Nær, Nyttig, Nydelig

De seneste årene har den nordiske maten fått økt oppmerksomhet. Nordiske kokker gjør rent bord på pallen i Bocuse d’Or og Norden har verdens beste restauranter. Men spørsmålet gjenstår; hva gjør den nye nordiske maten unik?

Kontaktperson
Portrettbilde av Einar Risvik
Einar Risvik

Seniorforsker
Tlf.: +47 913 74 880
einar.risvik@nofima.no

I følge Einar Risvik, leder for arbeidsgruppa i Ny Nordisk Mat og forskningsdirektør i Matforskningsinstituttet Nofima, finner vi svaret på dette spørsmålet ved å se hvordan folk ser på oss utenfra.

– Vel har vi unike råvarer som vi skal være stolte av å jobbe med, men det hevder hvert eneste internasjonalt kjøkken at de har, og prinsippene som er skrevet ned i Ny Nordisk Mat er de samme som for andre stolte matkulturer verden over. Det som er virkelig unikt og som resten av verden misunner er samarbeidet mellom matindustrien, kokkene, forskerne, brukerne, politikerne og virkemiddelapparatet, sier Risvik.

Barna må med!
Barna er en viktig målgruppe for den nye nordiske maten, og blant foredragsholderne på Ny Nordisk Mat-konferansen som nylig gikk av stabelen ved Mathallen i Oslo var det bred enighet om at barna må med i matlagingen for å opparbeide seg en matkultur.

Andreas Viestad fortalte hvordan de jobber for Geitmyra Matkultursenter for barn. At det er barna som lager maten, og at det ikke lages mat til barna. At barna er med og høster fra kjøkkenhagene, lærer hvordan en sau stykkes og sløyer fisk. De får rett og slett lære seg hvor maten kommer fra og å respektere og være stolt av den.

Som deltakere fikk vi se og oppleve hva barn som har besøkt Geitmyra har lært. Det var elever på Ila skole som stod for lunsjen på konferansens andre dag. Den første dagen fikk vi se hvordan tillagingen gikk til.

Et verktøy i kampen mot overvekt
Tall fra FAO (Verdens Matvareorganisasjon) viser at selv om befolkningen i Norden har gått opp i vekt de siste førti årene, er ikke utviklingen like alarmerende som i Middelhavslandene, der mange stort sett har forlatt den tradisjonelle Middelhavsdietten.

Den viktigste utfordringen i dag er at grønnsaksinntaket må økes, og nettopp grønnsaker er en viktig del av den nordiske dietten.

Forskningsprosjektet OPUS ved Københavns Universitet har utviklet en diett de kaller den nye nordiske hverdagsmaten som er basert på sunne nordiske (danske) råvarer. Deretter har de undersøkt helsepotensialet ved dietten og i hvilken grad forbrukerne aksepterer den.

Resultatene så langt viser at den nye dietten blir godt likt blant dem som prøver den, at overvektige deltakere går noe ned i vekt og at både blodtrykket og andre viktig funksjoner utvikler seg i gunstig retning. Dessuten er folk positive til prinsippene i den nye nordiske hverdagsmaten. De liker at produksjonen skal være bærekraftig og at maten skal være naturlig og sunn.

Den store utfordring er dog å få folk til å velge denne maten i hverdagen. De største innvendingene mot dietten er at folk forventer at maten blir dyrere, at matvarene er vanskelig å få tak i og at den tar lang tid å lage. En annen innvending er at den først og fremst henvender seg til høyt utdannende som bor i større byer. Dessuten var det flere som opplever at de blir diktert hva de skal spise, og det faller i dårlig jord.

Neste steg – sørge for at maten blir spist
OPUS og SysDiet er bare to eksempler på studiene som er gjennomført for å studere helseeffektene av de nordiske råvarene. Nå er tiden inne for å ta nye steg. Den nordiske maten må karakteriseres med hensyn til innholdsstoffer og kvaliteter, den skal være velsmakende og ha en effekt på helsen. Dette vil gi konkurransefordeler, og å få forbrukerne til å foretrekke den nordiske maten vil gi store samfunnsmessige helsegevinster.

–Nå må vi starte på dette arbeidet. Et fortsatt tett samarbeid mellom forskerne, kokkene, industrien, brukerne, politikerne og virkemiddelapparatet der viktige forhold som forbrukeraksept, mat- og helsedokumentasjon står i sentrum vil gi oss mange nye muligheter, avslutter Risvik.

Relatert innhold