For mye torsk gir katolsk regulering

Med større tyngde enn noen gang siden 1946 står torsken i kø for å gyte. I all hovedsak er det katolikker i Sør-Europa og Latin-Amerika som skal spise torsken som bacalao. Men i år synes det å bli mer torsk enn de finansherjede markedene greier å svelge unna. Det behøves derfor katolsk hjelp i form av frivillig påskestopp.

Kontaktperson
Portrettbilde av Ingelinn Eskildsen Pleym

-I stedet for å følge handlingsregelen med maksimalt 10 prosent kvoteøkning, plusset den norsk-russiske fiskerikommisjonen 33 prosent på den nordøstarktiske torskekvoten i år til rekordhøye en million tonn. Dette harmonerer dårlig med at de viktigste markedene for norsk torsk; Portugal, Italia, Spania, Hellas og Frankrike, er svært hardt rammet av Euro-krisen. Unntaket er Brasil som har hatt en solid økonomisk vekst de siste årene. For mye torsk på kort tid er uansett ikke den beste oppskriften for kvalitetsbehandling av fisk som skal ut i markedene.

Det sier markedsforsker Finn-Arne Egeness ved Nofima, Europas største matforskningsinstitutt med over 400 ansatte. Han legger til at hvitfisknæringa trengte alt annet enn en torskeflom i en situasjon der fortjenestemarginene er mer enn marginale.

Trenger muskler

-Bransjen behøver muskler for å omstille seg i markedene. Det dukker opp konkurrenter til norsk saltfisk og klippfisk. Blant annet skinn- og beinfri «bacalao» av Alaska Pollock produsert i Kina og ulike ferdig utvannede produkter. Dette er produkter som gir enklere tilberedning og som konkurrerer på pris, sier Egeness.

Han er en av 60 forskere ved Nofimas divisjon for Fiskeri, industri og marked. Her er de aller fleste på en eller annen måte knyttet til forskning på torskeproblematikk.

Ikke minst er Nofima tungt involvert i Torskeprogrammet til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) der målet er økt lønnsomhet i hvitfisknæringa.

Møter Lofotveggen

De grafiske kurvene for kvoter og fisketakt i torskefisket er dramatisk bratte, til tider brattere en selve Lofotveggen. Kurvene forteller blant annet om norsk krisekvote for torsk på 113.000 tonn i 1990 til 400.000 tonn i 1997 og deretter stupbratt ned med lav kvote i flere år.

Vil årets rekorduttak (450.000 tonn norsk kvote) bli etterfulgt av nytt stup?

I alle fall går det hvert år stupbratt opp og stupbratt ned i forbindelse med påsken. I tillegg til markedskrise blir det heller ikke verdens beste forvaltning når et enormt torskekvantum skal fanges og prosesseres i løpet av åtte av årets 52 uker.

Derfor er levendelagring av torsk et av forslagene for å jevne ut sesongen. En annen medisin er overgang til krokredskaper som jukse og line slik Island har lyktes med.

Like populær som paven

Interessen for den saltede og tørkede torsken oppsto i middelalderen. Paven og hans kardinaler påla troende katolikker å spise fisk i stedet for kjøtt. Spesielt gjaldt dette langfredag, men tildels også påskeaften.

I noen tilfeller kan det være snakk om å ikke spise kjøtt i 40, 100 eller 150 dager i året. Dette har rett og slett lagt grunnlaget for den viktige eksporten av saltfisk, klippfisk og tørrfisk fra Norge til katolske land.

– Her i Brasil feires det for tiden argentineren Jorge Bergoglio, historiens første pave fra det søramerikanske kontinent. Samtidig feires bacalaoen fra Norge. Vi er til stede med vårt kampanjemateriell i et stort antall butikker og supermarkeder, og det er ingen overdrivelse å si at både nordmenn og bacalhau da Noruega står høyt i kurs. Vi er like populære som paven, og det er to sider av samme sak. I Brasil konsumeres 35 prosent av bacalaoen til påske, 35 prosent til jul og bare 30 prosent resten av året. Det er høytidsmat som betales godt over prisen for indrefilet utenom kampanjetiden. Konsumet av bacalao i Brasil er radikalt annerledes enn i moderlandet Portugal der man gjerne spiser bakalao minimum hver fredag året igjennom.

Det sier Johnny Håberg, utsending for Norsk Sjømatråd i Brasil.

Gir portugiserne æren

Nofima-forsker Jens Østli har drevet markedsforskning siden 1991, ikke minst knyttet til norsk sjømats hovedprodukter saltfisk og klippfisk.

Han mener det ikke finnes enkle forklaringer på hvordan saltfisk, klippfisk og tørrfisk har festet seg som tradisjonsmat i katolske land. Det er de katolske kirkene i de ulike latinske land som har gitt sine forordninger om hva og hvor ofte de skulle spise fisk og andre råvarer framfor kjøtt.

-Men det er Portugal som er det landet der klippfisk inngår i det daglige kostholdet. Det har nok sammenheng med Portugals sjøfartstradisjoner. Det strides om det var baskere eller portugisere som først oppdaget de store torskebankene ved Newfoundland. Jeg holder en knapp på portugiserne. De lærte seg tidlig å utvinne salt fra sjøvann og fant ut av saltets konserverende virkning på fisk. Salting av fisk er fortsatt i dag en uovertruffen konserveringsmetode der fisken også modnes i smak, sier Østli.

Han viser til at Portugal også var en stor kolonimakt, noe som bidro til at bacalao også har sin utbredelse både i Afrika og i Karibien.

Lokker med klippfisk

– Ikke så lang tid tilbake var saltfisk en så viktig matvare for Portugal at importen var offentlig styrt. I dag er det supermarkedene som står for hovedimporten. Klippfisken er nå så viktig at den blir brukt som billig lokkevare. Det betyr at supermarkedene i blant selger klippfisk med tap. Portugiserne får på sin side råd til å fortsette å spise klippfisk en eller flere dager i uka. Men for Norge er det ingen god situasjon når det hele tiden blir et prispress nedover på torskeproduktene, sier Østli.

Fisk berget landbruket

Vi har spurt Knut Sunnanå om den katolske torsken. Han er programleder for Havforskningsinstituttets forskning og rådgivning i Barentshavet.

-Det var et genialt trekk at geistlige i Sør-Europa påla befolkningen å ikke spise kjøtt i inntil 150 av årets dager. Dette åpnet for et betydelig konsum av fisk. Utenom det religiøse aspektet hadde kirkens menn sannsynligvis også et sideblikk på landbruket. I seinmiddelalderen var jordsmonnet i regionen kraftig utarmet på grunn av for stort kjøttforbruk. På sikt ble dette et håndslag for den viktige norske fiskeeksporten, sier Sunnanå.

Lys og liv på våren

-At torsken og annen fisk gyter til påske har helt sikkert ikke noe med katolisismen å gjøre. På denne tida er lyset tilbake og med det følger liv både i sjøen og på land. Rundt påske vet vi at det skjer mye i havet ved så vel fullmåne som nymåne. Vi har den største forskjellen mellom flo og fjære og ikke minst er åte- og planktonproduksjonen i havet på topp. Med mye mat i havet er det på dette tidspunktet at torskelarvene har størst mulighet til å overleve, sier Sunnanå.

– Kritikere mener torskekvoten burde vært satt lavere både av hensyn til markedet og for ikke å risikere nye nedturer slik man har hatt etter tre kvotetopper siden 1977?

– Hensynet til markedet faller utenfor vårt mandat. Så lenge uttaket ikke blir større enn cirka 25 prosent av den beregnede bestanden ved starten av året, mener vi kvoten er satt på føre-var-nivå. Vi har et svært godt forvaltningssamarbeid med Russland. I praksis er vi kvitt svartfisket fra 1990 og begynnelsen av 2000-tallet. På grunn av mindre is i polområdet har torsken 40 prosent større plass og fødesituasjonen i havet er unik, sier Sunnanå.

Næringa regulerer

Når hverken forskerne eller myndighetene setter bremsene på, blir det næringa som regulerer. Ikke minst skjer det i helligdagene rundt påske.

– En del fiskekjøpere har stoppet kjøpet allerede i god tid før påske. Noen har stengt uka før påske og noen stenger til helga. Det er noen få saltere som kjøper hele påsken, men de aller fleste begrenser kjøpet på en eller annen måte. Flere av de som åpner igjen etter påske har signalisert at de ikke vil salte, men velger å selge fisken fersk og ubearbeidet. I Øst-Lofoten er det en del kjøpere som kommer til å henge fisk etter påske.

Det sier Per Rolandsen ved Norges Råfisklags kontor i Svolvær. Han har fulgt Lofotfisket en over mange år og fastslår at 2013 har vært et annerledes år. Kjøperne har vært reserverte på grunn av markedet og fiskerne er usikre på om de får tatt sine økte kvoter slik at de får kompensert for lave priser.

-Vi får håpe på fortsatt 3-4 ukers fiske i Lofoten etter påskehelga, sier Rolandsen.

 Markedsforskning    Næringsokonomi  

Relatert innhold