Nyttige biprodukter fra kongekrabbe

Haler fra kongekrabbe blir lite benyttet, men det har vist seg at kokte rensede krabbehaler smaker godt og kan være et velegnet produkt for bl.a. restauranter. Ved Nofima i Tromsø er det produsert krabbemel av skall, bukdeler og innmat som viste seg å være svært godt egnet som næringsmiddel i startfôr til hummer. Videre ga tilsettingen av dette krabbemelet i fôr til laks vekstøkning.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sten Ivar Siikavuopio
Sten Ivar Siikavuopio

Seniorforsker
Tlf.: +47 976 98 241
sten.siikavuopio@nofima.no

Årlig fangst av kongekrabbe i Finnmark har økt fra 50 tonn i 2004 til 1.906 tonn i 2011. I 2011 ble det eksportert ca. 5 % levende krabbe til markedet. De resterende 95 % blir prosessert ved mottaksanlegg i Finnmark og solgt fryst. Restråstoffet utgjør ca. 32 %, ~ 700 tonn som skal håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. Fravær av mottaksstasjoner for videre håndtering av dette medfører at det gis tillatelse til deponering – til lands eller til sjøs. Bedrifter påføres derfor logistikk- og håndteringskostnader til nedfrysing og/eller frakt. Ikke ulikt situasjonen for rekenæringen for 25-30 år siden.

ingressimage_kongekrabbemel_016

Knuse rester fra kongekrabbe.

Hovedmålet med dette prosjektet, som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), var å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å etablere næringsvirksomhet basert på biprodukter fra kongekrabbe. Det ble derfor sett på nye produksjonslinjer for krabbemel, og alternativ anvendelse av krabbemel og restråstoff.

Krabbemel

I prosjektperioden ble det utviklet en enkel og funksjonell produksjonslinje for produksjon av krabbemel basert på restråstoff fra krabbenæringa. Nivået av kitin i restråstoff fra kongekrabber er høyt og kan være en egnet kilde for produksjon av kitin. Det ble også gjennomført en aminosyre- og tungmetallanalyse av kongekrabbemelet.

– Aminosyren i krabbemelet var spennende med tanke på bruk i spesialfôr til skalldyr og som attraktantkilde i fôr til fisk. Analyser av tungmetaller viste ingen begrensninger i bruk av krabbemel som fôringrediens, forteller prosjektleder Even Stenberg.

På bakgrunn av disse resultatene ble det utviklet to nye tørrfôr; et startfôr til hummer og et tørrfôr til laks beregnet på sjøvannsfasen. Krabbemelet viste seg å være svært godt egnet som næringsmiddel i startfôr til hummer, og ga høy overlevelse og gode vekstresultater. Videre ga 2 % tilsettingen av krabbemel i fôr til laks signifikant bedre vekst enn uten.

Krabbehaler og -gjeller

Vekten på krabbehaler og gjeller utgjør hver for seg ca. 3 % av krabbens vekt. I 2011 utgjorde haler og gjeller til sammen ca. 110 tonn restråstoff.

Haler til restaurantmarkedet?

Muskelen i gangbeina er hovedproduktet fra produksjon av kongekrabbe i dag. Det ble gjennomført en sensorisk vurdering av krabbehaler sammenlignet med muskel i gangbein. Muskel fra krabbehaler har mindre intensitet av skalldyrsmak, søtsmak og saltsmak sammenliknet med muskel fra gangbein. Oppsummert blir muskel fra halene beskrevet med lavere intensitet i smak, og hard og seig å tygge på sammenliknet med muskel fra gangbein. Rensing av krabbehaler som er frosset først, for så å bli kokt vil ta lang tid sammenliknet med rensing av ferske kokte haler, og er neppe bedriftsøkonomisk forsvarlig. En strategi for næringa kan være å selge kokte rensede haler, som ingrediens til industrien eller restaurantmarkedet. For eksport er sannsynligvis frosne, ubearbeidede krabbehaler det enkleste produktet å selge.

Gjeller til fiskesaus – ikke nødvendigvis god butikk

Selv om fiskegjeller er et ettertraktet råstoff for framstilling av fiskesaus, er det usikkert om kongekrabbegjeller er like velegnet. Gjellenes proteininnhold er lavt, og dette medfører også lavt proteininnhold i sausen. Dessuten var sausutbyttet også relativt lavt. Utbyttet kan imidlertid forbedres ved videre optimalisering av fermenteringsprosessen.

Ytterligere informasjon om metoder, analyser og resultater finnes i rapport 5/2012 ”Biprodukter fra kongekrabbe (Paralithodes Camtschaticus).

 Fangstbasert akvakultur    Marin bioteknologi  

Relatert innhold