Taper verdier på variabel kvalitet

Portugal er det viktigste markedet for norsk saltfisk. Men vi taper verdier på grunn av variabel kvalitet. Dersom norsk saltfisk hadde holdt islandsk standard i 2011, ville eksportverdien vært 120-130 millioner kroner høyere. For fisker ville dette gitt kr. 4,50 mer per kilo.

Kontaktperson
Portrettbilde av Morten Heide
Morten Heide

Forsker
Tlf.: +47 908 49 530
morten.heide@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Edgar Henriksen
Edgar Henriksen

Seniorforsker
Tlf.: +47 905 78 325
edgar.henriksen@nofima.no

Det er Nofima-forskerne Morten Heide og Edgar Henriksen som gir dette eksempelet i en fersk rapport: ”Variabel kvalitet i verdikjeden – hvordan påvirker kvalitet lønnsomhet?”.

I 2011 ble islandskvalitet i Portugal betalt med 1,06 euro mer per kilo enn norsk kvalitet.

Forskerne har intervjuet industriaktører og eksportører i hvitfisknæringen og holdt dette opp mot tidligere arbeid og åpen offentlig statistikk.

Konklusjonen er at til tross for kystnær adgang til en særdeles velforvaltet torskebestand i godt hold, bringes det på land høyst variabel kvalitet.

Dårlig omdømme

Vesentlige deler av råstoffet som leveres er dårlig utblødd og har spalting og slag-/klemskader. Feilene forplanter seg til sluttproduktene og gir seg utslag i dårligere effektivitet og høyere kostnader i produksjonen, mindre utbytte, dårligere betalt produktmiks, mindre fleksibilitet, lavere priser på sluttprodukt, flere reklamasjoner og dårlig omdømme.

Det vises til tidligere undersøkelser som viser at det er redskapene garn og snurrevad som scorer dårligst i forhold til kvalitet.

Det er spesielt store snurrevadfangster som oppfattes som mest problemskapende når det gjelder råstoffkvalitet. Fiskeindustrien selv framhever at det også kan forekomme feil i produksjonen som forringer produktkvaliteten.

Hva gjør islendingene?

– Hva er det islendingene gjør for å få jevnere kvalitet og bedre pris i markedet?

– Dette har vi sett på i en tidligere undersøkelse. I Norge har garnfiske solide tradisjoner. Slik var det også tidligere på Island. Men det skjedde ting knyttet til innføring av omsettelige kvoter på Island som ga vekst i linefisket på bekostning av garnfisket, sier Nofima-forsker Edgar Henriksen.

– De store rederiene kjøpte opp kystkvoter i en slik grad at det kom en motreaksjon. Fra kystflåten ble det argumentert med at krokfanget fisk ga bedre kvalitet. Dermed knyttet myndighetene refordelingen til fangst med krokredskaper. I praksis er disse rettighetene kjøpt opp av små autolinefartøyer som årlig tar ca 35 prosent av torskefangsten, sier Henriksen.

– Bare trål er større med ca 45 prosent, mens garn ligger under 20 prosent. Snurrevad-flåten består av forholdsvis små fartøyer som i hovedsak eies av industribedriftene som gir klar beskjed om kvalitet. Generelt har vi en oppfatning av at både fiskerne og industrien på Island har tatt innover seg at markedet for fisk ikke er på kaikanten, men ute hos kundene i internasjonale supermarkeder, sier han.

Dobbel pris for kvalitet

I markedet for fersk fisk er det normalt halvannen til dobbel pris for torsk av kvalitetene ”blank” og ”skrei” i forhold til prisen på industriråstoff.

Kalkyler fra filetproduksjon viser at kvalitet et stykke på vei utgjør forskjellen mellom lønnsom og ulønnsom produksjon, sier forskerne.

– Kalkyler vi har innhentet viser at forskjellen mellom råstoff uten kvalitetsfeil og et parti med 40 prosent ”rød” filet, kan være så høy som 23 prosent. I tillegg er produksjonskostnadene for råstoff av dårlig kvalitet høyere.

God kommunikasjon

I rapporten gis det eksempler på hvordan enkelte aktører klarer å oppnå en bedre pris i markedet for høy kvalitet. Dette krever god kommunikasjon med fiskerne, markedsforståelse og langsiktighet. For å øke verdien til produkter med høy kvalitet må man utvikle flere markedssegment med høy betalingsvillighet, sikre en god råvarestrøm og ha en kontinuitet som gjør det mulig å være leveringsdyktig over tid.

Offentlig kontroll

Morten Heide og Edgar Henriksen viser til at det er sammensatte årsaker til at en så stor andel av kystflåtens fangster leveres med redusert kvalitet.

Svingninger i gytevandringer og beitevandringer gir i utgangspunktet variasjon i fiskens kvalitet. Det vil derfor i perioder være behov for at fisken håndteres ekstra skånsomt.

– Det er behov for en god dialog mellom fisker og kjøper, og det er åpenbart at enkeltaktører har ansvar for og mulighet til å påvirke kvaliteten i positiv retning. Like fullt har det over lang tid vært landet store kvanta torsk fra kystflåten med åpenbare kvalitetsmangler.

– Det er derfor grunn til å mistenke at et helt næringssegment (kystfiskere og hvitfiskindustri) langt på vei har opptrådt på en måte som gir åpenbare tap av verdier. Det er derfor god grunn til å undersøke om og eventuelt hvordan prissystem, fiskerireguleringer og nedtrapping av offentlig kvalitetskontroll har gitt store tap av inntekter til så vel næringa som til nasjonen.

Rapporten ”Variabel kvalitet i verdikjeden – hvordan påvirker kvalitet lønnsomhet?” inngår i FHFs torskeprogram.

 Næringsøkonomi  

Relatert innhold