Sats på levendefisk og krokredskaper!

20.000 - 30.000 tonn levendefangst fra trål og snurrevad, sammen med ekstrakvoter til jukse og line kan ifølge divisjonsdirektør Magnar Pedersen i Nofima raskt øke verdiene i norske torskefiskerier.

Kontaktperson
Portrettbilde av Magnar Pedersen
Magnar Pedersen

Divisjonsdirektør
Tlf.: +47 992 96 284
magnar.pedersen@nofima.no

Fakta

Nofima ferdigstilte nylig en rapport der forskerne oppsummerte de økonomiske konsekvensene av variabel kvalitet på fiskeråstoffet. Det mest slående eksemplet var sammenligningen mellom norsk og islandsk saltfisk av torsk i det portugisiske markedet. Islandsk torsk slo knockout på norsk med drøyt en Euro mer per kilo. Med samme kvalitet ville verdien av det norske Portugal-kvantumet i 2012 vært nærmere 130 millioner kroner høyere.

For store kvanta

– Norsk saltfisk og klippfisk har en betydelig posisjon, ikke minst i det portugisiske og brasilianske markedet. Dette er modnede produkter, og det finnes ikke facit for smak og behag. Det finnes også marked for det som ikke er perfekt kvalitet. Problemet oppstår når det i løpet av fire hektiske vintermåneder kommer på land alt for store kvanta torsk som enten har for høyt åteinnhold, er for dårlig utblødd eller har andre skader. På det mest hektiske er det rett og slett ikke nok torsk av den kvaliteten som kan bygge nye markeder med hvit og lytefri filet av torsk, sier Magnar Pedersen.

Rett fra industrien

Fra januar i år tiltrådte han stillingen som divisjonsdirektør for Fiskeri, industri og marked ved Europas største matforskningsinstitutt, Nofima. Han kom fra jobben som administrerende direktør i Nergård AS, Norges nest største på hvitfisk og tredje største i pelagisk. I tillegg til betydelig fiskeindustri var han toppsjef for fem trålere og medeier i 10 kystfiskefartøyer. Før Nergård-ansettelsen var han blant annet assisterende direktør i Norges Råfisklag.

Levende, teknologi og kontroll

– Du var med i FHF-styret som tok initiativ til torskeprogrammet der Nofima er forskningsaktør. Like etter at du tiltrådte i Nofima sa du omtrent følgende på konferansen Arctic Frontiers: Norsk hvitfisknæring må finne sine framtidsløsninger på følgende områder:

  1. Levendefangst og levendelagring av torsk.
  2. Automasjon i produksjonen etter modell av pelagisk og laks.
  3. Offentlig kvalitetskontroll.

30.000 av 1 mill. tonn

– I år deler Norge og Russland en torskekvote på en million tonn. Hvordan kan kvalitetsproblemet løses med å fange 20.000-30.000 tonn av den norske kvoten levende for lagring og oppfôring i merd?

– Det vil aldri være aktuelt å fiske all torsken levende. Det vi snakker om i første omgang er 20.000-30.000 tonn. Det vil ta vekk toppen av hovedsesongen. Det vil bidra til at det ikke produseres så mye for Portugal og Brasil at prisen faller til bunns. Samtidig vil et levendekvantum torsk, fordelt over året, gi industrien mulighet til å bygge opp markeder for topp kvalitet hvit torskefilet. I en periode var fersk torskeloins et flaggskip. Men dette markedet falt fordi alt for mye må selges i en kort sesong og også fordi det er vanskelig å holde en topp kvalitet. Med 30.000 torsk stående levende i merd vil vi kunne posisjonere oss i markedet på en helt annen måte, sier Pedersen. Men det er opplagt at målet på lengre sikt må være et langt større kvantum som holdes levende og eventuelt fóres før slakting.

Island satset på krok

– Du antyder at fiskere som tar fangstene med line og jukse kanskje burde få en kvotebonus på linje med fiskere som driver levendelagring. Det har allerede vært diskusjoner når Norges Råfisklag har gitt litt ekstra minstepris til fangst med krokredskaper?

– Her har politikerne mulighet til å styre. På Island innførte politikerne en form for kvotebonus for krokredskaper for kystflåten, og av vår forskningsrapport nylig framgår det blant annet at islandske torskeprodukter oppnår gjennomgående høyere pris enn den norske, sier Pedersen.

Han legger til at prioritering av krokfangst kan stimulere til at garnfiskere legger om. Ved å gå over til line vil man både få mer kvote og høyere pris for kvalitet.

Skylder ikke på redskap

Han er varsom med å holde redskapsgrupper opp mot hverandre.

– I diskusjonene om kvalitet er det som oftest garnfiskerne som gis skylda for klemskader, dårlig bløgging og blodmerker under skinnet. Bildet er mye mer nyansert. Selv linefisk og juksafisk kan være av dårlig kvalitet om ikke jobben gjøres etter boka. Når trålere og snurrevadbåter tar store hal, blir kvaliteten deretter. For snurrevad er det avgjørende at man bruker pumper som er bygd for hvitfisk og ikke for pelagisk fisk. Store fangster og feil teknologibruk kan gjøre snurrevadfartøyer til verstinger, mens potensialet er topp levende kvalitet, sier Magnar Pedersen.

– Garnfiskerne har kanskje den største utfordringen. Det er en grense for hvor lenge fisk kan stå på garn uten å få svekket kondisjonen så mye at den rett og slett ikke er i stand til å blø ut etter bløgging. En garnfisk kan se pen ut utvendig, men ha generende blodmerker under skinnet. I forsøk med trålfanget fisk, viser det seg at fisk som blir satt til rekondisjonering i kar med sjøvann får langt bedre kvalitet enn etter tradisjonell behandling, sier han.

I første omgang mener han det er snurrevadflåten, men også trålerne som er i posisjon til å fiske torsken levende.

– Hvis man unngår store hal, er det fullt mulig å drive levendefangst med trål. Nye trålere bør bygges for levendefangst.

Automasjon og kontroll

– I mange år kjempet fiskeindustrien for å bli kvitt Fiskeridirektoratets kvalitetskontroll. Heller ikke automasjon høres ukontroversielt ut, men du vil ha begge deler?

– Når det gjelder kvalitetskontroll, har jeg vært tilhenger av at dette må være en sak mellom selger og kjøper. Men med lang erfaring fra bransjen er jeg kommet til at det er grunnleggende forhold i samhandlingen mellom aktørene som ikke fungerer. Jeg tror derfor at vi må få på plass et tilsynsorgan som har som klar oppgave å sørge for at aktørene opptrer på en slik måte at kvaliteten på råstoffet ivaretas på en best mulig måte. Skal vi bli verdens beste sjømatnasjon, må vi gjøre noe med dagens situasjon, mener han.

– At en fiskeskipper blir straffet for å dumpe et parti fisk til havs, føler de fleste er riktig. Men at hans kollega kan levere et svært parti ubløgget fisk fra overstått bruk uten den minste reaksjon, må være feil, sier Pedersen.

Når det gjelder automasjon ser han ingen grunn til at norsk hvitfisknæring skal være alene om ikke å ta i bruk moderne teknologi for å kutte kostnader.

– Pelagisk industri og laksenæringa er allerede vellykket automatisert. Hvitfisk har noen fysiske utfordringer, men det utvikles nå teknologi, også for hvitfisk, der finstilte vannstråler gjør skjærejobben som hittil har vært gjort med kniv av «jentan på fileten», sier Magnar Pedersen. Det gjelder bare å støtte denne teknologiutviklingen til vi får et gjennombrudd.

Femårig forskningsprogram

Økt lønnsomhet i torskesektoren er overskriften på det femårige forskningsprogrammet som Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har finansiert for perioden 2011-2015. På Nofima.no er det lenker til 26 ulike rapporter, foredrag og artikler knyttet til programmet. Forskningen i torskeprogrammet er organisert i fem «arbeidspakker».

1. Politiske og institusjonelle samfunnsbindinger.

2. Sektorens rammebetingelser og regelverk.

3. Økonomiske rammebetingelser i Norge.

4. Markedsbasert høsting.

5. Miljøutfordringer og lønnsomhetsforhold.

Målet med forskningsprogrammet er å utvikle økt kunnskap om hvorfor torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet. Slik kunnskap skal være grunnlaget for å komme med forslag til tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i torskesektoren.

 Fangstbasert akvakultur  

Relatert innhold