Innovasjon skaper nye forretningsmuligheter

Nyhetssak
Samme dag som matforskningsinstituttet Nofima arrangerer innovasjonsdag for kjøttbransjen, står det å lese i Aftenposten at «Nesten halvparten av alle norske forbrukere mener de ville kjøpt mat av høyere kvalitet dersom de fikk vite mer om innholdet».

Kontaktperson
Portrettbilde av Stine Alm Hersleth
Stine Alm Hersleth

Seniorrådgiver
Tlf.: +47 975 41 669
stine.alm.hersleth@nofima.no

Nyhetssak

Samme dag som matforskningsinstituttet Nofima arrangerer innovasjonsdag for kjøttbransjen, står det å lese i Aftenposten at «Nesten halvparten av alle norske forbrukere mener de ville kjøpt mat av høyere kvalitet dersom de fikk vite mer om innholdet».

Kvalitet er nettopp stikkordet for innovasjonsmuligheter i norsk kjøttbransje, og utgangspunktet for de tre innsiktene; Smaken av norsk natur, Best i klassen og Kjøtt som opplevelse. Disse er utviklet gjennom et innovasjonsprosjekt som har sett på kjøttbransjens fremtidsmuligheter. Prosjektet er ledet av matforskningsinstituttet Nofima og finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) har vært samarbeidspartner.

Generelle innovasjonssannheter
Innovasjon er å lansere noe nytt som gir økt verdi i en eller annen form. Det kan være nye produkter, men også mye mer. Flere av foredragsholderne på innovasjonsdagen viste til Doblins ti innovasjonsdimensjoner. Poenget er at det er viktig å se på alle dimensjonene i en bedrift når mulighetene for nye innovasjoner vurderes, ikke bare produktutvikling. I dag brukes det nemlig langt mer penger og flere ressurser på produktutvikling enn på noe annet ledd, men det er ikke der verdiskapingen er størst. Innovasjoner i forretningsmodell samt nettverk og allianser gir eksempelvis langt mer igjen. I følge Doblin vil dimensjonene kundeopplevelse, kundetilfredsstillelse og kundebehov bli de viktigste fremover.

Det er viktig for enhver bransje å tenke nyskaping, og det er ingenting i veien for å bruke samme arbeidsstruktur i ulike bransjer. Til innovasjonsdagen var Hilde Torvanger, VP Innovation and Brand Building i Schibsted Media Group invitert for å fortelle hvordan de jobber med innovasjon.

– Når du jobber med innovasjon må du se på rammebetingelsene du lever under, for det er som regel disse som endrer seg. Radikale skift er krevende, fordi etablert kompetanse blir overflødig og ny kompetanse må bygges opp. I tillegg utkonkurreres eksisterende produkter og tjenester, sier Hilde Torvanger.

Fra null til milliarden på 12 år
Hilde Torvanger forteller om hvordan Schibsted grep muligheten i en vanskelig tid. De så mulighetene i rubrikkannonser på nett, og byttet ut Aftenposten rubrikk med finn.no. Finn har nå eksistert i 12 år, omsetter for drøye milliarden og vokser fortsatt med rundt 20 prosent per år. I 2006 bestemte Schibsted seg for å satse på rubrikkannonser internasjonalt. I 2010 var de tredje størst på rubrikkannonser i verden. Nå går de ut og sier at de skal bli verdens største på rubrikk. Brasil er det største satsingslandet for øyeblikket.

– I tillegg til å være gode på hverdagsinnovasjoner, er bedrifter også nødt til å bruke tid på hvordan penger kan hentes på vekstområder som er ukjente for oss i dag. I dette arbeidet må det jobbes systematisk med innovasjon på ulike nivåer. I Schibsted er vi opptatt av å styrke kompetanse på innsikt, merkevare og innovasjon, vi samarbeider med miljøene vi mener er beste og gjør alt tilgjengelig for alle ansatte, vi trener og deler, sier Hilde Torvanger.

Åpner kjøleskapsdøren og tenker brukssituasjon
Inspirasjon fra en annen, bransjemessig nærmere bedrift, stod også på programmet. Adm. direktør Bent Myrdal fra Q-meieriene fortalte om hvordan de lykkes med innovasjon.

– Vi må tenke nyskaping ut fra at det skal gi lønnsomhet for lavprisbutikken, og så tenker vi brukssituasjon. 33 prosent av rømmeforbruket skjer når folk spiser taco. Dette er utgangspunktet for vår nye rømmeflaske, sier Bent Myrdal.

Q-meieriene har fem tommelfingerregler for sine innovasjoner:
Nr. 1 – Vi garanterer forbrukerne meieribaserte produkter – på en ny måte
Nr. 2 – Vi utsetter oss for maksimalt med inntrykk – for å få noen gode ideer
Nr. 3 – Vi starter vår oppfinnsomhet/nytenking i kjøleskapet
Nr. 4 – Hvis vi ikke setter i gang mange ting – så skjer det ikke noe
Nr. 5 – Mangel på penger gjør deg mer oppfinnsom.

Dagens forhold – hemmer de eller fremmer de innovasjon?
Prosjektleder for innovasjonsprosjektet Stine Alm Hersleth i Nofima stilte spørsmålet om hva som hemmer og hva som fremmer innovasjon i dagens situasjon, og viser til forhold som:

– økt grensehandel
– økt andel egne merkevarer
– maktkonsentrasjon i dagligvare
– dagligvarehandelens tette kontakt med kundene og det at de tar en stadig sterkere rolle som innovasjonsdriver.

– I dag oppgir 65 prosent av kjøttprodusentene at de har innovasjonsprosjekter på gang. Det vil si at 35 prosent ikke bedriver innovasjon, og spørsmålet er hva skal disse 35 prosent leve av noen år frem i tid, sier Stine Alm Hersleth.

Som en del av innovasjonsprosjektet har Tom Johannessen og Oddvin Sørheim (begge Nofima) intervjuet kjøttbedrifter i både inn- og utland.

– Våre intervjuer viser at norske kjøttbedrifter er godt fornøyd med fagutdanningen innenfor kjøtt, men at det er vanskelig å få tak i gode lærlinger, og fagfolk som også har data- eller ingeniørutdanning. Det er mange kokker, men stor mangel på pølsemakere. Så bedriftene benytter mye østeuropeisk og svensk arbeidskraft, sier Tom Johannessen.

Stor investeringsvilje i norsk kjøttbransje
Intervjuene viser videre at norske kjøttprodusenter har et mye tettere samarbeid enn svenske. I Sverige der kjøttimporten er langt høyere enn i Norge, samarbeider produsentene stort sett bare på slakting. I USA gjelder samarbeid bare mattrygghetsforhold. I Norge derimot er det både tette nettverk og samarbeid mellom flere bedrifter. Også på teknologiinvesteringer er nordmennene langt mer på hugget enn i vårt nærmeste naboland og i USA. De lave investeringene i USA skyldes hovedsakelig at stor tilgang på billig arbeidskraft, ikke gjør det lønnsomt å investere i mer effektive maskiner. I Sverige er det markedssituasjonen som gjør at bedriftene ikke ser seg råd til nyinvesteringer. Norske kjøttbedrifter investerer i maskiner, linjer og teknologi først og fremst for å effektivisere produksjonen, og en del av utstyret bør utnyttes bedre enn hva som gjøres i dag.

Oppfordringen fra de to kjøttekspertene er å hente inspirasjon i utlandet. Dette er viktig både for å lære, bygge nettverk og fange opp nye trender.

– De beste norske bedrifter er ofte ute. De besøker kjøttindustri, leverandører, messer og forskningsinstitutt. Et godt eksempel er norsk langtidsmodnet spekeskinke utviklet med kunnskap fra Italia og Spania, sier Oddvin Sørheim.

Tre innovasjonsplattformer til ettertanke
Stine Alm Hersleth presenterte sammen med kollega Hilde Skotland Mortvedt og samarbeidspartner Geir Håbesland i Brandgarden mulighetene de ser, basert på plattformene Smaken av norsk natur, Best i klassen og Kjøtt som opplevelse.

– Ved at produsenter benytter seg av særnorske muligheter, som ren natur, gunstig klima og god dyrevelferd kan de produsere kjøtt som andre land bare kan drømme om. For å få dette til kreves en kompromissløs kvalitetskontroll, sier Geir Håbesland om plattformen Smaken av norsk natur.

Stine Alm Hersleth presenterte Best i klassen, og pekte på bryggeriet Den Nøgne ø, som et eksempel på hvordan nisjeprodusenter som satser på kvalitet og særpreg kan ta lagt høyere priser og dermed oppnå bedre fortjeneste. Deres bestselger, India Pale Ale selges på Vinmonopolet til den nette sum av kr 74,90 per flaske. I løpet av perioden 2007- 2011 har bryggeriet femdoblet omsetningen.

Strategi- og analysesjef Hilde Skotland Mortvedt tok for seg plattformen Kjøtt som opplevelse, der utgangspunktet er at kjøtt er noe mer enn bare en råvare. Utvalget preges av mangfold, med ferdige retter og alt-i-ett, og kundene får hjelp til å lykkes. Kjøttet spiller også en viktig rolle for turismen. Det arrangeres kokkekurs med kjøttet i sentrum, egne kjøttbutikker blir attraksjoner i seg og byr på matopplevelser i særklasse. Det kan etableres en ny salgskanal i tillegg til dagligvarekjedene.

– Plattformene er ment som inspirasjonsmateriale og eksempler på hvordan man kan oppnå innovasjon i kjøttbransjen. Vi håper dette kan være til hjelp for bransjen eller enkeltbedrifter til å komme opp med nye forretningsmuligheter, avslutter Hilde Skotland Mortvedt.

Følgende kjøttbedrifter har deltatt på workshop: Tind, Ådne Espeland, Nortura, Vestfold Fugl, Leiv Vidar, Bakken Øvre Gårdsmat, Smedstuen Gård, Hadeland Viltslakteri og Fatland. Atskillig flere har blitt intervjuet og deltatt gjennom spørreundersøkelsen.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Relatert innhold