Viktigst for folk at det avles mot lakselus

Nyhetssak
Hvilken velferdsegenskap hos oppdrettslaks synes du det er viktigst å ivareta i et kommersielt avlsprogram? I en undersøkelse av matforskningsinstituttet Nofima, Veterinærinstituttet og Handelshøyskolen ved UMB svarer de fleste av oss at laksens evne til å motstå angrep fra lakselus, er det viktigste i arbeidet med å avle fram ”en glad laks”.

Nyhetssak

Hvilken velferdsegenskap hos oppdrettslaks synes du det er viktigst å ivareta i et kommersielt avlsprogram? I en undersøkelse av matforskningsinstituttet Nofima, Veterinærinstituttet og Handelshøyskolen ved UMB svarer de fleste av oss at laksens evne til å motstå angrep fra lakselus, er det viktigste i arbeidet med å avle fram ”en glad laks”.

Hva er oppdrettslaks?

Fra 1971 til 1974 ble laks samlet inn fra 40 norske elver, og disse danner grunnlaget for mye av dagens oppdrettslaks. Oppdrettslaksen har derfor ingen gener som villaksen ikke har.

Etter avl i 9-10 generasjoner, forekommer genvarianter som favoriserer egenskaper som vekst, sen kjønnsmodning og sykdomsmotstand

I undersøkelsen ble norske husstander spurt om hvor mye ekstra årlig skatt de var villige til å betale for å sikre at norsk oppdrettslaks avles for ulike egenskaper som gir bedre velferd for laksen. Spørsmålet var hypotetisk, men svarene ville gi forskerne en pekepinn på hvor viktig nordmenn synes fiskevelferd er, og hvilke egenskaper som er viktigst. I dag avles oppdrettslaks hovedsakelig for økt vekst, filetkvalitet og helse.

De fire egenskapene deltakerne i undersøkelsen kunne velge blant var:
– Evne til å motstå lakselus
– Evne til å unngå smittsomme sykdommer
– Mindre aggresitivitet  for å unngå slitte finner og andre fysiske skader hos fisken
– Færre fisk med misdannelser.

Med avl på en av disse egenskapene, ble de spurte lovet en reduksjon i de negative virkningene av egenskapen, for eksempel færre lakselus på fisken.  Et  landsrepresentativt utvalg på 770 medlemmer av norske husstander  svarte på den internettbaserte undersøkelsen, som ble gjennomført  i slutten av 2010.

Resultatet av undersøkelsen viste at «Evne til å motstå lakselus» skåret høyest;  foran «evne til å unngå smittsomme sykdommer». Alle de spurte var villige til å betale ekstra skatt for å forbedre disse egenskapene genetisk. Kun husstandene som hadde oppdrettsfisk på middagsbordet var villige til også å betale for laksens evne til å unngå å utvikle misdannelser, og mindre aggressivitet.

Hvorfor lakselus?
‒ En mulig forklaring på at folk synes lakselus og smittsomme sykdommer er viktigst, kan være at avl på disse egenskapene vil kunne redusere bruken av medisin i oppdrett samt redusere spredning av lakselus til villlaks;  i tillegg til at det gir økt fiskevelferd, sier Hanne Marie Nielsen, prosjektleder, og avlsforsker i Nofima.

Samtidig hadde lakselus fått mye oppmerksomhet i mediene tidligere på høsten, og det kan ha gjort folk spesielt oppmerksomme på lakselus.
– Viljen til å støtte opp om tiltak mot lakselus, reflekterer trolig også en vilje til å støtte miljøvennlig produksjon. Det er verdt å vurdere hvorvidt ekstra luse-resistente laks kan være en del av miljøtiltakene i grønne konsesjoner, sier Ingrid Olesen, forskningssjef for området avl og genetikk i Nofima.

Etiske verdier uvanlig
Vanligvis regner avlsforskere på hvor mye ekstra fortjeneste oppdretteren får av å inkludere en utvalgt egenskap i et avlsprogram. Men dette er vanskelig når det handler om etiske verdier for å forbedre fiskens velferd. . .
‒ Etiske verdier er ikke prissatt i markedet. Det er derfor vi har spurt folk om betalingsvillighet, for å kunne sette en prislapp på egenskapen slik at den kan brukes til å vektlegge ulike egenskaper i avlsprogram i samsvar med befolkningens vektlegging av dyrevelferd, sier sier Hanne Marie Nielsen

På sikt kan laksen og oppdrettsnæringen tjene på at det blir tatt hensyn til etiske verdier i avlsprogrammene. Det kan gi et bedre omdømme.

Funnene fra undersøkelsen er en del av  prosjektet ”Breedwell” om avl og fiskevelferd. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og ledet av matforskningsinstituttet Nofima. Prosjektet er et samarbeid mellom Nofima,  Handelshøyskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Veterinærinstituttet; samt tre europeiske universitet og avlsselskapet SalmoBreed.

Hvorfor avle på velferd?
I dyrevernloven står det at «Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse». Selv om fiskenes velferd i stor grad bestemmes av hvordan den håndteres i merdene og miljøet rundt, utgjør genene et viktigt grunnlag for velferdsegenskapene  som må ivaretas.

‒ Hvis en kun avler for økt tilvekst kan det bli dårligere velferd for fisken hvis det ikke også avles aktivt for velferdsegenskaper. Samtidig kan det bli noe mindre fremgang for tilvekst hvis det legges mye vekt på velferd, så dette er en avveiing, sier Nielsen.

Så hvor mye ville folk betale?
I gjennomsnitt mente de spurt at  950 kroner per husstand per år,  eller 35 kroner per måltid, var det meste de ville betale for at oppdrettslaksen skulle ha betydelig mindre lus. Betalingsvilligheten var høyest blant husstandene som kjøper oppdrettslaks, og i gjennomsnitt var de villige til å betale kr 1035 per husstand per år i økt skatt for et program som fikk til dette. De spurte fikk velge mellom å betale årlige beløp mellom 100 og 1800 kroner. Beløpsgrensene ble valgt for å sikre at variasjonen i husstandenes maksimale betalingsvillighet ble dekket, og beløpene reflekterer ikke den reelle kostnaden ved å gjennomføre nødvendige tiltak i et avlsprogram.

‒ Spørsmålet om skattlegging er som sagt hypotetisk og er brukt som et verktøy for å tallfeste en etisk verdi for fiskevelferd i forhold til produksjonsegenskaper. Meg bekjent foreligger det ingen planer om skattlegging, og det er neppe et ønske fra den norske befolkningen, avslutter Nielsen.

 Avl og genetikk  

Relatert innhold