Fra kunnskapsbehov til ny innsikt i matindustrien

Nyhetssak Matindustrien legger forskningsinnsatsen inn der bedriftene har felles behov for kunnskap som kan bidra til å øke deres fremtidige konkurransekraft. Forskning på områder som mat og helse, produktkvalitet og innovasjon samt mat, måltid og forbrukeradferd står sentralt.

Kontaktperson
Portrettbilde av Cathrine Finne Kure
Cathrine Finne Kure

EU-koordinator/senior prosjektleder
Tlf.: +47 480 09 633
cathrine.finne.kure@nofima.no

Nyhetssak

Matindustrien legger forskningsinnsatsen inn der bedriftene har felles behov for kunnskap som kan bidra til å øke deres fremtidige konkurransekraft. Forskning på områder som mat og helse, produktkvalitet og innovasjon samt mat, måltid og forbrukeradferd står sentralt.

På dialogmøtet for matindustriens nasjonale teknologiplattform – NTP Food for life, ble bransjens felles kunnskapsbehov og forskningsprioritering kartlagt. Nå skal bedriftene samarbeide om disse.

Satsing på forskning og innovasjon for konkurransekraftens skyld
–Det er viktig at vi setter bedriftenes konkurransekraft i førersetet, sier Roald Gulbrandsen, direktør i NHO Mat og drikke.

Han legger til at bransjen går krevende tider i møte, og at mange av utfordringene matindustrien opplever, henger sammen med de store samfunnsmessige utfordringene.
–Men samtidig som kravene øker, spesielt til helse og miljø, går bransjens lønnsomhet ned, sier Gulbrandsen.

Han får støtte av Johanne Brendehaug, forskningsdirektør i Tine og leder for den gruppa som har arbeidet med Forskningsagenda og prioriteringer i NTPen. Hun legger til at de NTP-initierte forskningsprosjektene, om utfordringer knyttet til salt og bruk av høytrykksteknologi, har blitt innvilget. Disse prosjektene ble diskutert og prioritert på fjorårets dialogmøte, hvilket viser at det lønner seg å samarbeide om forskningssatsingene.

–På dialogmøtet ønsket vi å vektlegge hvorfor forskning og samarbeid er viktig for framtidig konkurransekraft, sier Brendehaug. – Vi diskuterte og kartla også hva som skal være næringsmiddelindustriens viktigste FoU-prioriteringer for 2012 og 2013.

Ellers på programmet sto informasjon om hvilke muligheter som finnes for finansiering av næringsrettet forskning, samtidig som bedriftene i NTPen jobber fram utvalgte forskningsutfordringer som kan bli tema for nye felles forskningsprosjekt.

Hvorfor forskning?
Nina Heiberg, forskning- og utviklingssjef i Gartnerhallen delte sine erfaringer med deltakelse i forskningsprosjekter.

Gartnerhallen jobber kun med norske produkter, og produsentene er med for å få sikker markedsadgang. Den viktigste konkurrenten i dag er importen.

­–Det synkende importvernet for frukt og grønnsaker er en stor utfordring. Dette fører til at kvalitetskravene til norske varer øker. De skal dessuten være lettvint å bruke. I tillegg er det viktig med økt verdiskaping. I 2010 opplevde Gartnerhallen en volumnedgang på syv prosent, og samtidig en verdiøkning på tre prosent. For å oppnå verdiøkning har forskning og innovasjon vært avgjørende, forteller Nina Heiberg.

Styrket konkurranse, og dermed en bedre markedsposisjon, er målet med forskning og innovasjon for Gartnerhallens vedkommende.
–Arbeidskraften i Norge er veldig dyr, så vi trenger å øke effektiviteten i produksjonen. Deltakelse i forskningsprosjekter gir oss tilgang til mye kompetanse for lite midler. Vi har ingen større egen forskning, sier Heiberg.

Gartnerhallen har samarbeidsavtaler med Bioforsk og Nofima, og er med i flere typer forskningsprosjekt, også i EU. –EU-prosjekt er spennende, men krevende byråkratisk, sier Heiberg. I tillegg til ekstern forskning har de noen egne utviklingsprosjekter.

Slår et slag for studieturer
–En annen måte å skaffe seg kompetanse som er viktig for innovasjon er studieturer. Slike godt planlagte turer egner seg spesielt godt i starten av et prosjektsamarbeid. Det gir en felles kunnskaps- og forståelsesbase, påpeker Heiberg.

Når hun skal trekke frem konkrete forskningsinnovasjoner, viser hun til verdiskaping som har skjedd gjennom å differensiere potettilbudet samt hvordan forskning på produksjonsmetoder, nye sorter og systematisk jobbing i hele verdikjeden med bringebær til konsum har gitt et nytt produkt i markedet. Bringebærproduktet har hatt en vekst fra 0 til 600 tonn på 10 år. Nå har Gartnerhallen akkurat avsluttet et prosjekt på lagring av epler. Resultatet er økt kvaliteten på norske epler ved å bedre lagringsforholdene på norske fruktlagre.

–Nå ønsker vi å se mer på hvordan vi kan bedre produksjonen, og da er det spesielt viktig med fokus på plantefysiologi. Det er slik kompetanse som har muliggjort den formidable veksten i bringebærsalget til konsum, sier Heiberg

Finansieringsmuligheter
Bedriftene trenger risikoavlastning i sitt arbeid med forskning. På dialogmøtet orienterte representanter fra Norges forskningsråd, Statens landbruksforvaltning (administrerer Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)) og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) om sine og EUs ordninger.

Alle representantene henviser til de respektive nettsidene for å finne detaljert informasjon, både om ordningene generelt, frister og program-/handlingsplaner.

Knut Maroni, Adm. direktør for NHO Mat og drikke og styremedlem i FFL, påpeker at for næringslivet er forskning og innovasjon en forutsetning for å overleve i fremtiden.

–FoU blir stadig viktigere og jeg ser en økende interesse. Flere bedrifter ser betydningen av å være med på å bygge opp kompetanse. Men det er mange som opplever finansieringsordningene såpass kompliserte at de heller finansierer forskning på egen kjøl. Derfor er det viktig med slike orienteringer vi har fått her i dag, sier Maroni.

Å sørge for kommunikasjon mellom forskningsmiljøene, virkemiddelapparatet og bedriftene ser han som en viktig rolle for NTPen. –Selvfølgelig i kombinasjon med det å jobbe sammen i nettverk som prioriterer forskningssatsninger, samt skrive skisser og søknader. Forhåpentligvis blir søknadene innvilget, slik at nye forskningsprosjekter settes i gang. Prosjektene i sin tur ender i for eksempel nye eller forbedrede produkter eller mer effektiv produksjon. Alt i hensikt å øke verdiskapingen.

Mange felles kunnskapsbehov
–Det kom opp mange ideer til prosjekter på felles kunnskapsbehov, forteller Cathrine Finne Kure, senior prosjektleder i Nofima og koordinator for NTP plattformen. Noen av ideene var flere av bedriftene opptatt av. Enkelte av disse igjen vil nå videreutvikles for å kunne få fram en prosjektsøknad og forhåpentligvis få innvilget finansiering til forskningsprosjekter.

Råvarer og råvarebehandling, merverdi i norske råvarer og naturlig sunne komponenter i norske råvarer var blant ideene som kom fram på dialogmøtet.

Finne Kure forteller videre at NTPen formidler medlemmenes prioriteringer til departementer og virkemiddelapparat, og deltar på vegne av medlemmene i arbeidsseminarer for å synliggjøre hva som er NTP medlemmenes prioriterte temaer.

Relatert innhold