyttet til disse fikk finansiering via enten Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL), forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) eller forskningsprogrammet BIONÆR i Norges forskningsråd.

De seks prosjektene er:
1. Norske råvarer som driver for merverdi
2. Total utnyttelse av råmaterialer i verdikjeden for mat, med et bioøkonomisk perspektiv
3. Melk og melkebaserte ingredienser i fraksjonering av melk, dokumentasjon av helseeffekter og bruk i nye innovative konsepter
4. Fiber fra korn og gjær i nye innovative og sunne matprodukter
5. Identifiseringer av det sunneste storfekjøttet
6. Mikrobiell dynamikk og enzymaktivitet i sous vide-produkter, langtidsbehandlet ved skånsomme prosesstemperaturer. 

Informasjon om finansieringsmulighetene
Ideene som kom opp på årets dialogmøte er koblet til tema som mat og helse, smak, prosessert mat, automatisering etter norske forhold og mattrygghet.

Både Statens Landbruksforvaltning (SLF) og Norges Forskningsråd informerte om muligheter for finansiering for næringsrettet forskning. Seniorrådgiver Kari Kolstad i SLF presenterte de overordnede forskningsprioriteringene og søknadsprosessen for 2013. De overordnede prioriteringene i utlysningen, vil være hentet fra Landbruksmeldingen som kom i 2012, og innvilgningsnivå i 2014 blir omtrent som i 2013. Det er søknadstypene Kompetanseprogram for næringslivet (KPN) og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) som prioriteres.

Informasjon om Bionær ble gitt av spesialrådgiver Turid Hiller i Forskningsrådet. Bionær er forskningsprogrammet for jordbruks-, skogbruks og naturbaserte verdikjeder og for sjømat fra landing til konsum. Det årlige budsjettet er på ca. 210 mill. kr. Også for Bionær er KPN og IPN viktige søknadstyper, og utlysningene legges ut rundt påske.

– Mat og drikkeindustrien står ovenfor sterkere konkurranse enn noen gang tidligere. I tillegg har vi som næring tatt på oss å være løsningsorientert sett opp i mot samfunnsutfordringer som helse, klima og matproduksjon. For å kunne håndtere dette må industrien fortsette sin utvikling mot å bli en kunnskapsnæring, fordi kunnskap vil være løsningen på utfordringene. Her vil forskningen være en forutsetning og kompetanseoverføring en nøkkel for en fremtidsrettet industri i Norge, avslutter Gulbrandsen.

Relatert innhold