Reduksjon av Campylobacter jejuni i slaktekylling ved stimulering av kyllingens naturlige barrierer i kro/krås

Informasjon Beate Skånseng (Nofima), Birger Svihus (UMB), Magne Kaldhusdal (Veterinærinstituttet), Knut Rudi (Nofima) og Birgitte Moen (Nofima) 1 Nofima, 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), 3 Veterinærinstituttet (VI)

Kontaktperson
Portrettbilde av Birgitte Moen
Birgitte Moen

Forsker
Tlf.: +47 64 97 01 19
birgitte.moen@nofima.no

Informasjon

Beate Skånseng (Nofima), Birger Svihus (UMB), Magne Kaldhusdal (Veterinærinstituttet), Knut Rudi (Nofima) og Birgitte Moen (Nofima) 1 Nofima, 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), 3 Veterinærinstituttet (VI)

Campylobacter jejuni (C. jejuni) er den viktigste årsaken til bakteriell diarésykdom i Norge og i den vestlige verden. En vanlig smittekilde av C. jejuni for mennesker er dårlig varmebehandlet fjørfekjøtt, i tillegg til ubehandlet vann, upasteurisert melk og kontakt med kjæledyr. Bakterien er et stort problem for fjørfeindustrien og utgjør en potensiell fare for folkehelsen siden bakterien overlever bra i ikke-prosesserte fjørfeprodukter. Bakterien finnes i kyllingtarmen og kan overføres til kjøttet ved slakting. Forbrukere som får kylling med C. jejuni inn på kjøkkenet, kan bli syke dersom de ikke er forsiktige med kjøkkenhygienen og/eller ikke varmebehandler kjøttet tilstrekkelig. I prosjektet «Reduksjon av C. jejuni i matkjeden ved modifisering av øvre del av fordøyelsessystemet hos slaktekylling» har man sett på ulike strategier for å redusere kryssmitte av denne patogene bakterien i kyllingflokker.

En effektiv strategi for å redusere forekomsten av C. jejuni i fjørfeprodukter, er å hindre at kyllingene kommer i kontakt med disse bakteriene. Dette kan oppnås med strenge hygienebarrierer i kyllinghuset i forhold til person- og utstyrstrafikk. Dersom bakterien først kommer inn i kylllinghuset, sprer den seg til hele flokken i løpet av få dager. Per dags dato finnes det ingen virkelige gode strategier for å redusere eller eliminere denne bakterien fra kyllingene når de først har blitt smittet. De viktigste metodene som har blitt testet, i tillegg til hygienebarrierer, er diagnostikk på flokknivå, konkurrerende ”utelukking” (bruk av ”snille” bakterier som konkurrerer om plass og næringsstoffer mot de sykdomsfremkallende bakteriene i tarmen) og dekontaminering av slakt (ved hjelp av frysing eller varmebehandling).

Kyllinger har flere naturlige barrierer mot sykdomsfremkallende bakterier i den øvre delen av fordøyelsessystemet blant annet melkesyrebakterier i kroa og saltsyre i kråsen. Kroa, som er en liten utposning som ligger før kråsen (muskelmage) kan benyttes som et lite mellomlager for fôr (matpakke), der fôret fuktes opp og delvis fordøyes. Kråsen har som hovedoppgave å male fôret ned til passende partikkelstørrelse. Kråsen inneholder pepsin og saltsyre for å hjelpe fordøyelsen og for å dekontaminere fôret. I prosjektet «Reduksjon av C. jejuni i matkjeden ved modifisering av øvre del av fordøyelsessystemet hos slaktekylling» har vi testet ut ulike strategier for å modifisere disse barrierene. Kroas barrierefunksjon kan modifiseres ved å tilsette organiske syrer i fôret, eller ved å stimulere til økt bruk ved å innføre måltidsfôring. Måltidsfôring vil si at kyllingene har tilgang på fôr til bestemte tider på døgnet, i stedet for konstant tilgang som i kommersielle flokker. Når de ikke har tilgang på fôr hele tiden, blir kyllingene «tvunget» til å fylle opp kroa. Kråsen kan stimuleres ved å benytte fôr med økt struktur.

Organiske syrer
Våre forsøk har vist at tilsetning av organiske syrer (maursyre og kaliumsorbat) i fôr fører til en reduksjon i forekomsten av C. jejuni i tarmen hos kylling. Sorbinsyre, og noen av dets salter (spesielt kaliumsorbat), er blant de mest brukte antimikrobielle stoffene ved konservering av mat. Maursyre har tidligere vist høy bakteriedrepende effekt på C. jejuni i laboratorieforsøk. Forsøk har blitt utført med tilsetning av ulike konsentrasjoner av maursyre og sorbat i fôr for å teste effekten på drap av C. jejuni. Resultatene viste at tilsetning av maursyre eller sorbat alene hadde liten til ingen effekt på drap av C. jejuni, men at kombinasjonen maursyre og sorbat har en veldig positiv effekt. Den positive effekten av maursyre og sorbat på drap av C. jejuni er veldig lovende med hensyn på mattrygghet, men optimalisering av prosessen rundt fôrproduksjonen, konsentrasjoner og tidspunkt for bruk (alder hos kylling) er nødvendig.

Struktur i fôr
Utviklingen av kråsen og kråsaktivitet er sterkt korrelert med fôrstruktur og partikkelstørrelse. Fôring med grovmalt fôr eller hele korn har tidligere vist å øke kråsstørrelsen signifikant (Figur 1). Økt fôrstruktur stimulerer også til økt produksjon av saltsyre i kråsen og øker oppholdstiden av fôret i kjertelmage og krås. Det er også kjent at fysiske egenskaper til fôret kan påvirke pH, mikroflora og flyktige fettsyrer i fordøyelsessystemet hos fjørfe.

Effekten av økt fôrstruktur på spredning av C. jejuni mellom individer i kyllingflokkene ble testet i to uavhengige forsøk, der ett forsøkt også testet effekten av måltidsfôring. I begge forsøkene ble én kylling per bur (totalt 8 kyllinger per bur) smittet oralt med C. jejuni-miks ved ca. 4 ukers alder. Det ble tatt prøver av alle individer hver dag i én uke for å følge smittespredningen i flokkene. I det første forsøket ble det testet effekt av tilsetning av 15% havre-/byggskall og måltidsfôring, mens det i det andre forsøket ble testet effekten av to ulike typer fôrstruktur (12% havreskall vs. 50% hel hvete), og effekten av to ulike underlag (strø vs. gummimatte). Økt struktur i fôr viste seg å gi en forsinket smitte av C. jejuni mellom individene i flokkene (Figur 2). Det var ikke signifikant forskjell mellom de ulike typene struktur. Resultatene viste også en signifikant positiv effekt av fôrstruktur på fôropptak relatert til tilvekst, mengde energi i fôret som dyrene klarer å utnytte (AME), betydelig høyere kråsvekt og lavere pH i krås (Tabell 1). Resultatene viste også at passasjehastigheten av fôr fra kroa var lavere i kyllinger som fikk måltidsfôring noe som viser at måltidsfôring øker oppholdstiden i kro/krås. Måltidsfôring viste også en positiv effekt på relativ kråsvekt.

Konklusjonen av prosjektet er at modifisering av miljøet i kyllingens øvre tarmkanal ved organiske syrer og/eller struktur i fôr reduserer smitte av C. jejuni i slaktekylling. Kyllinger med en godt utviklet krås ble smittet av C. jejuni senere enn kyllinger med en dårlig utviklet krås. Dette kan skyldes blant annet lavere pH i kråsen og økt oppholdstid av fôret i kjertelmage og kråsen. Man har tidligere også observert en tendens til at kyllingene spiser mindre mengder strø når de får andre fibre tilsatt i fôret. Dette er en viktig observasjon ettersom i kommersiell produksjon spres bakterien raskt i kyllingflokken via blindtarmsuttømming og avføring. Den bakteriedrepende effekten av maursyre og sorbat i øvre del av fordøyelsessystemet har ikke blitt studert tidligere, og hypotesen er at kombinasjonen vil drepe C. jejuni i kroa og derved hindre kolonisering av bakterien i tarmkanalen hos kylling.

Prosjektet «Reduksjon av C. jejuni i matkjeden ved modifisering av øvre del av fordøyelsessystemet hos slaktekylling» (kompetanseprosjekt med brukermedvirkning NFR prosjektnr. 178267/I10) er et samarbeid mellom Nofima, Veterinærinstituttet (VI), Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), Nortura og Animalia Fjørfe. Prosjektet vil rette en spesiell takk til John Nordal ved Nortura som startet opp ideen rundt arbeidet med de organiske syrene. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (NFR) 42%, Animalia Fjørfe 20%, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (F&A) 38%.

 Trygg og holdbar mat  

Relatert innhold