Karbohydrater – jo hvitere, desto syndigere

Karbohydrater har vært ute i hardt vær de siste årene. Nå ser det dog ut til at ekstreme lavkarbo-dietter er på retur. Brødet er ikke lenger like bannlyst. Bildet har blitt mer nyansert. Bevisstheten rundt karbohydrater har økt.

Kontaktperson
Portrettbilde av Cathrine Finne Kure
Cathrine Finne Kure

EU-koordinator/senior prosjektleder
Tlf.: +47 480 09 633
cathrine.finne.kure@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Svein Halvor Knutsen
Svein Halvor Knutsen

Seniorforsker
Tlf.: +47 482 99 594
svein.knutsen@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Ida Synnøve Bårvåg Grini

Folk er mer bevisste på forskjellene mellom ulike karbohydrater, og mer interessert i de ulike karbohydratgruppenes effekter. Fullkorn og fiber blir synonymt med sunnhet, mens sukker og hvit mel forblir på syndelisten.

Spørsmålet er om sukkererstatninger blir løsningen. Det ser i så fall ut til at de må være naturlige, for skepsisen mot kunstige søtningsstoffer har økt. Dette har i sin tur ført til kraftig vekst i bruken av Stevia i matvarer. Stevia ble godkjent i Norge 18. juni i år, og nå forventes en sterk økning av bruken også her til lands. Men det trengs flere inntaksberegninger etterhvert som bruken av Stevia øker.

Enkelte grupper i befolkningen kan få i seg for mye Stevia enn hva som er anbefalt daglig inntak (ADI).  Først og fremst fordi brus og drikkevarer er den største kilden til Stevia, og Norge ligger på verdenstoppen i forbruk av brus og drikkevarer.

Den store Karbohydratdagen hos matforskningsinstituttet Nofima ga et innblikk i blant annet hva vi spiser oghva matprodusenter kan gjøre for folkehelsa.

85 prosent spiser for lite grønnsaker
̶ Vi vet nå at av kaloriene nordmenn får i seg kommer i gjennomsnitt 43-44 prosent fra karbohydrater. Av disse er 7 prosent tilsatt sukker, forteller Lena Frost Andersen.
Hun er professor ved UiO og leder for Norkostundersøkelsen, der tallene er hentet fra. 

̶ Kun 15 prosent får i seg nok grønnsaker og heller ikke fiberinntaket er så høyt som kostholdsrådene anbefaler. Dessuten spiser vi for mye mettet fett, men de som er opptatt av kostholdet spiser sunnere; mindre sukker og mer fiber, fortsetter Lene Frost Andersen.

Matprodusentenes muligheter og ansvar
Et for høyt glukosenivå forstyrrer blodsukkerreguleringen og er skadelig. Marianne Hauge Lunde samarbeidet med Idun i sitt doktorgradsarbeid, der hun undersøkte hvilken effekt fiber har på glukoseinnholdet. Samarbeidet førte til stor respekt for deres ønske om å produsere sunnere mat.  

̶ Matprodusenter kan gjøre mye for folkehelsa. Her ligger både ansvar og mange muligheter. I mine studier har det handlet om å sørge for det ikke kommer for mye glukose inn i blodet, sier Marianne Hauge Lunde. Hun så blant annet at brød med tilsatt fiber både holdt glukoseinnholdet lavere og ga en lengre metthetsfølelse enn brød med tre «grovhetskaker» på Brødskalaen.

De positive helseeffektene av fiber er mange og veldokumenterte. Antallet matvarer med tilsatt fiber viser da også en solid økning, og flere forskningsprosjekter er satt i gang.
̶ For EU-prosjektet FibeBiotics er målet å utvikle ingredienser for funksjonell mat og drikke, basert på polysakkarider som betaglukan, fortalte seniorforsker Svein Knutsen i Nofima. Han leder den delen av prosjektet som definerer og analyserer de ulike fiberingrediensene, og undersøker hvordan disse eventuelt endres under prosessering samt under fordøyelse og nedbrytning i tarmkanalen.

Stor interesse for forskning på fiber også i Norge
Norske bedrifter er også interessert i å sette i gang nasjonale fiberforskningsprosjekt, for eksempel har medlemmene i NTP Food for Life sendt inn en søknad om et forskningsprosjekt på fiber der målet er å få økt kunnskap om fibers innvirkning på kvaliteten av maten og hvordan det påvirker helsa.

Den store Karbohydratdagen ble arrangert av Nofima i samarbeid med NHO Mat og Drikke og den nasjonale teknologiplattformen; NTP Food for Life.

 Mat og helse    Råvare og prosess  

Relatert innhold