Københavnerne utfordrer matpakkekulturen

For fire år siden var matpakkene til barna i grunnskolen i København ganske like norske skolebarns matpakker. I dag er bildet annerledes, 42 av 70 skoler har nå et tilbud om en varm økologisk skolelunsj.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sveinung Grimsby
Sveinung Grimsby

Seniorrådgiver
Tlf.: +47 952 04 118
sveinung.grimsby@nofima.no

Den danske matpakkekulturen ligner veldig mye på den norske, men har nå fått en verdig utfordrer. Den heter København Madhus.

Det finnes en hel del å hente fra danskenes erfaringer. I matforskningsinstituttet Nofima går vi nå i gang med å undersøke muligheter for nyskaping innenfor skolemat også i Norge. Vi vil også studere mulige helseeffekter.

Varm versus kald mat
Den norske matpakkekulturen går tilbake til 1930-tallet, og mange av oss er stolte av denne tradisjonen som vi ser på som typisk norsk. Argumentene for å innføre matpakke på 30-tallet var at «det naturlige mennesket» ikke trengte kokt mat, og datidens helseekspert Carl Shiøtz som var initiativtaker til Oslofrokosten, mente at kald mat var mest naturlig og dermed mer helsefremmende.

Diskusjonen om varm mat er sunnere enn kald mat går også i Danmark i dag, men de fleste enes om at det er lettere å øke andelen grønnsaker i en varm enn i en kald lunsj, og at det er grønnsaker barna spiser for lite av.

Under innføringen av varmlunsj har København Madhus studert andre lands skolelunsj systemer og satt sammen to forskjellige helt nye skolematkonsepter som de kaller MAD-skoler og EAT-skoler. Det er også integrert inn økologiske «skolehaver» der barna lærer å dyrke maten selv.  På skolene forsyner elevene seg selv og spiser lunsjen sammen med lærerne i skolenes nye kantiner, på samme måte som vi har sett på Hundsund skole på Snarøya – Norges eneste varmlunsjskole.

Skoler med eget kjøkken og kantine
Det er syv MAD-skoler. Alle disse har bygget kjøkken og kantine for tre til fem millioner, i tillegg får skolen årlig en halv til en million i subsidiering av matinnkjøpet. 50-90 % av foreldrene på disse skolene betaler mellom kr 10 til kr 20,- per dag, altså kr 200-400,- per måned, for at barna deres skal få lunsj på skolen. Skoler med stor andel elever med innvandrer bakgrunn, som ikke har matpakke kulturen nedarvet på samme måte, betaler kun kr 10,- per dag og disse skolene oppnår 90 % andel MAD- abonnenter.

Skoler der maten blir tilkjørt
Det er 35 EAT-skoler der maten også produseres fra friske råvarer, men på et sentralkjøkken. Derfra kjøres maten ut til skolene dagen etter. Disse skolene har satt opp mottakskjøkken der det gjøres noen enkle grep for å kunne servere tilkjørt mat som om den var laget på stedet. For eksempel kokes det poteter i mottakskjøkkenet. På EAT skoler er det i gjennomsnitt 20 % som abonnerer på den varme skolelunsjen.

Det er totalt 5000 elever som abonnerer på varmlunsj ved Københavnsskolene. Foresatte med flere barn får noe rimeligere abonnement. Som et tiltak for å utjevne sosiale ulikheter er det satt av penger til 2000 gratis abonnement for å kunne dekke opp de som måtte trenge det, men som ikke abonnerer i dag. Det nye her er at helsesøster i samarbeid med skolens ansatte velger ut hvem som får abonnementet gratis, uten at dette blir synlig for andre elever, og uten at de kanskje mindre ressurssterke foreldrene må aktivt gå inn for å søke om dette.

Elevene er med på matlagingen
Skolene i København har i motsetning til hva man ser i for eksempel Sverige og England eget eierskap til skolens kantine og kjøkken. De som er engasjerte i kantinen er ansatte på skolen og det er elevene som lager og forbereder maten, og serverer til medelever og lærere. Menyene preges også av hva det blir undervist i perioden.

Flere fra Nofima lunsjet sammen med elever og lærere på Gasverksvejens barneskole. Her hadde de en uke med både tyrkisk historie og mat. Litt over halvparten av barna abonnerte på skolelunsj mens alle spiste sammen i kantina. Grunnet liten plass i kantina måtte skolen ha tre lunsjperioder.

Den matfaglige ansatte på Klostervængets skole Amalie Ørsted kunne fortelle at hun med 150 abonnenter, kun handlet inn 15 kg kjøtt i uken. Menyene bestod ofte av en dag med suppe, en dag med fisk, en dag med kjøtt samt mye grønnsaker.

Det er mye å lære av måten København Madhus har klart å integrere den nye ordningen inn i skoleverket. Samtidig er det en stor utfordring at bare 20 prosent av elevene «EAT-skolene» har måltidsabonnement. Systemet for å motvirke sosiale ulikheter må også forsterkes. Like fullt er erfaringene fra København nyttige å ta med i betraktningen når vi skal se på hvilke muligheter for nyskaping det finnes innenfor skolemat.

 Mat og helse  

Relatert innhold