Sjømatstøvsuger utkonkurrerer dykkere

Flere forsøk viser at miniubåten Seabed Harvester utkonkurrerer dykkere når det gjelder å fange kråkeboller - et av verdens best betalte sjømatprodukter.

Kontaktperson
Portrettbilde av Philip John James
Philip John James

Seniorforsker
Tlf.: +47 481 68 263
philip.james@nofima.no

Flere selskaper har forsøkt å etablere kommersiell fangst av kråkeboller langs norskekysten. I dag er det bare et par selskaper som holder på, men den høye kiloprisen gjør at det er stor interesse for produktet.

En av de største flaskehalsene for utvikling av en bærekraftig kråkebollenæring er en pålitelig og økonomisk forsvarlig fangstmetode.

Tradisjonelt har kråkeboller blitt fanget av dykkere. Men de ekstreme forholdene i Nord-Norge, med kalde temperaturer om vinteren, begrenset lys og sterk vind, gjør at det er vanskelig å dykke etter kråkeboller om vinteren. Og markedene etterspør jevne leveranser, man kan ikke bare levere kråkeboller i enkelte perioder av året.

 

Testet i minus 40

Tidligere har miniubåten blitt testet under gode forhold om sommeren. I vinter har forskere fra matforskningsinstituttet Nofima også testet den i mørketiden, når været er som verst.

Forsøkene fant sted i januar i Båtsfjord i Finnmark. Kraftig vind gjorde at den effektive temperaturen var nede i -40 grader. Dette er for kaldt for dykkere, men miniubåten kunne operere som normalt.

Etter fire dager hadde miniubåten fanget til sammen 1,88 tonn, hvorav 35 prosent var kråkeboller av høy eksportkvalitet. Hele 52 prosent av fangsten var av så god kvalitet at den kunne blitt solgt. Gjennomsnittlig daglig fangst med miniubåten var 146 kilo. Det er høyere enn det som tidligere er fanget med dykkere, rundt 91 kilo per dag.

– Dette viser at SeabedHarvester trolig er den mest effektive fangstmetoden for kråkeboller under krevende vinterforhold i Nord-Norge. Det er flere forhold som gjør den mer effektiv enn dykkere. Den kan brukes om vinteren, under dårlige værforhold, på større dyp og kråkebollene er av like god kvalitet som ved bruk av dykkere, sier forsker Philip James i Nofima.

Miniubåten kan også brukes til å undersøke bunnforhold og bestanden i større områder.

-For å få et mest mulig effektivt fiske, er det viktig å kartlegge kråkebollebestanden i området i forkant av fangsten, sier James.

Langsiktighet

Estimater viser at det kan være opp til 80 milliarder individuelle kråkeboller langs norskekysten, som utgjør 56.000 tonn. Markedsverdien av alle kråkebollene er beregnet til 6,2 milliarder kroner.

– Vi har aldri fanget mere kråkeboller enn under testen av miniubåten. I Båtsfjord hvor vi opererer, er dykking veldig uforutsigbart. 200 dager i året er været for ekstremt til å bruke dykkere. Miniubåten kan ikke operere 50 dager i året, så den vil gi oss 150 ekstra fangstdager. Men for å få finansiering til en slik miniubåt, må det gjennomføres en mer langsiktig test over flere måneder for å få bekreftet potensialet, sier daglig leder Mattis A. Tangeraas i Norwegian Sea Urchin AS i Båtsfjord.

Morskip

Flere ting gjenstår før miniubåten kan brukes optimalt. Blant annet må morskipet være bedre tilpasset miniubåten.

-Under testingen ble det brukt en vanlig båt, som ikke var helt ideell til formålet. Blant annet måtte vi bruke mye tid til å manøvrere båten og posisjonere ankrene, da ble det mindre tid tilgjengelig til å fange kråkeboller. Dermed er fangsttallene konservative. Med et bedre tilpasset morskip, kan fangsttallene øke, sier James.

Forskerne ser også på ulike måter å øke andelen av fangsten som kan brukes. Blant annet ved å utnytte restråstoffet på en bedre måte. De vil også forsøke å fange flere arter med miniubåten.

Miniubåten er utviklet av Are Hofstad i selskapet 7S-Technology AS.

– Vi startet med fangst av kråkeboller, men målet er å bruke miniubåten til å fange flere arter, blant annet kamskjell og andre skalldyrarter. Miniubåten er veldig skånsom mot havbunnen, noe som gjør at den egner seg godt til å fange flere arter. Vi regner også med en betydelig forbedring i fangstraten når operatørene får mer erfaring, sier Are Hofstad i 7s-Technology AS.

Forskningen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og utføres i samarbeid med Norway Sea Urchin AS og 7S-Technology AS.

 Fangstbasert akvakultur    Produksjonsbiologi  

Les mer om:

Relatert innhold