Foto av flere torsker
Foto: Frank Gregersen/Nofima

Lovende resultater fra automatisk avliving og bløgging

Effektiv maskinell bløgging av store fangster er viktigste enkeltfaktor for å øke kvalitet og verdi i norske trål- og snurrevadfangster. Forsøk med å teste australsk slakteteknologi, som i dag benyttes i norsk lakseoppdrett, på fiskefartøy viser svært lovende resultater i forsøk utført av Nofima i 2011 og 2012.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjørn-Steinar Sæther

Dramatiske forbedringer

Fisken bør bløgges så raskt som mulig og helst umiddelbart etter fangst, men for trålere og snurrevadfartøy er dette vanskelig. Resultater fra en rekke prosjekter viser at mer enn 90 % av disse fangstene kan holdes i live i tanker om bord.

Å holde fisken levende om bord noen timer etter fangst gir dramatiske forbedringer i kvalitet, særlig i form av bedre utblødning og en hvitere filet. Men etter lengre tid i levendefisktankene, f.eks. over natten, har fisken kommet seg (restituert) og er da svært vanskelig og tung å avlive og bløgge. For å utnytte kvalitetspotensialet er det nødvendig at fisken blir avlivet og bløgget automatisk.

Maskin avliver og bløgger i en operasjon

Nofima har gjennom et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) testet slakteteknologi for laks om bord i store kystfartøy. Det er slag og bløggeteknologien til australske Seafood Innovations som nå utprøves ved bruk av maskinen SI-7, Combo, som avliver og bløgger i en operasjon.

Det er gjennomført tre forsøk på ulike fartøy. I første forsøk ble maskinens effektivitet målt om bord på M/K Kildin fra Båtsfjord. Maskinene ble plassert direkte på mottaksbingen, noe som ga dårlige arbeidsforhold. Til tross for dette ble mer enn 30 torsk per maskin bløgget i minuttet. Dette tilsvarer mellom 10 og 12 tonn bløgget og avlivet per time.

Maskinens evne til å avlive torsken ble også dokumentert gjennom å se på blødningene i torskens hjerne. Forskerne konstaterte da at torsken døde umiddelbart. De australske maskinene er imidlertid konstruert for slakting av laks og det var vanskelig å få til god og jevn bløgging på torsk.

Justering ga gode resultater

Til forsøkene om bord på M/K Bernt Oskar i 2012 ble det derfor foretatt justeringer av kniv, og laget nytt «inngangsparti» til maskinen tilpasset torskens hodefasong.

Tidligere forsøk har vist at ettsnittsmetoden gir like god utblødning som tradisjonelle metoder, som strupekutt eller gjellekutt.

‒ I det siste forsøket så vi at maskinen traff presist på både stor og liten torsk, forteller prosjektleder og seniorforsker Kjell Ø. Midling.

Denne maskinen vil derfor kunne implementeres i fangstbehandlingen om bord på snurrevadfarøy og trålere, og gjøre fagstbehandlingen mer effektiv og sikrere konkluderer Midling, som planlegger nye bløggeforsøk i løpet av høsten og vinteren.

 Fangstbasert akvakultur    Sjømatindustri  

Relatert innhold