Lakseungene på treningsleir

Med riktig trening og god helseoppfølging, skal lakseungene bli sterkere og bedre til å takle påkjenningen ved å bli satt ut i oppdrettsanlegg i sjøen.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sven Martin Jørgensen

Harald Takle, seniorforsker i matforskningsinstituttet Nofima er leder i det treårige prosjektet «FitSmolt» som er finansiert av FHF og Forskningsrådet med en kostnadsramme på om lag 10 millioner kr. Hovedmålet med forskningsprosjektet er å bedre overlevelse og helse hos smolt som settes ut i sjøen når fisken er ca. 1 år gammel.

Robuste lakseunger

–For at næringen skal oppnå den produksjonsøkningen de ønsker i framtida, er det nødvendig at flest mulig smolt overlever fram til de når slaktestørrelse.  I dette prosjektet vil vi fokusere på hvordan smolten kan få sterkere sykdomsmotstand, hvordan vi kan få den til å håndtere ulike typer stress bedre og hvordan smolten kan vokse raskt men med en naturlig utvikling av organer, sier Harald Takle.

Bedre og tidligere trening

Prosjektet består av tre deler hvor man skal samkjøre resultater og utvikle kunnskap og verktøy som kan brukes til å styrke smoltens robusthet. Den første delen består i sortering. Det er ønskelig å ta ut de svakeste individene så tidlig som mulig i produksjonssyklusen. Dette gjøres blant annet ved å teste svømmeferdigheter hos lakseungene. De som har dårlig svømmekapasitet får ikke være med videre. Del to handler om å trene opp smolten til å bli sterkere. I tidligere treningsforsøk har laksen startet treningen i «ungdomstiden», mens i dette forsøket vil man starte treningen på et tidligere stadium. På denne måten er det mulig å se om smolten får en høyere overlevelsesprosent hvis de er godt trent når de settes ut i sjøen.

–Det er ikke bare trening som skal til, det skal også trenes riktig. Ikke for mye, ikke for lite og variert. Så tester vi hjertekapasiteten, evne til å håndtere sykdom og generell prestasjon etter at de er satt ut i sjøen. Bare slik ser vi om lakseungdommene tåler mer hvis de starter treningen tidligere og bedre, sier Harald Takle.

Lære av villaksen

I del tre av prosjektet vil forskerne lære av villaksen.

– Vi skal sammenligne smolt fra Lærdalselva med smolt fra Flekkeelva for å se om det er noen forskjeller. Lærdalselva er en mye mer krevende elv å leve i enn Flekkeelva siden den er brattere og har en større vannføring, og vi ønsker å se om lakseungene fra Lærdal er mer robuste enn de fra Flekkeelva. Vi vil også sammenligne oppdrettssmolt med villakssmolt for å se etter forskjeller i hjertekapasitet og finne markører for å identifisere disse forskjellene, sier Takle.

Foruten Nofima, deltar NIVA og forskere fra Universitetet i Brest og Britisk Columbia i forskningsgruppen.

NRKs populærvitenskapelige program Schrödingers katt har intervjuet Harald Takle om prosjektet i et program som vises på NRK1 21.3.2013 kl. 19.45

 Fiskehelse    Marin bioteknologi  

Relatert innhold